Sist VPN snakket med Aalbu var Vålerenga på gyngende grunn. Kanten av stupet. Med magnumen langt inne i munnen, og fingeren på avtrekkeren.
Nå er Vålerenga et av de to lagene i ligaen som sanker mest poeng. Vi tok en prat med sportsdirektøren om formen og de nye spillerne våre. Spillere som har kommet mens Jan Erik Aalbu har vært sportsdirektør.
Jalland og Mila
Først henta man inn Jalland og Mila. Hvordan har det gått?
– Vi er svært godt fornøyd med spillerne, både på kvalitet og pris. De ble henta inn i vintervinduet da klubben hadde lite resursser. Jalland visste vi mye om og han har spilt temmelig fast på laget, og scora fire mål. Sånn sett har han bidratt bra. Sebastian Mila kom til oss i februar. Han hadde vi ikke fått sett nok, og det var ikke så rart. Det var ikke bare å få en kar med rundt 25 landskamper til å komme sånn på prøvespill.
– Han har bra ferdigheter, men da han kom fungerte ikke laget så bra og det ble tung start. I det siste har han ikke spilt så mye, og han har brukt litt tid på å venne seg til norsk fotball. Men han har jobba knallhardt, beholdt humøret og han er helt klart en tilvekst til gruppa. Et lag er jo flere enn de elve på banen.
Dan, Bojan og Gunnar
Og til høsten kom det tre nye spillere. Fortell litt om det.
– Vi var veldig pressa etter vårsesongen og som alle så hadde vi problemer med å score mål. Sabelraslingen var hørbar. Og mange ropte etter det ene og andre. Sånn i ettertid er jeg spesielt godt fornøyd med at de som jobba med dette hadde is i magen og ikke lot seg prege av situasjonen. Og at vi var obs på at spillerne fra vårsesongen var gode nok. Det ble tatt noen grep i sommer, men så kom kampen mot Nybergsund. Sånn i ettertid var det kanskje greit å få den rett i trynet. For det var det vi gjorde. Rett i fleisen. Men da skjønte spillerne hva slags situasjon man var i. Deretter fulgte Stabæk, Brann osv. Og nå har vi bare tapet mot RBK i ligaen i høst. Dan Thomassen var med fra starten av høsten. Vi hadde fulgt han en tid, og vi visste hva vi fikk. Og vi kommer til å få mye glede av han videre også. Han er et kjøp som vi er fornøyd med, og glade for kontrakten ut 2010-sesongen. Han kan melde seg på landslagsdiskusjonen i Danmark om han spiller godt hos oss. Alle klubbene i Danmark hadde ønsket han og han hadde spilt fast på alle andre lag der nede.
Så forteller Aalbu om hvordan Bojan ble vår på lån:
– Bojan hadde vi på prøve på Valle i tre dager før han dro hjem. Partizan Beograd sa at kun et salg var aktuelt. Summen var langt fra avskrekkende, men vi hadde aldri sett han spille kamper.
Med Vålerengas historie på kjøp i bakhodet ville Aalbu og co ta det forsiktig.
– Men Bojan hadde på sitt besøk fått et godt inntrykk av Vålerenga. Han gikk og sa fra både til agenten og klubben. Han var veldig gira på å komme til oss. Dermed fikk vi forhandla fram en låneavtale. Og han har virkelig levert varene. Det var mange som spurte meg om vi nå hadde henta en ny Levan Melkadze. Jeg har hørt om Melkadze, uten at jeg vet så mye om han. Det er ikke mange som sier det om Bojan nå, konstaterer sportsdirektøren.
Men Vålerenga trengte en spiss også. Og da ble det Gunnar Thorvaldsson.
– Vi fikk tips om han i april/mai fra agenten hans, Fosdahl. Det var mange andre klubber, også tippeligaklubber som var på banen. Jeg dro og så han mot Canada. Der satt jeg sammen med Watford og WestHam, som kikket etter spillere de og. Gunnar goalla og jeg var livredd. De fra England spurte meg om hva jeg syns om det vi så på banen. Jeg sa bare at her var det ikke rare greiene… Så reiste jeg sammen med Fosdahl til Hannover. Og Gunnar sa at dersom han skulle til Norge var det Vålerenga gjaldt. Det var en stor klubb og UEFA-cup som fristet. Det var harde forhandlinger, men vi fikk han til Norge med sammen med frua. Vi smugla han til Valle og så ble det signatur, sier Aalbu.
Alle tre spillerne er med på laget og får spilletid. Det er ikke alltid man får dersom man kommer inn i en ny klubb.
– Vi er veldig fornøyde med disse tre. Jeg mener, se på Karadas og Fakiri for eksempel. Det er ikke bare å komme fra en annen klubb og dominere. Selv ikke i Norge. Men våre har jo gått inn på laget.
På rett kurs igjen
– Vi er i alle fall takknemlig for at fansen er fornøyde. De med pengesekken er også fornøyde. Jeg husker jo hvordan mange var på oss, for eksempel som Per A Flod med sitt utfall mot Vålerengaledelsen på VPN. Sånn nå i ettertid kan jeg hilse til han at vi hadde god kontroll. Vi jobba rolig og målrettet.
Jeg skal ikke skryte for mye, men vi er veldig fornøyde med den jobben som er gjort. Vi lærte veldig mye da det sto på som verst om hvem som er venner og hvem som ikke er det. Det var en fin prosess som var viktig å oppleve. Men jeg vil ikke ha det sånn igjen da, ler Aalbu.
Trenger vi flere forsterkninger?
– Vel, det som gjør meg mest glad er at de folka som var her først er de som har klart å snu det. Det laget vi har er godt nok til å kjempe i toppen når vi har flyten. Men vi må også ha forsterkninger i 2008. Jeg vil ikke utdype hva slags posisjoner og sånn nå siden vi ønsker ro og fokus på resten av sesongens kamper.
Og på torsdag er det UEFA-cup.
– Ja, det hadde vært utrolig moro å gå videre. Vi møter et godt fotball-lag. Men de er ikke bedre enn at vi kan ta dem på en god dag. Og vi er bedre når supporterne er der og støtter oss. Om vi får flyten, et tidlig mål, og støttes fra tribunen kan det gå veien.
Rompa til Aalbu
– Ahh, det der ja, sukker Aalbu. – Først og fremst, det var overhode ikke mynta på Oddpublikummet. Før kampen var det noen av våre supportere som ropte ”vi vil se rompa til Aalbu. Jeg sa: det er greit om vi vinner 3-0. Og da vi leda med de sifrene fortalte jeg det til gutta på benken. Og botsjefen Bolthof slipper ikke man ikke unna. Jeg trodde jeg slapp da Odd scora, men så ble det 4-1 og jeg måtte til pers. Jeg vil jo ikke være fisefin på det. De reaksjonene jeg fikk gikk mest på at rompa burde vært brunere, og at det så ikke pent ut, humrer Jan-Erik.
– Det var i alle fall overhode ikke sjikane. Det var rett og slett bare for at Klanen skulle få noe å le av.