Dagboka handler om at Vålerenga ikke lenger vekker veldig store følelser. Før gikk det en faen i folk, nå gjør det ikke det. Hvorfor er det sånn? Hvor er sjela vår?
Ordene og det meste i dagboka er henta fra en samtale på VPNs egen admins. Og det enkle svaret kom selvsagt kjapt:
Blir fort sånn når laget gjør det rævva, da.
Ja, det er naturligvis riktig. Når Vålerenga vinner er alle glade, engasjementet er til stede og folk kommer på kampa. Det er riktig. Men jeg har fulgt denne klubben så lenge at jeg veit at folk har tålt motgang på en helt annen måte tidligere.
Nå skal ikke dagboka handle om at alt var så mye bedre før, men dagboka var til stede en regntung kveld på Ullevaal 30. oktober 2000. Riktignok var dte bare 7.697 tilskuere på Ullevaal stadion denne regntunge kvelden vi rykket ned etter kvalikkamp mot Sogndal (vi tror det ikke, men i år kan faktisk det samme skje i en kvalik mot Kongsvinger). Den gang, og i kampene mot Sandefjord i 2003, var det ikke flere tilskuere til stede, men det var en helt annen lidenskap rundt klubben. Eller er det jeg som har blitt gammal?
Hvor faen blir det av Vålerenga? Holder klubben på å miste seg sjæl og miste grepet på supportera? Eller er klubben slik den alltid har vært og det er vi supportere som svikter?
Vi har rykka ned før uten at det har vært krise. Vi har overlevd. Er ting dritt har vi blitt fandenivoldske…. nå er man mer apatiske. Man får ut frustrasjonen sin i kommentarfelt på Facebook og utelater å gå på kamp. Hvorfor er vi ikke mer: «Kom deg på kamp og støtt laget ditt om du kan».
Velger du å sitte hjemme og surve over tastaturet isteden kan du «holde kjeft». Drit i å kritiser noe du aktivt har valgt bort. Kjipt for deg at du er med på å forringe supporterkulturen. Har du valgt å være mer Bodø Glimt i mentaliteten enn Vålerenga, så er det synd for deg.
Man kan velge å grave seg ned, bli apatisk og la brønnpisserne få meske seg, eller man kan velge å gå mer offensivt ut og ta tilbake sjela si. Poenget mitt er at det der bør komme fra supportera.
Noen ganger kommer det noen pauli ord på VPNs egen admins. Poenget er ikke å guilt trippe folk til å gå på kamp (altså gi dama som vraka deg så dårlig samvittighet at hun ligger med deg i rein sympati). Dette er utelukkende ment som en kjølig betraktning av status quo.
Jada, alt var så mye bedre før. Ser den.
Ser man på tribunen så mangler det snart en generasjon. Rekrutteringen på kamp er skandale. Yngre mennesker har delvis andre interesser og dermed oppstår det også andre konkurrenter.
Det er egentlig sjukt at stadion ikke er fullere.
Vålerengas identitet er ord som ekte, ærlig og direkte – og gjerne med humor. Det er en apati her nå. Hvor kommer den fra? Har ikke vært sånn før selv om vi har spilt dårlig.
Ja, gutta bjuder ikke på festfotball om dagen. Vi får ikke noe gratis derfra, og et av poengene går også på det.
Hockeygutta er underdogs for andre året på rad. De er ikke tippa på topp av noen verken i serie eller sluttspill. Allikevel spiller de som regel som et lag og går i krigen for hverandre. Roy er visst knallhard på moral etc på treningene. Gir du ikke max og ditt beste på trening, så spiller du ikke kamp heller. Kan man spørre seg om man ikke burde være bedre på erfaringsutveksling mellom klubbene tilslutta VIF? Er ikke det noe som hele klubben og alle idrettene ville tjent på? Ville det vært med å bygge identitet etc?
Klubben har mista seg sjæl for lenge siden. For 15-20 år siden var Vålerenga en av de tre sterkeste merkevarene i landet. Nå er klubben bare en grå masse. Hvorfor? Selvsagt veldig komplekst. Det er lenge siden klubben aktivt bygget opp under de verdier og assosiasjoner som kjennetegne(t)r klubben.
Det har vært supporterne som har videreført og kommunisert ut hva klubben er og står for. Etter hvert har supporterne også sviktet. Det blir grått. Kjedelig, forutsigbart og sidrompa. Det ble stagnasjon og tilbakegang. Og på Valle satt det bare folk som oppførte seg anti-vålerengask.
Og siden fotball ikke er et produkt på lik linje med tannpasta eller en film, ettersom det er helt andre ting som gjør at man velger å se en fotballkamp enn å kjøpe noe annet. Det er tilhørighet, lokal forankring, nærhet, følelser, historie, tilknytning etc som er avgjørende. Får man ikke dette budskapet ut er man på sikt dau.
Folk syns det er gøy med 12 timer «build-up» til en premier league-kamp.
Og nå nærmer vi oss hva denne dagboka synes er poenget: Jeg kan ikke se hva klubben kan gjøre utenom å vinne kamper. Ingen jeg kjenner hadde kommet på kamp for noe annet enn fotballen i seg selv – eventuelt stemninga på tribunen. Det betyr at hver og en av oss må kjenne på hva vi har lyst til å være med på her i livet. Å kjefte på noen for å komme seg på kamp, er idioti.
Søndag kl 1530 er det bortekamp mot Tromsø. Søndag 30. oktober kl 18 er årets siste hjemmekamp kl 18 hjemme mot BitteLillestrøm. Søndag 6. november kl 18 er årets siste kamp borte mot Viking kl 18.
Det viktigste vi kan bidra med nå – bortsett fra å møte opp på kampene – er det vi gjør MELLOM kampene. Hvordan kan hver og en av oss sørge for at gutta presterer best mulig i de tre kampene?
Noen ganger kan det beste bidraget være å holde kjeft.
Vålerenga i dag
Kongsvinger – Vålerenga i hockey kl 1830.