Vår afrikakorrespondent og talentspeider har fulgt serieåpninga fra sitt støvete paradis med dårlig nettlinje i Sør-Sudan. Det er noe annet enn å følge ekstremt late spillere på ekstremt dårlige lokale foltballag i landet der media prioriterer stammekriger framfor vålerenganyheter.
Ventetida mellom sesongavslutning og sesongåpning sammenfaller med tørketida i Juba. Det er ekstremt varmt, sand over alt og alle går og venter. De fleste venter på de deilige mørkeblå skyene som skal bringe kjølig regn og gjøre byen atter grønn. Men to av Jubas innbyggere går og venter på at kjekke unge menn i kongeblå drakt skal forsvare Oslos ære.
De første deilige regndråpene etter den fem måneder lange tørketida kom nøyaktig samtidig med serieåpningen. Ventetida var over! Endelig fotball som betyr noe! I fokant ble norske nettaviser saumfart for fotballnyheter. Men det virket som de brukte de siste ukene før seriestart til å diskutere kvinner i hoppbakken, holmenkollsøndag og programledere i MGP. Uten å nevne at det er langt viktigere ting som skal foregå i gymsalen på fornebu før den tid. Det er ikke alltid man savner Norge…
Lokal presse har også vært forbausende stille i forhold til serieåpninga. Ingen ting om Nouris formutvikling i løpet av vinteren. Moas signering er ikke nevnt med et ord! I stedet skriver de side opp og side ned om valget som skal finne sted en gang etter påske (datoen er selvfølgelig ikke helt klar enda) og om stammekrig rundt omkring i landet. Jeg skjønner at det første valget på 22 år har en viss nyhetsverdi, men har de ikke fått med seg at Luton har fått en ny vår og at Strandberg har forbedret 40 metern med flere tideler i løpet av vinteren? Noen ganger føles det som om utviklingen i Sudan går utrolig sakte!
Vinterpausen i Juba ble brukt til talentspeiding på den lokale stadion. Uten å være noe ekspert, kan jeg trygt fraråde Martin Andresen å ta turen ned hit. Makan til talentløse spillere skal man lete lenge etter. Og de få som har talent, er generelt veldig late. Man kan få inntrykk av at de spiller under et prinsipp om ekstrem likhet. Er du god, må du være lat for å kompensere din overlegenhet. Slik bidrar alle like mye på banen. Funker kanskje bra i samfunnet for øvrig, men på fotballbanen er det slettes ikke å anbefale. I hvert fall ikke når de dårligste er ekstremt dårlige. Konklusjonen er at vi bør styre unna sudanesiske spillere i nær fremtid, og kanskje også være skeptiske til spillere fra andre øst-afrikanske land. Skjønt, når vi klarer å lage eminente fotballspillere av folk med indisk bakgrunn er det kanskje håp om å lage gull av gråstein i Sudan også?
Fotballinteressen er fremdeles svært høy i Juba. Mens de aller fleste holder med afrikanske spillere i europeiske toppkluber, har Klanens tilstedeværelse ekspandert. Siden forrige korespodentbrev fra Afrika har antall vif-supportere i Juba økt med 100 prosent. Noen høyere? Tenkte meg det. Kanskje på tide å vurdere undertegnede for en overbetalt jobb i VIF-administrasjonen?
Men tilbake til serieåpninga. Den ble fulgt fra en svært dårlige nettlinje på Hotel Paradise i Juba. Og akkurat den kvelden framstod stedet som paradis på jord. En kjølig kveld med beskjedne 35 grader i lufta og iskald øl servert av søte ugandiske jenter som kniser over de to blonde i guttene i blå drakter som intenst stirrer på vg netts oppdateringer. Og ingen halvfulle militære med AK-47 og stort behov for å vise hvem som er sjefen. Perfekt kveld for fotball!
Nettet er for svakt for bilder. Men de korte medlinene fra vg live tikker inn. Første lnje: ”Kampen er i gang”. Tredje linje: ”2 min. Mål Vålerenga: MOHAMMED ABDELLAOUE (…) Praktscoring”. Den perfekte sesongåpning! Men kom målet litt i tidligste laget? Nå må vi ikke bli passive og legge oss bakpå! Det klarer vi ikke i 90 minutter. Ikke mot Viking. Er det ikke de som er så gode i år da? Åge Hareide ser kanskje ut som en idiot, men han er jo en smart trener! Ikke noe dårlig stall heller, selv om de fleste spillerne ser ut til å bruke mer tid foran speilet enn på treningsfeltet. Det er deilig å være to foran PCen. Det var unektelig noe stusselig over å ha disse diskusjonene med seg selv.
”33 minuter: Mål Vålerenga: MOHAMMED ABDELLAOUE. For en drømmescoring”. Det er definitivt Moa-år i år. I hvert fall Moa-vår. Vår Moa! I Juba bryter jubelen løs ca tre minutter etter Ullevål. Viking best, vi scorer mål. Pause. Etter pause har vi kontroll. Fellah og Moa leker med frustrerte vikingspillere, mens Doffen fungerer perfekt som et defensivt anker på midtbanen. En perfekt serieåpning!
En ny date med VG nett nærmer seg. Når dette skrives er det tre timer til avspark i gymsalen. Nervene er i høyspenn, og jeg får ingen hjelp fra de siste glassene jeg helte i meg under gårsdagens festligheter. Måtte det bli nye jubelscener på Oslo Øst, bortetribunen i gymsalen og i det Sørlige Sudan!
I Afrika handler det meste om VM. I etterkant av den tragiske åpningen av afrikamesterskapet, hvor den togolesiske spillerbussen ble utsatt for et terrorangrep, skulle man kanskje tro at optimismen var falmet. Men nei da. Her er alle sikre på at Afrika skal arrangere tidenes beste VM. Fire uker med verdens søkelys på kontinentet. Ikke på grunn av krig eller sult, men på grunn av at verdens viktigste kulturelle begivenhet finner sted på kontinentet. Fire uker med positiv omtale av Afrika. La oss håpe de får rett!
Les også: