Stavanger Oilers kommer på besøk, og med seg tar de en måte å bygge klubb på som for Vålerenga er totalt fjern. Takk og pris for det! Til lørdagskaffen serverer vi en komparativ “studie” av hvorfor Vålerenga alltid vil være bedre enn Oilers. Hockey handler om mer enn å ha et elitelag som presterer. Oilers har hatt det siste, men fundamentet i klubben har de glemt å bygge. Derfor fremstår Vålerenga som hel ved, mens Oilers er plastikk.
Tradisjoner vs nyrike oljebaroner
Vålerenga er kanskje verdens mestvinnende hockeyklubb og suksessen er bygget på blod, svette, samhold og hard jobbing helt fra barnsben av. Det oser historie og tradisjoner av klubben.
Stavanger på sin side er prosjektet til en finsk oljemillionær. Da Oilers var etablert i GET-ligaen takket være noen finske spillere som var blitt lokket over for å spille mot amatører i lavere divisjoner i Norge tok en ny oljemillionær over. Der den forrige millionæren framsto som relativt nøktern og vanlig tror den nye millionæren at dette mest av alt handler om ham. Det finnes få andre grunner til at han skal ta på seg en gulldress og ta over showet på isen de gangene Oilers har vunnet bøtta vår.
Har du noensinne sett aksjonærene i VIF Hockey kle og te seg som Liberace for å sole seg i glansen av sine spillere? Ikke det, nei? Vet du hva de heter da? Ikke det heller, nei? Kan jo ha noe å gjøre med at de ikke setter seg selv foran laget slik som Goldmember fra Stavanger gjør.
Spillerutvikling vs import
Når Vålerenga har kjempet i toppen så har man alltid gjort det med en overvekt av egenproduserte og lokale spillere. Dette innebærer at klubben legger ned store ressurser i talentutviklingsarbeidet. Dette har Vålerenga alltid gjort. Klubben har fostret et utall spillere til spill i øverste liga, proffspill og landslag. Dette arbeidet står i sterkt kontrast til “jobben” som gjøres i Oilers. Der henter man bare en masse utlendinger og støvsuger det norske markedet for spillere.
Selv i tider der VIF var gode og var eneveldende i Norge slapp unggutta til slik at man kunne sikre også neste generasjon med lokale spillere på elitelaget. I Stavanger må disse stort sett vike for spillere fra andre steder. Spillere med større navn, mer rutine og høyere lønnskrav.
Slik var det også for Joakim Hjelm. Et lokalt talent som hadde gått gradene i Viking og Oilers, men som ble sendt til Rosenborg på lån fordi Oilers ikke ønsket å bruke tid på å la spilleren utvikle seg til en seniorspiller. Det tok ikke lang tid før han var ute av klubben for godt, for det finnes jo så mange andre spillere der ute. Noen som er litt sterkere, litt raskere, har litt mer erfaring og en bedre CV. Hjelm hadde jo tross alt bare spilt i Oilers. Så da måtte den lokale vike for en leiesoldat som bryr seg fletta om klubben eller byen. Logik for loosers det der, spør dere oss.
Engasjement vs apati
Selv om Vålerenga har hatt noen magre år nå, økte tilskuertallene evnt og trutt frem til Jordal Amfi ble revet. Etter en treg start i Furuset Forum begynner også folket å komme dit. På Jordal, og nå Furuset Forum, finner du tribunesliterne med 40+ år bak seg i Amfi’n til nyfrelste og barnefamilier. Dette på tross av at en kamp med Vålerenga på ingen måter er garantert å bli en fest. Vi ligger stort sett midt på tabellen, har en smal stall og blir fort sårbare for skader. Som en konsekvens går laget ofte på en eller flere smeller hver sesong, noe som gjerne betyr en rekke på 5-10 kamper uten seier.
I Stavanger har de bygget seg en moderne hall som de fyller…eller fylte. Tilskuertallene deres har hatt en negativ kurve i flere år. Det er verdt å merke seg at tilskuertallene beregnes av solgte billetter og ikke fremmøtte i hallen. Dette betyr at nedgangen i realiteten er større enn det som blir oppgitt blant annet på grunn alle de ubrukte setene som er solgt i pakker og til bedrifter. Litt sleivete kan man si at Oilers er et lag selv sponsorene deres ikke gidder å se. Og dette var før årets sesong.
Supportere vs underholdningskonsumenter
Der Vålerenga, og andre klubber, har tilskuere som til dels har lang fartstid og stor kunnskap om spillet som følge av en genuin interesse for sporten fordi de setter idretten i fokus, så har Oilers en annen innfallsvinkel. Ettersom man mer eller mindre mangler segmentet med stor interesse for, og kunnskap om, idretten så er strategien å tilby en pakke med underholdning der ishockey er endel av den. Og hvis man selger underholdning så får man mennesker som ønsker å bli underholdt. Og da er det viktig med dansesjeik, kisscam og alt annet som kan ta fokus vekk fra ishockey. Avbrekk i spillet sees på som en ulempe da tilskuerne må stimuleres til enhver tid, hvis ikke kan det jo hende de ikke føler seg underholdt nok. Problemet deres er at uansett hvor mye du prøver å distrahere de som har møtt opp så er det likefullt hockey som serveres der hver gang. Og det er en grense for hvor mange ganger kiss cam er gøy. Og da går publikum med et distansert forhold til hockey etterhvert lei. Vi veit ikke hva som er mest plastikk: Klubben eller fansen deres.
Om det ikke er nok Stavanger begynner å bli mettet på hockey og underholdning så har Oilers også mistet evnen til å underholde. For tiden så reiser de rundt og blir pissa på. Forrige kamp så ledet XXX 0-2 i DNB Arena før Oilest utlignet helt på slutten og vant den påfølgende straffekonken. Isolert sett er jo spillet i den kampen en krise, men det kommer altså i tillegg til alle de andre rævva kampene deres. Oilers ligger på nedre halvdel av tabellen og de har et like stort budsjett som resten av klubbene til sammen. Det er litt som om Everton skulle ligget på 9. plass i Eliteserien. Sammenligner man GET-liga lagenes prestasjoner med de økonomiske ressursene deres er Oilers helt krise.
Skalting og valting
Ja, de har prestert godt de siste åra. Men nå er de rævva. De har egentlig hatt alle forutsetninger for å lykkes, men de har ikke evnet å gjøre jobben. Å etablere en klubb på et visst nivå er en ting, å forvalte det som er bygd opp og videreutvikle er en helt annen greie. Det er sånn at ALLE kan “kjøpe” seg et godt lag om man har de økonomiske musklene til det. Men ikke alle kan videreforedle egne talenter, drive inkluderende og god breddeidrett for å understøtte elite-satsninga. I Stavanger virker det som om man ikke har skjønt og/eller fått til denne omstillinga. Nå sitter de igjen med et lag som underpresterer, en hall som snart er halvfull, primadonnaer som Josh Soares som fortsetter å konstruere idiotiske utvisninger og karantener, en trener som ikke klarer å snu skuta og en ledelse som nekter å innse at de selv er en del av problemet.
Egentlig burde det fryde oss å skrive dette, men det gjør det ikke. Til det er det for tragisk. Til de få genuine supporterne borte i Stavanger vil vi bare si en ting:
Kondolerer. Dere har en klubbledelse som pisser på egen klubb!
Vi mener…troikaen bestående av Goldmember, Hobbiten og Fester Adams er jo de tre som tar og har tatt alle avgjørelser som er knyttet til det sportslige, økonomiske og arrangementsmessige i klubben eller ansatt de som har fått delegert noe av dette ansvaret. Bør de da ikke kjenne på noe ansvar for dette her selv? Er det ikke direkte ansvarsfraskrivelse å peke på at klubbens problemer bare er sportslige fordi champagne-spillerne deres ikke har levert boblene som forventa? Hvorfor stilles det ikke spørsmål ved norske spillere som ikke har levert? Hvorfor tas det ikke selvkritikk på at man feks har vurdert enkelte ting litt feil fra ledelsens side?
Den dårlige sesongstarten førte til at sportslig ledelse først fredet trenerteamet som hadde ansvaret fysisk form og taktiske disposisjoner av laget. Deretter overså de sin egen rolle ved å unnvære å kritisere eller dvele ved egne investeringer. Etter tapet mot Lillehammer hadde de et (for)hastemøte sammen med Goldmember der de fattet en beslutning om å sparke to av importene som var nye for året. Deretter presterte de å sende ut en pressemelding om at disse to spillerne er “ferdige” FØR arbeidskontraktene deres faktisk var terminert. Det er arbeidsgiveren sin det tenker vi. Ikke bare var en av spillerne de sparka den nest mest effektive poengplukkeren for klubben så langt i sesongen, men de klarte også å terge på seg NISO. Flott! Et eksempel til å ikke etterfølge om man ønsker å profesjonalisere egen klubb.
For å toppe det hele så gjør de dette i en periode der slitasjen på laget allerede er stor pga skader og suspensjoner. Dette resulterte jo i at de i påfølgende kamp også klarte å tape mot Stjernen. Og hvem tror dere putta det avgjørende målet? Selvsagt var det Joakim Hjelm. Den lokale gutten som ble ofret for å få inn nok en importspiller. Joakim hadde 1+1 i den kampen og fikk dermed dobbelt så mange målpoeng i den kampen alene, som det sportslig ledelse i Oilers anså som en stjernesignering, Villiam Strøm, har fra backplass hele sesongen. Det vi ser i Stavanger nå minner egentlig ikke mye om “ledelse” mere som mer eller mindre ukontrollert “styring”. En styring som fort kan dytte Oilers ut av toppen og gjøre klubben irrelevant både sportslig og som sponsorobjekt.
Akkurat det siste der er faktisk ganske interessant.
God jul’a Oilers. Om nedgangen fortsetter som følge av dårlig ledelse, et grunt engasjement av en lokalbefolkning som forventer å bli underholdt og med leiesoldater som kun ønsker å mele egen kake så er det gaver for resten av hockeynorge. Stavanger er og blir en plastikklubb.