eg sitter og klør meg i huet og lurer på hva som er galt med Vålerenga. Er det Rekdal? Er det spillerne? Er det nytt rør på gang i adminstrasjonen? Er vi på vei ned i 1. divisjon eller er det helt forbigående og snart over?
Jeg sender derfor over noen små spørsmål og håper på litt trøst fra de som kan det mest om norsk fotball, eller rettere sagt de som mener mest…
Noen er raske andre er sikkert opptatt med andre ting, men jeg har et håp om å få litt trøst. Jeg er nok ikke heller alene om å stille meg disse spørsmålene:
1: Hva er feil med dagens Vålerenga? (Og her holder det ikke å svare alt fordi du holder med et annet lag.)
2: Hva bør Vålerenga gjøre for å komme seg opp av gjørma? (Jeg er klar over at flere av dere ikke syns at det er noe som er deiligere enn å se oss ligge å tygge søle, men vær konstruktiv vær så snill…)
3: Er Vålerenga et lag som ikke takler suksess? (To – tre år i toppen og så på bunn 15-20 ser ut til å være vår skjebne – hvorfor, hvorfor, hvorfor?)
4: Hvordan går det mot LSK i morgen?
Davy Wathne
(Davy svarer alltid først, og det er ikke alltid at det er like morsomt…)
Spørsmål 1:Klassisk sesongen derpå-nedtur. Litt dårlig konsentrasjon. Litt uflaks med skader. Litt uflaks i marginalsituasjoner. Og plutselig er alt det som gikk av seg selv i fjor forferdelig vanskelig å få til. Borte er trøkket, selvtilliten og troen på at»dette kan vi» og «dette er vi bedre til enn noen andre». Og da havner en der Vålerenga er nå. Sånn er jo fotballen.
Spørsmål 2:
Det er ofte tilfeldigheter, selvmål, dommertabber eller lykketreff som bryter forbannelsen og får en på rett kjøl. For det er jo ikke sånn at alle som spilte til gull i fjor plutselig er udugelige. Men de er avhengige av litt flaks, litt medgang, litt detaljer og marginer DERES vei for å føle at de KAN. Fotball er sytti prosent psykologi. Så det er bare å slutte å sutre over alt som er galt og alle som IKKE er her og i stedet konsentrere seg om det vi som faktisk ER her, er gode til og behersket til fullkommenhet så sent som i fjor. Så ordner alt seg. Det kan skje raskt.
Spørsmål 3:
Nå virker det som om alle skuler på hverandre og leter etter årsaker til at alt går imot. Hvis hver og en i stedet går i seg selv og sier «nå skal jeg faen meg vise at i hvert fall JEG kan og vil og vet og skal…så ordner mye seg.
Spørsmål 4:
Det var jo på en måte Lillestrøm-kampene som fikk Vålerenga ut av rytmen i fjor høst – var det ikke? Målløs seriekamp og så tap i cupen på Åråsen? Og så var det vel stort sett motgang resten. Da er jo dette en glimrende anledning til å snu trenden, spille uten press og forventninger og slå tilbake. For LSK må nå appellere og få frem det beste i Vålerenga? Og LSK har hatt flaks og marginer hele veien – med dommeren i Bergen, i Fredrikstad og på Hamar. Og med tilfeldigheter (Bjørn Helge Rise på volley!!!!!) på Åråsen. Lykke til! Jeg vet ALT om hvordan dere har det!
Esten O. Sæther
Treneren til Nybergsund velger å svare på følgende måte:
I og med at jeg selv etter 3 kamper med mitt antatt gode hobbylag har 1 – 5 i målforskjell og ett poeng, har jeg få steiner i hånda. Likevel:
VIF trenger — som jeg har skrevet ofte nok de siste to årene — et fastere offensivt mønster. Mangelen på slikt ble skjult gjennom Steffen Iversens hodestyrke (da gikk det an å gjøre det enkelt med oppspill på en mann). Nå mangler den klare angrepsprofilen, og med det øker behovet for å ha kollektive, offensive avtaler.
Etter at angrepsmønsteret er klargjort, gjelder det framfor alt å være tålmodig. Stallen er god nok til at suksessen fortsetter. VIF er langt overdet nivået der tilhengerne behøver å frykte nedrykk på grunn av dårlig historikk. Dagens VIF er en ny og annerledes historie, og klubben forblir en stormakt i Tippeligaen. Den har både trener, spilere og ledelse til det.
Ble ikke også du litt glad nå?