Med Stian tok VPN et avgjørende steg, kanskje det skrittet som gjør at VPN fortsatt finnes. Stian er på ingen måte den som har skrevet dagboka lengst i VPNs historie, men minnene om dagbøkene hans lever fortsatt, og det er ikke til forkleinelse for dagens dagbokskribenter. Med Stian ble VPNs varemerke nr 1 innført – her forteller han sin historie, en vesentlig del av VPNs 10-årige historie. Ser du ham på festen i morgen, ki han en klem, eller kanskje bedre, kjøp en øl til ham.
Stian Reklev skal ikke ha hovedæren for at Vålerenga på Nett ble en realitet, men det spørs om det hadde blitt noe særlig av VPN hvis det ikke var for en epost han sendte til en ukjent person i april 1996.
Reklev har vært sportsjournalist, skribent for Nytt på Nytt (ja, det påstås at han er morsom), redaktør på VPN og han er nå redaktør i Point Carbon. Ikke hørt om selskapet? Slikt finner du hvis du googler han:
“The market is growing quickly,” said Stian Reklev of Point Carbon, a Norwegian-based company. Point Carbon is the leading provider of independent analysis, forecasting, market intelligence and news for the power, gas and carbon emissions markets.
Dette skriver han om hans første kontakt med Vålerenga på Nett:
– Det var tidlig i april 1996, bare et par uker etter at han startet. Tror jeg etterlyste nyheter, en slags oppsummering av hva avisene skrev om Vålerenga den dagen/uka (inspirert av den Arsenal-siden, Arseweb, som hadde en slik greie.) Så det var det jeg begynte med. Bjørnar kalte det «Stian Reklevs Vålerenga Dagbok» for at jeg skulle føle meg forpliktet til å holde på, tror jeg. Det tok faktisk noen måneder fra jeg begynte å maile ham ting som han la ut til jeg møtte ham for første gang.
– Hvorfor begynte du?
Jeg fant siden på nett en kveld og sendte en mail til han som drev den (Bjørnar) med noen tips om hvordan han kunne gjøre den enda bedre. Han mailet meg tilbake og ba meg gjøre det selv.
– Hvordan var ditt forhold til Vålerenga da du begynte i VPN?
– Jeg hadde fulgt med litt i et par sesonger, men var ikke rabiat supporter som reiste rundt overalt med klubben. Jeg kjente ingen andre som holdt med Vålerenga før VPN.
– Har det noen gang vært vanskelig å få spillere, ledere, trenere i tale?
– Jeg sluttet i VPN i 2000. I de åra jeg skrev hadde jo klubben en ledelse som er blitt beskyldt for å plapre i vei i hytt og pine til alle, og selv om det kanskje ikke var helt sant fikk vi som regel veldig god informasjon fra klubben på den tida. Det var kanskje en episode eller to med noen furtne spillere, men stort sett var alle veldig hjelpsomme.
– Har du noen gang opplevd at klubb eller andre har villet påvirke/redigere VPN?
– Ja, stort sett alle jeg pratet med mens jeg skrev for VPN… Klubben var naturligvis opptatt av at vi skulle være positive. Men det dreide seg om den generelle linja vår. Når det gjaldt enkeltsaker var det mer snakk om å få litt kjeft i etterkant, og da var det jo allerede for seint.
– Hvor mye tid brukte du på VPN i begynnelsen?
– Jeg brukte vel mellom 15 og 60 minutter på dagboka hver dag, pluss litt kampreferater, spillerprofiler og samling av informasjon. En del e-mailer også. Når jeg tenker på det savner jeg litt å ha en arbeidssituasjon som tillot sånt…
– Var det mange som klikket seg inn på sidene i begynnelsen?
– Nei, ikke mange i det hele tatt. Dagen etter cupfinalen 1997 satte vi ny rekord med 370 stykker eller noe. Men det steg jevnt og i løpet av 1999/2000 begin_of_the_skype_highlighting 1999/2000 end_of_the_skype_highlighting hadde vi et par tusen treff om dagen.
– Hva var det meningen at VPN skulle være?
Det var Bjørnar som startet så du får spørre han. Jeg tenkte på det som et sted Vålerenga-supportere kunne komme og lese om klubben sin, på godt og vondt.
– Er VPN veldig forskjellig i dag fra det opprinnelige?
– Det er jo stort sett de samme folka, pluss/minus et par stykker. Jeg tror de som driver det har de samme intensjonene, men omstendighetene har endret seg veldig mye. Funksjonen som nyhetsformidler er definitivt over, så den redaksjonelle nisjen til VPN er blitt smalere. Samtidig spiller vel debattforumet en viktigere rolle nå enn før, sikkert til VPN-gjengens glede OG ergrelse.
– Har VPN livets rett i dag, nå som vif.no er av et helt annet format?
– Ja, utvilsomt. Det er morsomt å vite hvilket kortspill spillerne digger mest om dagen og hvilke italienske klubblag som fenger mest, men for de som ikke får hele VIF-behovet sitt dekket av Arild Rønsen er det veldig ok med flere kilder.
– Hvorfor ga du deg?
– Det passet etter hvert dårligere med jobbsituasjonen min. I tillegg ble det etter hvert så mye mas fra alle kanter at gleden ved å skrive ikke veide opp for de kjipe sidene lenger.
– Hva synes du om VPN i dag?
– Den barnlige gleden over å kunne skrive om favorittlaget sitt på internett har kanskje bleknet litt når det går på tiende året, og det synes innimellom. Innimellom kunne de med fordel vært litt mer kritiske til det som foregår i klubben – det finnes jo en mellomting mellom å dyrke ledelsen som guder og å forlange at alle må gå. Men stort sett synes jeg de leverer bra varer, og VPN er fortsatt det første stedet jeg går til når jeg vil lese om Vålerenga. Jeg er veldig glad for at de har fortsatt å fokusere på klubben og fotballen, og stort sett lar supporterting være unevnt. Bannerne er det beste nye på VPN på mange år!
– Tips til dagens VPN-gjeng, hvordan kan nettstedet bli bedre?
– Få inn nye (gode) skribenter og tving dem til å levere mye, skriver Stian Reklev, mannen som satte standarden for hvordan dagbøker skal skrives.