Må vi bite i det sure eplet eller blir dette C-vitaminbomba som lover medaljekamp og vel så det denne sesongen? Det er duket for årets første ekte bånnoppgjør.
Det ble spilt to gode fotballkamper i seriestarten. Odd-Rosenborg tok kaka, Vålerenga-Viking sto for det nest beste, de også milelangt foran røkla. Stabæk og Aalesund virket ivrigst på å forsvinne fra Tippeligaen fort som faen, mens Sogndal sutra om rask retur til OBOS-liga og passe motstand – Mor jeg vil tilbake!
Etter 0-2 tap i antifotballens høyborg på Aspmyra skrev Sogn Avis:
– Eg trur Eirik Bakke sine menn hadde vunne denne type kamp viss den blei spelt på nivået under.
Vi tar hintet. Palmesøndag rekker Vålerenga ut en hjelpende hånd og styrer Sogndal mot OBOS og en bedre hverdag neste år.
Kampbildet
Vålerenga er invitert til tidlig epleslang lenge før blomstringstida, men frukttrærne står tett på Campusen, fruktelig tett. Elleve sogndalsspillere med bevegelighet som gamle epletrær står rotfast i boksen. En levende hekk krokføtter blanda med planløs mæling av ball retning ozonlaget, men dessverre også et og annet lykketreff som ender i vellykka kontring mens hele Vålerenga ligger høyt og driver på med det de absolutt ikke kan: spill mot etablert forsvar. Skal dette bli en firestjerners middag må Reka bla fram noe annet enn kjøpemajones og noen må hviske Ghayas noen ord i øra om at dribling bare er gøy når det lykkes. Og til resten av gutta: Den eneste boksåpner’n som virker er bevegelighet.
Annenhver gang vi møtes
Som vi skrev i referatet fra Campusen etter Sogndal-VIF 2014:
Sogndal og Vålerenga har vunnet annenhver gang i saftbygda de tre siste sesongene eplekokerne har plaga tippeligaen.
Dette kan ikke bety annet enn vålerengaseier søndag, skal vi ha våre ord i behold, og det skal vi jo. Men vi frykter reprise av det som skjedde sist gang da vi tapte 0-2:
Vålerenga eide det som var av banespill, men kom ikke til en eneste sjanse. Dem var det Sogndal som tok seg av, men mer enn to-tre kan det ikke ha vært, og å kalle det sjanser er vel å overdrive. Gutta gikk til pause for å diskutere ferieplaner.
Vår siste seier i Sogndal kom i oktober 2013. Vårt første tap i august 1989. Vi lar statistikken være med det. Glem triste tap og sure seire. Det er poengdelingene vi husker. Særlig de for 16 år siden.:
Bortemålsregelen
Regelen som har terrorisert fotballverden og ødelagt fotballkamper siden 1965, hjemsøkte ikke Vålerenga før år 2000; nedrykkstruete VIF mot opprykkskandidat Sogndal i to kvalifiseringskamper. Remis i første (1-1), patt i andre (2-2). Med andre ord sjakk matt i stedet for ekstraomganger på Ullevaal, alt på grunn av den usportslige og fotballfiendtlige skrivebordsparagrafen spesialsnekra for TV-selskapene.
Regelen gjelds heldigvis bare i cupspill, men Vålerenga bør ha sine egne bortemålsregler i seriekamper generelt, og mot Sogndal anno 2016 spesielt:
§1 Vi skal skåre borte
§2 Vi skal skåre mer enn hjemmelaget
Så jævlig enkelt
Ut på tur uten en eneste grunn til å være sur
Klansbussen kjører fra Bohemen palmesøndag klokka 07.15 for kr. 500 pr snute. Bussbilletter i Sjappa. Kampbilletter på stadion. Klokka halv tre palmetorsdag melder Sjappa om 34 solgte bussbilletter i 42-seter’n. Med andre ord: Få ut fingern!
En kommentar til «Fosshaugadn Camping»