Så jævla enkelt

Hva kan man si? En sesong med ett tap, resten seiere. En kvalik hvor det totalt står 6 mål i vår favør, 0 til motstanderne. I mine øyne er det suverent. Det er det vi kaller: ”så jævla enkelt”!

Med siste destinasjon, Sortland på tapeten, ble det en krevende transportetappe til siste kamp anno 2009.

For å få en ting på det rene: Sortland er IKKE verdens navle. Det er langt! Det er nesten like langt som til Italia. Og tro meg, Italia er et mye mer spennende sted! Og de blå husene nordlendingene tydeligvis elsker er ikke sjarmerende. Byen er ikke sjarmerende. Det eneste som løfter inntrykket er flotte fjell og synet av reinsdyr. Og det skulle vise seg at nettopp Rudolf er en svært god venn oppe i nord…

Nervøsiteten satt som vanlig tett under hudskorpa og det ble ikke mindre nerver ettersom Blåbyhallen fyltes opp med halve innbyggerskaren til Sortland. Det er deilig å spille for publikum. Enda deiligere er det når det er stappfull hall, vaffellukta sitter i neseborene og rammen rundt kampen er perfekt. Klanens utsendte blodfans var klare i kommentatorbua og Vålerengabanneren matchet godt til Nordlendingenes blå fascinasjon. Det var med andre ord lagt til rette for at vi skulle knuse bønda foran hjemmefansen. Til info: du trenger ikke spørre oss to ganger…

Etter 30 krigerske minutter satt den første scoringen. Da hadde Sortland vært over midtbanen en gang. Det er ikke det jeg kaller kamp. Med kanskje tre sjanser totalt i kampen, var Sortlands ”krigere” mer statister enn skikkelig motstand. De mener selv de gav bort målene til oss. Litt som gavedrysset du opplever på julaften. I ettertid takker vi hjertelig for gavmildheten og håper for Sortlands skyld at de tenker mindre på den store helten julenissen neste gang de befinner seg i samme situasjon. For det var bare ett lag på banen, det laget satt 4 mål i nota og sabla ned det som fantes av ”motstand” oppe i nord. Høflige som vi er, takker og bukker vi igjen!

Følelsen av å nå det målet man har jobbet for i så lang tid, er nesten ubeskrivelig. Som banens beste så fint sa: ”Jeg er bare best”. Og det er deilig å tenke at det er fakta f…! Vi er like suverene i sesongen 2009 som trønderbartene er i Tippeligaen. Og når man er fra en klubb som elsker å vinne er det lov å leve i gledesrusen. Jeg vil benytte sjansen til å ytre noen ord:

Takk til alle dere som har bidratt til å gjøre oss gode! Takk til all støtte og takk til alle dere som prøvde å gi oss kamp om poengene. Takk til dere som faktisk gav oss kamp og ikke minst; takk for at vi fikk knuse all kvalikmotstand og vise bønda og budeiene at det fortsatt er de beste som ler best. Vi tar oss en velfortjent pause og ser frem mot Vålerenga i toppfotballen.