Dagboka snakker om straff, Dønnum, Shala, NFF, prevensjon og Mjøndalen. Det blir ikke mer eklektisk enn det.
La oss snakke om prevensjon
Når man disiplinerer noen er det fordi oppførselen er uttafor norm og at man ikke ønsker at folk, her fotballspillere, skal oppføre seg uttafor norm. Vi snakker da om «allmennprevansjon». Dette er den mest dominerende begrunnelsen for sanksjoner. Tanken er at andre skal bli avskrekket fra enkelte handlinger ved å bli minnet på de følgene handlingene kan få. Ideen er at konsekvensen skal være det avgjørende momentet som gjør handlinga ulønnsom. Forutsetninga er altså at spillere tenker: «Jeg har lyst til å si at dømminga var skikkelig rævva, men jeg lar vær fordi jeg har ikke lyst på karantene». Så kan man spørre seg; når man står der med kroppen full av frustrasjon og adrenalin etter å ha spilt 90 minutter i en kamp hvor kamplederen har mista kontroll på både spillet og spillerne, vil man da være i stand til å resonnere på den måten? Dagboka hadde nok ikke klart det, og er i den troa at det er det ikke så mange andre som hadde klart heller. Er man frustrert, forbanna og mener at det er begått en urett mot en så er det ofte vanskelig å holde kjeft. Det er spesielt vanskelig hvis man der og da har en subjektiv følelse av at en autoritetfigur, som fotballdommere tross alt er i konteksten av at de dømmer fotballkamper, misbruker makta si.
Så kan man da si at dersom man får en reaksjon så vil vedkommende spiller innse det forkastelige i det vedkommende har sagt eller gjort som et resultat i tillegg til de opplever de negative konsekvensene reaksjonen får for dem personlig. Altså en «individualprevensjon». Dette skal da i teorien føre til at vedkommende prøver å unngå slike handlinger i fremtiden. Noe flåsete sagt så bygger denne teorien på at man blir et bedre menneske ved å bli disiplinert. Dagboka veit ikke hvor mye den har trua på denne teorien her gitt. En av de største utfordringene i dag er jo at spillerne ikke veit om de kommer til å bli sanksjonert eller ikke. Praksisen til forbundet når det kommer til disiplinering er så arbitrær at det er vanskelig å si hva som er innafor og hva som er uttafor.
Hvor går grensa? Noen som veit?
Sesongen i år er spesiell. Kampene spilles tettere. Intensiteten minner litt om den vi er vant til fra hockyen hvor det spilles 2 til 3 kamper pr uke fram til sluttspillet hvor kampene kommer tett som hagl, annenhver dag. Dette er ikke fotballnorge vant til, og slitasjen på både spillere og dommere er nok dertil høyere enn det den vanligvis har vært. Kulene går varmere fortere og rullegardiner flakser ned raskere og oftere enn før. Dommerkollegeiet bør således ha dette her litt i bakhodet. Å lufte ut frustrasjon må være greit.Det bør også være greit å stille spørsmål med kvaliteten på dømminga, det være seg til en konkret situasjon ute på banen til de litt mer store linjene. Når det er sagt: Å bedrive sjikanering og hets er aldri greit.
Toppdommerforeningens leder, Kai Erik Steen, føler at Norges Fotballforbund gjør for lite for å beskytte landets beste dommere. I begynnelsen av juli sa han følgende til Aftenposten: «Vi har reagert på manglende beskyttelse fra Norges Fotballforbund. Spillere og trenere får i media uttale seg på en måte som bidrar til økt negativt fokus. Det kan gjøre at dommere opplever mer hets. Det er bekymringsfullt.» Som eksempel på en uttalelse som kan bidre til mer hets mot dommere trakk Steen fram Shalas utbrudd etter at han ble utvist i matchen mot Stabæk. Konteksten var at dommer Saggi ga Shala gult kort nummer to fordi han mente Shala filma, noe TV-bildene viste at ikke var tilfelle. Shala var kokforbanna da han ble intervjua etter matchen og han kalte Saggi blant annet for en «egoist» og «maktsyk». I etterkant innrømmet dommer Saggi at avgjørelsen om det andre gule kortet var uriktig. Det er spesielt personkarakteristikker av dommere av denne typen som Steen mener NFF må beskytte dommerne mot. Av den samme saken følger det at Toppdommerforeninga har vært i dialog med forbundet i løpet av vinteren og at regelverket som en følge av denne dialogen er blitt endra. Fra «Retningslinjer for disiplinærsaker 2020″ hitsettes punkt 11 om upassende oppførsel/uttalelser i sin helhet:
«Spillere, trenere, ledere eller andre som viser upassende opptreden, herunder kommer med upassende uttalelser, skal normalt gis karantene i én til tre kamper. I tilfeller av gjentakelse bør reaksjonen skjerpes.
Enhver uttalelse som er egnet til å så tvil om dommerens integritet/nøytralitet eller som er egnet til å så tvil om dommerens kunnskap, skal regnes som upassende opptreden.
Grov munnbruk rettet direkte mot medlemmer av dommerteamet, uttalt til medier eller uttrykt på sosiale medier skal anses som upassende opptreden».
Dette er greit nok. Og Dagboka skjønner intensjonen. Det Dagboka har problemer med er den tilsynelatende inkonsekvente og vilkårlige praktiseringa av bestemmelsen. Shala kalte i dommer Saggi for maktsyk . Shala ble, dog under tvil, ikke disiplinert av påtalenemda fordi dette ligger innenfor hva man som spiller må kunne uttrykke i en intervjusituasjon etter kampen i dette konkrete tilfellet. Det ble vektlagt at Shalas uttalelse i all hovedsak var om en konkret situasjon, nemlig det uriktige idømte gule kortet. Når dette er sagt så er retter begrepet «maktsyk» seg direkte mot dommeren og er en karakteristikk som undergraver dennes autoritet, både i den konkrete situasjonen og når det kommer til dennes evne til å utøve dommergjerningen generelt. Ikke en hedersbetegnelse der altså. Når Dønnum noen runder seinere bruker det samme betegnelsen, altså betegnelsen «maktsyk, om en annen dommer og blir disiplinert for det, virker det fort snodig. Fra begrunnelsen for beslutningen hitsettes:
«…Disiplinærutvalget finner, som påtalenemnda, at det å uttale seg om at dommerens dømming i kampen er «maktsykt» og at dommerne «plukker seg ut spillere», er å anse som upassende uttalelser etter disiplinærutvalgets retningslinjer punkt 11.
Disiplinærutvalget er enig med påtalenemnda i at uttalelsene er egnet til å så tvil om dommerens integritet/nøytralitet og at en kamps karantene vil være en passende reaksjon.»
Dagboka skal ikke si seg uenig med disiplinærutvalget i at det å kalle dommerens dømming i kampen er «maktsyk» er egnet til å så tvil om dommeren integritet/nøytralitet. Men Dagboka kan forstå at det kan være vanskelig for spillerne å bruke «riktige» ord på frustrasjonen sin når forbundets praktisering av regleverket er så arbitrær som den er. Dette er ingen forsvarstale for Dønnum, men når man er tydelige på at det er dømmingen (om så gjennom hele kampen) som er maktsyk og ikke dommeren som sådan, så adresserer dette også strengt tatt en konkret situasjon – nemlig dårlig dømming – akkurat som tilfellet med Shala. Det er nesten sånn at det hadde vært bedre om Shala hadde endt opp med å måtte sone for den uttalelsen (selv om det andre gule kortet ble trukket tilbake). For da hadde vi iallefall hatt en slags linje. Ei linje som spillere og trenere kunne forholde seg til.
Hvor denne grensa går i dag tror jeg ikke det er så mange som egentlig veit. Det virker som nemdene tar enkeltsak for enkeltsak uten å se på om det er noe presedens. Litt sånn: Veien blir til mens man går. Noe som kan være hyggelig nok det hvis man er på tur, men på langt nær så stas når man som trener eller spiller står der med kroppen full av adrenalin i en intervjusituasjon post match. I en intervjusituasjon som man er satt i uavhengig hvor forbanna, lei seg, glad eller frustrert man er fordi det er en del av pakka. De skal uttale seg til pressa. Ei presse som ganske så direkte oppfordrer til «kontroversielle» svar om dommerstanden. Det å stille spørsmål av typen «Se på denne situasjonen…føler du deg snytt for (eksempelvis) straffe her?» eller «Det var vel en del avblåsninger i dag. Hva syns du om dømminga?», til en person som akkurat har løpt i 90 minutter og er full av pump er som om å be om kontroversielle svar. Snakk om å kaste bensin på bålet. Det er bare å hente marshmallows starte grillinga og vente på karantenene! Tror ikke det er så stas for dommere heller skal jeg være ærlig. De er jo også folk har jeg hørt. Og ulike folk har ulik terskel for å bli krenka. Sånn er det bare. De trenger også noen klare holdepunkter for hva de i kraft av sin rolle som kampleder må tåle og hva de ikke skal finne seg i. Det er lissom ingen som vinner her.
Nå har Dagboka egentlig forsonet seg med at Dønnum ikke spiller kampen i kveld. Om klanen er Vålerengas 12 mann, så er en Dønnum ute av troppen Vålerengas 13ende! Det Dagoboka ikke har fått fred i sjela si over er derimot er at det er helt taust vedrørende hvilke konsekvenser Mjøndalens mentale sammenbrudd på sosiale medier etter forrige runde eventuelt får. Om ikke en melding fra en klubbs offisielle twitterkonto hvor de mer enn antyder at den samme dommeren som Dønnum kalte for maktsyk, i beste fall er Vålerenga-supporter og i verste fall inkompetent, får konskevenser…ja da veit ikke vi! For å gjøre Mjøndalens ord til våre: Hvis «det går rykter om tre bonuspoeng til dommer Marius Grøtta» etter den kampen, ja da bør det gå rykter om poengtrekk for Mjøndalen også. Rett skal være rett. Finn den linja som ikke bør krysses for svarte!! VPN veit at det var flere av spillerne som var uenige med dommerens avgjørelser gjennom den kampen der, og på linje med Bjerketvedt har de valgt å holde seg anonyme i frykt for represalier.
[poll id=»281″]
Nå er det sånn at fotballspillere er fotballspillere. De er ikke kommunikasjonrådgivere eller pressetalspersoner. Derfor håper Dagboka at Vålerenga sender alle gutta asap på Morten Berres Medieskole slik at alle svar til media fremover blir av typen; «tja», «njaaa», njeeeei, «eh…», «vet ikke», «hva tror du», «det kan vi dessverre ikke uttale oss om», «i frykt for represalier kan vi dessverre ikke kommentere dette» osv osv.
Ellers…Dersom Aron Dønnum eller noen av de andre guttene og jentene i Vålerenga ønsker seg en trygg plattform med stor takhøyde er de hjertelig velkommen til å gjeste podden vår. Vi klarer fint å skille mellom No Tea No Shade og All Tea All Shade. Vi liker begge! Invitten er stående!
Vålerenga i dag
Det er kamp mot Haugesund. Vålerenga stiller med 13 mann. 11 på banen, klanen og Aron Dønnum