Du blir ikke neger av å flytte til Afrika.
Jeg lover deg, du kan bli brunere og rare ting kan skje med fordøyelsen din, men neger, nei det blir du ikke av å flytte til Afrika. Enkelte i Bastionen får seg nok en overraskelse over denne selvfølgeligheten.
Vi ler av lille Fc Lyn Oslo og det dem står for. Lyn er en forfina vestkantklubb, sjela til denne utveksten i Oslo fotballen er snobberi. Derfor har de ingen appell, folk kommer ikke på kampene, folk bryr seg rett og slett ikke om Lyn. Det er ett bittelite unntak, Bastionen. De er en ørliten gruppe av mennesker som trekkes til Lyn, ikke på grunn av kjærligheten til et fotballag, men fordi de gjerne vil assosieres med snobberi. Så da kommer dem løpende, folk uten liv, uten karrierer, men med en ambisjon om å bli oppfatta som vellykka. Det er trist, virkelig trist. Bastionen er en gjeng med stakkarer som bruker sine siste 500 spenn på en lyndrakt. Så kommer de ”velkledde” på hjemmekampene til Lyn og gleder seg til å bli hundsa som pappagutter, snobber og sosser av bortesupporterne. O lykke. I 2*45 kan de late som de er snobbete rikfolk. Preben og Christopher Andrè, jeg har en melding til dere: dere blir verken snobbete eller rike av å heie på Lyn, dere blir bare enda mer ensomme og ynkelige. Sjela i Lyn sitter nemlig dannet på motsatt side av stadion. De er ikke supportere, de er dannede fotballbetraktere. For disse er dere bare støyende plebs, som de hermer etter og ler av, når de samles bak blytunge gardiner på mottakelser i byens bedre strøk. ”Du store alpakka, sa de virkelig Lyn for Faen, ja de apekattene våre er fornøyelige”. Dere er en ynkelig liten forsamling på jakt etter anerkjennelse, drømmen er ikke å vinne seriegull, men å få råd til å sitte på VIP plass neste sesong. Bastionen kjenner rikfolk dårlig dersom de håper på å oppnå noe som helst annet enn nedlatende latter av å være rikfolkets støyende narrer.
Det er forskjell på å gå på løp, og å være på rømmen
Lyns spillergruppe er som en roman av Agatha Christie, først var de fire nigerianerbarn, så var de tre, så to. Nå er alle borte, helt borte, litt som landslagsplassen til Jan Derek Sørensen.
Hva er det med denne upopulære vestkantklubben, som gjør at man må bruke politiet til å jakte på spillere som er på rømmen. Mens andre klubber tar bilde av spillerne for å bruke de i markedsøyemed, tar Lyn bilder for å kunne ettersøke spillerne via Interpool. Mens ofrene i bøkene til Agatha Christie mistet livet, har Lyns spillere kastet lenkene og funnet livet igjen.
I bøkene til Agatha Christie er spenningen om det er butleren, eller gartneren som er skyldig i all elendigheten, løsningen på mysteriet får vi først på siste side. I ”Soga om Lyn” er spenninga fraværende, alle veit at det er direktøren som har skylda.
Tifoshow, eller lakentørking
Tifo er en del av oppbygginga, eller rammen rundt en fotballfest. Jeg ler når jeg ser tifoene til Bastionen. Selve tifoen er ofte grei nok, men når det er helt tomt for folk rundt, så ser det ut som noen har hengt noen møkkete laken til tørk. Ta nå heller konsekvensene av at dere er så få, løsne litt på hodetørklene og sving de over hodet. Om det ikke er så visuelt effektfullt det heller, så ville det i hvert fall vært bra for blodsirkulasjonen i øvre etasje.
Norsk fotballs skabbete puddel
Alle kan være uheldige en gang, men ingen er uheldig hver gang. Lyn har vel knapt en spiller av utenlandsk opprinnelse i klubben, som de ikke har havnet i krangel med. Nå sist har vi de fire nigerianerne, vi husker også Al-Habsi som ikke ville komme tilbake etter jul. Lyn later til å ha problemer med å se forskjellen mellom internering og integrering. Vi husker også trenerbråket de hadde, Tommy Berntsens furteår, når han ikke ville være kaptein. Lyn er dårlig reklame, ikke bare for seg selv, men dessverre også for hele Norge. Har du hørt om andre land der klubber får satt i gang en politijakt på spillerne sine, fordi en spiller tar seg en kjøretur med venner. Som små skabbete bikkjer bjeffer Lyn og Morgan mye for å få oppmerksomhet, avisene fylles med side opp og side ned om svik, mistillit og løgner.
Denne byen er stor nok for oss begge
Oslo er for liten by til å huse ett topplag til, ved siden av Vålerenga. Lyns manglende suksess og fraværende appell gjør at det er plass nok i massevis. Det må være et paradoks for Lyn å se at Vålerenga har større appell selv på Romerike, enn det Lyn har i Oslo. Lyn med det engasjementet og interessen klubben skaper, er som skapt for et lite tettsted på indre østlandsområdet. Fc Lyn Mysen, eller Fc Lyn Hele Askim ville passet klubbens appell bedre.
Det er bare løgnaktige damer som sier at størrelsen ikke betyr noe, vi veit vi er størst og vi nyter det.
Den natta hun fylte 16
Morgan Andersen og Lyn har oppført seg som gamle griser i saken mot Jon Obi Mikel. De skrøt av hvordan de skulle passe på disse fire sårbare ungdommene. Lyn skulle være selve garantien mot at sårbare ungdommer blei brukt som varer på et kynisk fotballmarked. Alt var bare løgn. Som gamle griser sto Morgan og Lyn og passet på døra inn til ”jomfruværelset”, ikke for å beskytte den sårbare gutten, men for å være sikre på å være først i køen. Og først i køen var de, den dagen Jon Obi Mikel fylte 18 år, var det nemlig slutt på kjære mor, kontrakter ble annullert og nye avtaler ble undertegna. Den eneste hjelpa stakkaren fikk, var beskjed om å bite i puta hvis det gjorde vondt.
Hva er det med Atle Brynestad?
Det må være bittert for de ekte Lyn fotballbetrakterne at det er Atle Brynestad, som overtok klubben for den krona den var, og er verdt. Ekte rikfolk skal ikke selge juggel og fjas. Se på Glassmagasinet, tidligere var det kjøpesentrenes Ferner Jacobsen, bare større, nå er det kjøpesentrenes Nille, bare dyrere. Se på Smart Club, det må være Bazaren på Svinesund som har stått modell for konseptet. Hyllene på Smart Club er fylt opp av juggel som postordreselskap ikke har klart å lure på folk som forundringspakker og medgift. Se på Porsgrunn Porselen, tidligere en ærverdig norsk merkevare. Jyplingen knapt hadde fått kloa i porselensproduksjonen, før kopper og kar blei fløyet inn fra lavkostlandet Bangladesh. Nrks reportasje om Brynestads praksis med å produsere i lavkostland og merke produktene som om de var norske, fikk nok mang en vestkantfrue til å sette silikonpuppa i halsen. Linn Stokke grep sin skarpe penn og skrev et krast forsvar for ”forsørgeren” sin. Vel, hun grep i hvert fall en penn. Hun påpekte i et leserbrev til Aftenposten at Atle betalte arbeiderne i Bangladesh over 50 % av minstelønnen der nede. Søtt, Linn, søtt. 50 % over minstelønna i Bangladesh, det må koste flesk. Ren veldedighet var det. På mange måter litt som med nigerianerne i Lyn?
”Morgan Andersen er sinnsyk”
Utsagnet ble brukt om Morgan Andersen av agenten til Jon Obi Mikel. Morgan tok det som en kompliment. Du får vel ikke så mange da, siden du tar i mot så ukritisk… Samme agenten hevdet også at Morgan Andersen løy. En påstand som ikke skapte de store overskrifter.
Jeg husker at Morgan i kjøreboksaken utalte at ”det er få steder det juges så mye som i norske rettssaler”. Jeg husker også at HAN var den som ikke ble trodd. Det sier i grunnen alt. At han i tilegg ser ut som en frosk i en mikrobølgeovn, med oppblåste skamrøde kinn og flakkende, utstående øyne, hjelper heller ikke på troverdigheten.
Til og med rikingen deres er mindre
Mens vi har Norges rikeste mann i ryggen, har snobbeklubben en mann, hvis formue er som en liten flekk på kontoutskriften til John Fredriksen. Tenk hvordan det må smerte de smårike å se at arbeiderklubben har fått kapital. Mye kapital. Så får de heller trøste seg med at deler av pølsesalget på Ullevaal under Vålerengas kamper, går i Lyns kasse. Det er snart den største pengekilden ”snobbene” har. Og selv det er bare hvis de passer på som hauker, så ikke den langfingrede snobbeungdommen underslår pengene, slik det er tradisjoner for der borte.
Opplevelsen
Jeg gleder meg alltid til kamp med Vålerenga. Jeg gleder meg til å stå ved siden av en engasjert supporter jeg ikke vet etternavnet på, synge sammen, prate om fotball og oppleve noe sammen. Alt sammen, uten at jeg behøver å høre på hva han skal bli når han blir stor. Jeg slipper å høre hva pappaen hans jobber som, hvor mange etternavn han har, og hvilke rikfolk han kjenner. Kan hende at han er en narkoman trygdemisbrukere fra Odalen, eller at han jobber som aksjemeglere og kommer fra Jahr. Hvem er det egentlig som bryr seg? Vålerenga er heldigvis større enn både han og meg. Hvordan er det med Fc Lyn Oslo og deg Preben?
Selve kampen
Fragmenter av en liten del av vestkanten møter hele Oslos lag. Støyende puddel møter forbannet pitbull. Forsimplede Fc Lyn Oslo mot ærverdige Vålerenga. For Lyn er kampen nesten cupfinalesøndag, med mye folk på tribunen, for oss så er det en vanlig dag på jobben. Lønna for lang venting og hardt arbeid er tre poeng. I år skal spøkelset ut av skapet. 24 år er lenge nok. Puddelen skal endelig bli pitbullmat, om vi så skal drite sløyfe og krøller hele uka…
God fordøyelse og god kamp!