Morten Berre-uka fortsetter. Vålerenga skal snart ha besøk av grønn-gule drakter og snart er vintern helt over oss.
Med mindre landslagssjef Per-Mathias Høgmo tar ut Morten Berre til landskampene mot Ungarn så spiller han nok sin siste hjemmekamp på Ullevaal stadion søndag 1. november. Det er vemodig. Morten Berre er en fin fyr. Morten Berre er en sånn fyr vi gjerne skulle hatt i klubben i evig tid. Sammen med Freddy, Kong Henning Hovi og en håndfull andre.
Berre har vært i klubben i over ti år. Han er en del av en utdøende rase toppfotballspillere som viser lojalitet og evne til å holde et jevnt høyt nivå gjennom flerfoldige sesonger. Det er ikke så mange av de lenger. De holder en stund, men så faller de fra. Fem år, kanskje syv år toppen. Syv sesonger i en klubb er lenge nok, men for å holde hele elleve sesonger så skal du være laget av et spesielt materiale.
Når fløyta går etter 90 minutter pluss tillegg på søndag 1. november så er det over og ut på Ullevaal stadion. Ingen siste dans, ingen siste drink. Så er det en uke til så er det helt over i den kongeblå drakta. I alle fall på toppnivå. Han åpner for å fortsette karrieren i VIF2, men Vallhall er ikke akkurat det samme som en høstmørk Ullevaal stadion.
Vi kommer til å savne deg, Berre!
Garasjerock
I morgen kveld tar Vålerenga hockey imot Manglerud-Star. MS tar antageligvis bare en t-banetur ned til Ensjø og går derfra. Det er jo billigst. Det blir fort en hard batalje. En hel haug med tidligere Vålerenga-spillere skal spille mot nåværende Vålerenga-spillere. Vi håper på tre poeng, men det blir uansett ikke lett.
Vintern kommer
Nå blir det mørkere. Derfor gleder vi oss til flomlyset i hoppbakkene. Der skal forhåpentligvis Fokker’n hoppe Vålerenga til gull. Det er noe vi gleder oss til.
Vålerenga i dag
Kjell Grønningen leder oss med stø hånd gjennom to runder med sportsquiz på Bohemen. Også er det noe ball etterpå.