Suksess og Vålerenga fotball har ikke akkurat vært bestevenner i 2019. Riktignok hadde vi los på medalje i juli, men mye «bad» har skjedd siden, derfor var det sykt deilig med tre poeng igjen.
Aron Dønnum ass. Den gleden som lyste ut av øya hans da han beina over matta og klatra opp på tribunen i går er så fint og rørende. Der har du fyr som bryr seg om klubben. Det er nesten like deilig som seieren.
Ser du bort fra den deilige følelsen en seier gir, var det viktig å vinne av to grunner: Spille oss ut av nedrykkskampen og bryte forbannelsen som ligger i 12 kamper på rad uten seier. Dersom vi hadde fullført sesongen uten seier ville det vært som å starte med minuspoeng i 2020. Men det er klart, mener du Ronny Deila og Drammen er problemet i Vålerenga, så kan du ikke bruke denne seieren til noe.
Dagboka spurte for en uke siden:
Hvis vi bare får en seier til i år, hvilken kamp vil du vinne?
- Brann (63%, 246 Votes)
- Samma for meg (19%, 75 Votes)
- Molde (12%, 49 Votes)
- Mjøndalen (3%, 12 Votes)
- Tromsø (3%, 11 Votes)
Total Voters: 393
Talking points
Det er mange talking points etter gårsdagen, men først og fremst gleder dagboka seg over at unge spillere som har mange år i klubben (Ivan Näsberg, Aron Dønnum og Christian Borchgrevink) leverer og stråler etter seieren. Alle tre har tatt enorme steg i år og vokst på den tilliten Ronny har vist dem. I Bergen er det oppslag i lokalavisene om at Brann ikke gir lokale unggutter sjansen.
Laget så bedre ut i dag (jada, vi fremsto ikke som en medaljekandidat, men likevel). Vålerenga ser utrolig mye bedre ut i den klassiske 4-3-3 formasjonen, med Abu som anker, Shala og Lekven som indreløpere, og klassiske vinger istedenfor innoverkanter. Fortsett sånn! Venstresida med Shala, Dønnum og Adekugbe var heit! Og forsøk gjerne Finne som klassisk høyrekant fremfor Vega (som det skal sies var bra i 1.omgang). Han kan daske innlegg med kremfoten sin inn derfra akkurat som Dønnum gjorde fra motsatt kant.
Publikum er en katastrofe. Ja, det var 3. november og jævlig kaldt, men det er pinlig at bare 5.889 ville betale for å se denne kampen, og det var jo ikke fem tusen til stede en gang.
Når det er sagt er det all grunn til å hylle den delen av Supportertribunen som holder koken gående i 2 x 45 minutter. Imponerende. Her var det også en del gamle klassikere på repertoaret, og «Lommemannen – Bergens stolthet» fungerte. Det var også elegant å svare med bannerbrenning på Branns håpløse blussing. Ja, bluss som kastes på banen er håpløst enten det er folk i Brann- eller Vålerenga-utstyr som gjør det.
Dommer Tore Hansen driter seg fullstendig ut på slutten av kampen. Han klarer å gi gult kort til både Koomson, som stempler Magnus Lekven og deretter fiker til han med flathanda i trynet, og Magnus Lekven for å si fra at det der ikke er greit. Nivå på norsk dømming er tragisk, og her er det Tore Hansen som viser for alle at han ikke henger med. Og hvordan klarte fjerdedommeren og legge til 6 minutter i andre omgang? Pinlig.
10 minusgrader
Søndag er neste kamp for Vålerenga, og det er meldt 10 minusgrader i Tromsø. Dagboka er imponert over ethvert Vålerenga-hjerte som møter opp på Alfheim – i fjor var det 61 personer på bortefeltet. TIL kommer til å kjempe til krampa tar dem for poengene, og Vålerenga må skjønne at det blir ikke tre lette poeng å plukke i nord. Ikke tenk på at LSK kommer til å håpe på VIF-seier for at fugla skal unngå nedrykk: Vi skal ha tre poeng!
Red Bull Lyn
Da Lyn var på randen til konkurs, snuste energidrikkgiganten på Oslo-klubben, ifølge Lyn-kilder. Det er Aftenposten som skriver dette.
– De tilbakemeldingene jeg fikk i den prosessen jeg var en del av, var at Red Bull kunne være interessert i Lyn da man spilte på et av de øverste nivåene i norsk fotball, sier sportslig leder i Lyn i 2008 til 2010, Rolf-Magne Walstad til avisa.
[poll id=»234″]
Vålerenga i dag
Det er disse øyeblikkene vi lever for. #OslosStolthet #StoltAv pic.twitter.com/tVGn5SII16
— Vålerenga Fotball (@ValerengaOslo) November 4, 2019