Uansett om du har sunget «Øl og vold» eller «Ullevaal» på tribuna under cupkampene i år: det har funka. På lørdag er vi der.
Vålerenga mot Rosenborg. Serievinner mot tabelltoer. De to laga som skal representere Norge i neste års UEFA Women’s Champions League. Et lag som har vunnet cupen to ganger før, og et lag som kommer til å hevde at de har vunnet cupen åtte ganger før – men ikke la deg lure. Det var Trondheims-Ørn som tok det hjem noen ganger på 90-tallet og tidlig 2000-tall. Etter at Rosenborg spiste dem opp i 2020 har laget ingen kniver i beltet.
Dette er andre helga på rad lagene møtes. Enga tapte 3-0 på Lerkendal forrige lørdag, men det er ikke noe å tenke på, tror vi. I en helt betydningsløs kamp for oss fikk våre spillere muligheten til å bruke matchen som en ren treningskamp. der også flere viktige spillere ble hvilt. Trønderne, derimot, var i fyr og flamme over å få spille på en ordentlig stadion for en gangs skyld, og trengte dessuten poeng for å sikre Champions League-spill til neste år. Det 3-0-resultatet er det derfor bare å avskrive.
Likevel blir det ikke ren plankekjøring på Ullevaal. RBK har to virkelig solide stoppere i #14 Mathilde Harviken og #13 Sara Hørte. Sistnevnte er også en real trussel på dødball. De har også blitt vant med mange målpoeng fra #11 Anna Jøsendal, som har den fascinerende egenskapen at hun alltid er strålende på klubblag og alltid elendig på landslag. En kommer heller ikke utenom #5 Cesilie Andreassen og #7 Emilie Joramo som gode spillere som har levert varene over tid i Trondheim.
For vår egen del er det egentlig meningsløst å trekke fram enkeltspillere når hele laget er bokstavelig talt gull, men vi må si at vi er særlig happy for at #7 Janni Thomsen er tilbake på banen etter et skadeopphold. Videre kan vi gratulere # 10 Olaug Tvedten med delt toppscorertittel i Toppserien, med #21 Sævik like bak. Og alle som har sett fotball i år vet at #18 Thea Bjelde har hatt en drømmesesong. Kanskje er det til og med sånn at cupfinaler er hennes greie? Vi husker i hvert fall gladelig tilbake på 2-1-seieren over Sandviken i cupfinalen 2021, hvor nettopp Bjelde ble kåra til banens beste spiller.
Ja, forresten. Fredag kl. 19 på Vålerenga Vertshus kjører vi i VPN en livepod på Vålerenga Vertshus for å hype litt opp til finalen. Kom dit!
Dere husker sluttspillet som prega sesongen i fjor, som vi prøvde å avskaffe? Det gikk. Nå er det heller trippel serie for å få mange nok kamper i en serie med ikke mer enn 10 lag. De to seriekampene mot RBK som faktisk har betydd noe i år har endt 0-0 borte hos dem og 3-1 hjemme hos oss, så vi har det i oss å ha grei kontroll på dette laget, selv om de er nest best i Norge.
Bøttene vi allerede har er fra 2020 og 2021 og er begge resultater av jevne og spennende finaler på Ullevaal. I 2020 var LSK motstanderlaget. Og langt flere enn lagene dukka ikke opp. Det var tunge covid-restriksjoner på stadion, så langs seteradene var det ikke stort mer enn et knippe trofaste sesongkortholdere med munnbind på plass. Sherida Spitse og Emilie Haavi var kaptein på hver sitt lag. Av spillerne vi har nå kan vi kun kjenne igjen JJ Tompkins og Inga Sigurdadottir fra kamptroppen den gang da. I ordinær tid scora ingen, men i ekstraomgangene scora Ajara Njoya og Marie Dølvik Markussen, og The Double var i boks.
I 2021 sto Sandviken, den gang nyslåtte seriemestere, på motsatt banehalvdel. Nåværende Bayern München-proff Tuva Hansen var kaptein på laget som også hadde med seg Brighton-toppscorer Elisabeth Terland og Manchester Uniteds Lisa Naalsund. For vår del hadde Janni Thomsen, Thea Bjelde, Elise Thorsnes og Ylinn Tennebø kommet til siden sist.
Enga leda 2-0 til pause etter mål som er vanskelige å glemme. 1-0 kom etter en gjenvinning høyt i banen, der vår midtbane og angrepsledd turte å sende flere folk opp samtidig for å utnytte ubalansen, og Marie Dølvik Markussen skjønte at det var ledig i høyre side av kassa. Senere får vi frispark, og Dejana Stefanovic bruker like godt samme hjørne. Andre omgang handla om å holde igjen. Brann reduserte ved Marit Bratberg Lund helt i starten av omgangen, og etter det var det bare å holde pusten førti minutter i strekk. Fløyta gikk og keeper Hannah Seabert kunne puste ekstra lettet ut etter å ha holdt fokuset gjennom en lang periode hardt trøkk mot vårt mål.
Uansett hvordan matchen går, vil det skrives historie på lørdag. Vi vil se dere alle på Ullevaal for å heie fram våre spillere til å bli de nye heltene.