Jordal Amfi – Kvalitet er ikke bare kvalitet selv om den er sikra

Første juli er passert og Nye Jordal Amfi er lagt ut på anbud. VPN knuger på et eksemplar av Styringsdokumentet for prosjektet og Kvalitetssikringsrapporten (KS2) fra PwC (ekstern kvalitetssikrer) for Nye Jordal Amfi. Riktignok er begge dokumentente sladda for enkelte opplysninger. Men de opplysningene vi har fått innsyn i er såpass interessant lesning at vi ser oss forplikta til å dele deler av inntrykket vårt med dere, våre lesere.

Hva er et Styringsdokument og en kvalitetssikringsrapport? Noe forenklet kan vi si at formålet med Styringsdokumentet er å definere prosjektet, danne grunnlaget for riktig prosjektledelse og vurdering om prosjektet totalt sett blir vellykket. Styringsdokumentet peker med andre ord ut retningen og omfanget for prosjektet og danner en “avtale/kontrakt” mellom Prosjektleder og eieren av prosjektet. Kvalitetssikringsrapporten er en ekstern vurdering av om prosjektet kan levere på kvalitet, tid og kost. Den sier noe om hvilke risiko og suksesskriterier prosjektet har. Ofte vil rapporten også inneholde anbefalinger og/eller frarådninger. Vurderingene gjøres innenfor de rammebetingelsene som er aktuelle, eksempelvis kommuneplan, budsjett, kvalitetskrav mm.

Med det i bakhodet ser vi på utviklingen av hallstørrelse og hvordan denne har endret seg over tid. Vi tar også en titt på hvilke konkrete krav som hallen, etter Styringsdokumentet, skal oppfylle.

Nedskallering
Opprinnelig var prosjektet Nye Jordal tiltenkt å ha et areal på 17000 m2 (alternativ 3). Da det ikke ble noe OL fant Oslo kommune ut at de skulle nedskallere prosjektet. Ikke nok med at de gjorde hallen mindre. De fjernet en ishall, flyttet posisjonen på Nye Jordal Amfi fra Nordøstre hjørne til Nordvestre hjørne av Jordal Idrettspark og tegnet hallen på nytt med et helt annet arkitektonisk uttrykk og innvendig disponering  av areal.

På tross av disse drastiske endringene ble det ikke gjennomført en konseptvikling av hallen, men man inviterte brukerne med på gjennomgang og tilpasning av behov i tegninger og planer.

Deretter nedskallerte man igjen med ca 2500 m2, fra 14000 m2 (alternativ 2) til 11500 m2 (alternativ 1), uten at man hadde en god prosess for å avdekke om det tilmålte arealet i dette forslaget var tilstrekkelig for å dekke brukernes behov. Det de i realiteten gjorde var å sette en kostnadsramme for prosjektet som var i tråd med budsjettforslaget og langtidsplan. Dette budsjettforslaget var ca 20 % mindre enn kostnadsramma for en hall på 14000 m2. Etter dette reduserte de antall kvadratmeter basert på den samme prosentsatsen. Romprogramet, det vil si oversikten over hvilke rom hallen skal romme, ble så tilpasset dette.

For idretten er dette et stort tilbakeskritt sett i forhold til alternativene 3 og 2. Idretten, Vålerenga Elite, Vålerenga Bredde og Norges Ishockeyforund, har hele tiden vært tydelige på at den siste nedskalleringen direkte påvirker sportens hverdag negativt. Dette går utover både bredde- og eliteidretten ettersom arealet som var ment å dekke idrettens behov ble redusert med ca 20%. På plan 1 (dvs på samme plan som isflaten) betød nedskalleringen at rom og areal som var viktige for å oppfylle forbundets krav til en hall, samt ga dommere, funksjonærer, trenere, støtteapparat, administrasjon, bredde- og elitespillere måtte reduseres eller fjernes i sin helhet.

Ekstern kvalitetssikrer påpeker at en av de største usikkerhetsfaktorene/risikoene ved prosjektet er det har vært manglende brukerinnvolvering når det kommer til den siste nedskaleringa. I Kvalitetssikringsrapporten skrives det blandt annet: “Prosjektet har vært igjennom flere revisjoner og endringer, noe som medfører at alle brukerkrav ikke nødvendigvis er avdekket. Prosessen overfor brukerne har i hovedsak knyttet seg til det tidligere utredede Alternativ 2, mens brukerprosessen knyttet til det anbefalte Alternativ 1 har vært mer begrenset. Dette øker prosjektets usikkerhet.”

Oslo Kommunes Skal- og Bør-krav for Nye Jordal Amfi
I alle prosjekter har man skal-krav og bør-krav. Skal-kravene er krav som skal oppfylles før man kan si at prosjektet har levert. Bør-kravene er litt mere sånne kjekt å ha krav. Det er krav som er det er fint blir oppfylt men de er ikke kritiske for om prosjektet har levert tilfredsstillende eller ikke.

I Styringsdokumentet for Nye Jordal Amfi er kravene til ny arena beskrevet slik:

Skal-krav

1. Utforming av isflate og arena-rom skal være i henhold til Norges ishockeyforbunds krav til elite-arenaer.
2. Selve bygget (ekskludert arenarom og isflate) skal kvalifisere til passivhusstandard. Det skal benyttes løsninger som fremmer lave LCC-kostnader (Livssykluskostnader) og klimavennlighet.

Bør-krav

1. Hallen skal gi gode treningsvilkår for bredde- og eliteidretten, med tanke på garderobekapasitet, lagerrom, treningsfasiliteter utenom isen mm.
2. Gode løsninger for daglig idrettsdrift skal prioriteres. Med dette menes renhold, logistikk, ispreparering og verksted-/lagerplass, ansattefasiliteter mm.
3. I utformingen av bygget skal man ta hensyn til det verneverdige ved dagens uttrykk, og i størst mulig grad gjenskape dette. Med dette menes tribuneform, tak og tilpasning til landskapet.
4. Hallen bør utformes med moderne infrastruktur og teleinstallasjoner, lyd og bilde, med høyhastighets bredbånd til presse og enkel tilkobling ved livesending av kamper.
5. Hallen bør gi potensiale for kommersielle inntekter og sunn driftsøkonomi for klubber som leier hallen. Med dette menes antall publikummere, salgssteder mm.
6. Hallen skal utformes slik at det oppstår et samspill mellom park og hall som virker positivt inn på aktiviteten i parken. Aktivitet bak transparente fasader skal skape trygghet i parkområdet på kveldstid.
7. Hallen bør utformes med tanke på fleksibilitet og flerbruk. Med dette menes mulighet for bruk av publikumsarealer til breddeidrett, mulighet for å avholde konserter eller håndballkamper utenfor sesongen.
8. Bygget skal utformes med tanke på god logistikk og gode opplevelser for publikum. Løsninger som hindrer kødannelse bør velges.

Som dere ser er ikke disse kravene spesielt konkrete eller detaljerte. Man kan for eksempel spørre seg om hva som egentlig ligger i formuleringa “[…] i henhold til Norges ishockeyforbunds krav til elite-arenaer”. Dette spørsmålet kommer vi tilbake til i en egen artikkel da det rett og slett er litt utenfor scopet på denne artikkelen.

Her er poenget å vise hvor vag kravsbeskrivelsen egentlig er. Tydelige krav er jo viktig med tanke på å styre prosjektet i gjennomføringsfasen. Vi vil si at det er essensielt. Har vi i bakhodet at Styringsdokumentet skal tjene som føring for om prosjektet er på track, ja da er dette direkte svakt. De kravene som er stilt gir i realiteten ingen klare definisjoner av når de er innfridd og når de ikke er innfridd. All den tid vi har hørt politikere stå og messe om at krav og behov er ivaretatt så hadde vi forventet at kravene var beskrevet på et mer detaljert nivå enn det som faktisk er tilfelle.

Ikke bare er kravene fluffy og lite konkrete, vi stusser også på at ikke flere av kravene er skal-krav. Ser vi på lista over ser vi at det ikke er et skal-krav at hallen for eksempel skal gi gode treningsforhold for bredde og elite. Det er heller ikke et skal-krav at hallen skal utformes med tanke på fleksibilitet og flerbruk. Det er ikke noe skal-krav at garderobestørrelse, lagerrom og treningsfasiliteter osv er funksjonelle. Dette er krav som er viktige for hockeyen, og det er hockeyen som er den største brukeren av hallen. Det er interessant å merke seg at deres behov ikke er definert som skal-krav, men som bør-krav. Dette er med andre ord krav som ikke må oppfylles i dette prosjektet. Det man da skal være klar over er at dette da per definisjon er krav som man kan fire på dersom man kommer i en situasjon hvor man må prioritere mellom kostnader og kvalitet. Det dette sier oss er at her er det en stor sjanse for at kvalitet og funksjonalitet for idretten kommer til å bli prioritert bort ved for eksempel kostnadsoverskridelser.

Dette er også forhold som ekstern kvalitetssikrer har påpekt i kvalitetsikringsrapporten. Her skriver de bla: “Vi ville forvente at det flere krav ble klassifisert som skal-krav enn det som er tilfelle. Skal-kravene definerer minimumsleveransen. I prinsippet vil prosjektet måtte fire på alle andre kvaliteter i bygget enn de som er definert som skal-krav dersom man ender i en situasjon med eksempelvis kostnadsoverskridelser. Hvis ikke skal-kravene er tilstrekkelig definert vil de ikke gi tilstrekkelig styring for denne type vurderinger i gjennomføringen av prosjektet.”

Oppsummering
Essensen i Styringsdokumentet og Kvalitetssikringsrapporten er at det som en gang i tiden var et gjennomtenkt og modent prosjekt nå er et umodent prosjekt der brukerne ikke er hørt og der få , om noen krav er spesifike og eller detaljerte. Dette vil vanskeliggjøre gjennomføringen av etableringen av hallen og det blir samtidig vanskelig for tiltakshaver å styre prosjektet. KID, eier, kan også komme i en situasjon der det påløper ekstra kostnader i ettertid som følge av at krav fra brukerne ikke er tilfredstillende avdekket. Dette er spesielt kjedelig dersom det ikke er budsjettmessig dekning for disse fordyrende tiltakene i kommunens budsjetter.

VPN mener: Ja, det er kort tid mellom planlagt innvielse av Nye Jordal Amfi og neste kommunevalg. Ja, det er fint å vise handlekraft, men må det gå ut over alt annet?