Andrej Ilic og Elias Hagen scora sine første Eliteserie-mål noen sinne da Vålerenga endelig tok tre poeng etter 3-1 over Aalesund.
Vålerenga – Aalesunds FK 3-1 (0-1 Fæle-Martin 13′, 1-1 Ilic 17′, 2-1 Hagen 50′, 3-1 Ilic 54′)
Vålerengas lag: Storevik – Bitiri, Strandberg, Hammer Kjelsen (Kreuzriegler inn 46′) – Borchgrevink, Hagen, Strand, Bjørdal (Juklerød inn 82′), Riisnæs – Ofkir (Børven inn 82′), Ilic (Dicko Eng inn 90′)
Etter lørdagens kamper var det liksom klart. Med mindre Vålerenga skulle virkelig befinne seg nede i sumpa måtte Aalesund beseires. Altså, Vålerenga er neddi der, men etter Sandefjords 2-0 seier over Strømsgodset måtte det bli tre poeng for at man ikke skulle bli helt akterutseilt.
Kampen starter litt som forventet. Vålerenga presser, AaFK ligger bakpå. Det er en del nesten, men spillet glipper litt i den siste tredjedelen. Og så skjer det som ikke skal skje. En sleivpasning fra 17 år gamle Hammer Kjelsen gir AaFK muligheten til å skape noe. Den muligheten gjør Atanga og Martin Ramsland maks ut av. Ballen sklir forbi tre Vålerenga-stoppere, ingen ser på Fæle-Martin som sniker seg inn bak og setter ballen i mål. 0-1. Faen.
Dette har vi liksom sett før. Vålerenga spiller helt OK, men så glipper konsentrasjonen og vi ligger under. Følelsen om å stålsette seg for kontringer mot oss og maks ett poeng mot Eliteseriens åpenbare bunnlag ligger som en tjukk eim rundt kampen. Det er liksom ikke bare som i FM å rage-quitte heller. Du må sitte og se på det du forventer er drit de neste 80 minuttene.
Men takk faen så har vi en sjukt sterk serber på topp. Ofkir får ballen og serverer den knallhardt inn i feltet. Ilic er akkurat der en spiss skal være og stupheader ballen i mål. 1-1! Og Andrej Ilic’ første mål for Vålerenga og i Eliteserien. Dette er det vi har venta på.
Etter dette er det for det meste Vålerenga. Det føles ikke helt ut som om spillerne har full kontroll riktignok. AaFK ligger dypt med det som kan se ut som seks forsvarere og prøver på kontringer med lynraske Isaac Atanga og Fæle-Martin. Heldigvis for oss funker det ikke.
Vi har ikke snakka så mye om VAR som vi burde, og det skal vi ikke gjøre nå heller. Vi konstaterer bare at der vi før tok avgjørelser på fotballbanen så er nå flere avgjørelser (ikke alle, riktignok) flytta til noen som sitter ved en kontorpult på Holbergs plass. Det kunne stått 2-1, men det gjorde det ikke.
Etter pause så viser AaFK hvorfor de ligger der de ligger. Vålerenga er bedre enn dem, og det er det lenge sida vi har sett Vålerenga være. Bedre enn noen altså.
En spiller som aldri har scora i Eliteserien og som faktisk har spilt en del kamper i nevnte liga er Elias Hagen. Han åpna Vålerenga-karrerien mot Godset med å tre gjennom pasninger til Ofkir, og nå fikk han endelig åpna scoringskontoen også. Magnus Riisnæs setter fart, AaFK er helt utspilt, og han spiller ballen til Elias Hagen som står helt aleine. BAM! Verdens hardeste skudd er et faktum. 2000 km/t og rett i nettet bak AaFK-keeper Grytebust. 2-1!
Den gleden som sprer seg i laget nå er til å ta og føle på. Det virker rett og slett som de tror på seg selv. Joda, det kommer noen overganger, men det virker som om spillerne har mer trua enn før.
Siden kontoen uansett var scora så er det gøy å fylle på mer. Andrej Ilic er ikke ferdig for dagen. Magnus Riisnæs er igjen aktiv og sender ballen flott over på andre side. Der er Ilic sterk altså. Hopper skyhøyt og setter panna til ballen. Det virker som en evighet, mens vi ser på ballen i sakte film flyte inn i motsatt hjørne og forbi en utspilt Grytebust.
Resten av kampen er det bare ett lag på banen. Det er to, men AaFK er drit dårlige. Selv om AaFK satser framover på slutten av kampen så er det kontroll og ro i forsvaret til Vålerenga. En stor grunn til det er nok at Hammer Kjelsen ble bytta ut og Flinke-Martin Kreuzriegler endelig kom inn.
Hammer Kjelsen er et veldig, veldig stort talent, men han er 17 år. Når ting går dårlig så går det plutselig veldig dårlig. Du ser det ikke så godt når offensive spillere ikke følger med, men det blir veldig synlig når forsvarere sleiver. Vi syns også at Strandberg var hakket bedre da han kunne konsentrere seg om å spille fotball og ikke måtte passe på spilleren ved siden av heller.
Alt i alt var dette en kamp der Vålerenga var gode. Om det er fordi motstanden var så som så er vi usikre på. Nå ligger Vålerenga over streken igjen. Neste kamp er mot Glimt i Bodø, en kamp der poeng egentlig er bonus. Vålerenga har dog vist at det å spille uavgjort mot topplag er fullt mulig. Er det lov å håpe på ett eller tre poeng?