Det som blir stående igjen som minne etter denne målløse bataljen er det feilaktige røde kortet som ble tildelt Bojan Zajic midtveis i 2. omgang.
Vålerenga – Tromsø 0-0
28.07.2008 – Ullevaal Stadion
Tippeligaen 15. runde
14.640 tilskuere
Vålerenga: Troy Perkins, Freddy dos Santos, André Muri , Bengt Sæternes, Allan K. Jepsen, Morten Berre, Lars Iver Strand, Kristofer Hæstad, Bojan Zajic, Mohammed Abdellaoue, Daniel Fredheim Holm (Glenn Roberts fra 87)
Tromsø: Kenny Stamatopolous – Tore Reginiussen, Douglas Sequeira, Hans Åge Yndestad, Tom Høgli – Tommy Knarvik, Joel Lindpere (Ruben Yttergård Jensen 80.), Helge Haugen, Roger Risholt (Kevin Larsen 62.) – Morten Moldskred, Sigurd Rushfeldt (Adriano Munoz 30.)
Gule kort: Freddy dos Santos 20, Sequeira 30, Kristofer Hæstad 38, Kenny Stamatopoulos 43 ,
Rødt kort: Bojan Zajic 64
Hoveddommer: Edvartsen
Norway cup og nydelig vær, to av norges beste lag, svært tvilsom dømming, og svært godt spill. Hva mer kan en ønske seg? Tja, kanskje et mål eller to – og da helst riktige veien. Uansett, det som blir stående igjen som minne etter denne målløse bataljen er det feilaktige røde kortet som ble tildelt Bojan Zajic midtveis i 2. omgang.
Når det er sagt så må det legges til at en og annen målsjans kommer til å huskes også. For det var mange av dem, begge veier.
Vålerenga hadde ballen mest og skapte mer enn nok sjanser til å vinne kampen, spesielt første omgang var bra fra Vålerengas side, men ballen ville ikke i mål. Og når sant skal sies så var Tromsø farlig frampå med kontringer i flere situasjoner enn vi liker å huske. Heldigvis hadde Troy Perkins dagen.
Bruken av Bengt Sæternes som midtstopper fungerte utmerket, som det gjorde oppe i Tromsø på torsdag, og som det forsåvidt allerede var forberedt i sesongoppkjøringen der Sæternes fikke en kamp eller to som midtstopper. Vi vil også gjerne trekke fram både Morten Berre og Lars Iver Strand som spilte solid på midtbanen. Berre hadde helt tydelig satt skrekk i Tromsøs venstreside og kom seg elegant ned til dødlinja og «rundt hjørnet» inn i 16-meteren opp til flere ganger, dessverre så sto ikke innleggene helt i stil. Også Freddy hadde en god dag og hans lille raid med avsluttende skudd mot slutten av 1. omgang var bare sentimetere fra å avgjøre kampen.
I andre omgang var tempoet en god del lavere til å begynne med, og vi surpomper på tribunen begynte å bekymre oss om «en god omgang om gangen» syndromet, for Vålerenga syntes formelig å visne i varmen.
Skal vi da takke dommer Edvartsen for å tenne gutta? Jeg synes ikke det, men det er ikke tvil om at Vålerenga spilte som helter og skapte mest, selv med en enslig Moa på topp etter at Bojan ble utvist i det 64 minuttet. Men ærlig talt, skjønner man seg ikke på fotball, eller for den saks skyld fysiologi – det er vanskelig å blø fra hodet når man bruker albuen – har man ingenting på banen å gjøre som dommer i eliteserien. Og hva vil egentlig NFF si oss ved å sette opp samme mann som sist vi møtte Tromsø i serien? Vi bare spør.
Vel uansett så imponerte Vålerenga med 10 mann stort i sluttminuttene. Moa representererte nesten et helt angrep på egenhånd og var nær ved uttelling opptil flere ganger. Men det ville seg ikke, og når heller ikke Tromsøs sluttspurt ga andre resultater enn dødsangst hos oss på tribuenen er det kanskje like greit at det ble poengdeling.
Spillerbørs
Perkins 8 BB
Jepsen 4
Dos Santos 4
Hæstad 5
Strand 5
Zajic 5
Fredheim Holm 6
Berre 5
Sæternes 5
Abdellaoue 5
Muri 5