Vålerenga tapte hjemmekampen mot Strømsgodset i går kveld 1-2, med Vålerengas mål scoret av Moa. Tross tapet var ikke Vålerengas spill helt håpløst og laget spilte seg til flertallet av sjansene den svake kampen bød på. Hvorfor er vi da så misfornøyd, ja rent ut sagt møkk lei?
Møkk lei
En hadde tenkt at en rolig pils på Bohemen etter kampen hadde forsvart seg i går, men det ble til at jeg dro hjem og terroriserte kona og katta i stedet. De e-postene og sms meldingene som tikket inn i løpet av kvelden tydet på at jeg var alt annet enn aleine. Patetiske 8500 på tribunen sier også sitt. Noe er råttent, rent ut stinker, i Danmark og vi trenger å bruke denne dagboka på å lufte litt.
– For å være helt ærlig så er jeg ikke så fryktelig opptatt av tabellen i år. Jeg har hele tiden sagt at dette tar tid. Etter at Vålerenga ble nummer syv i fjor har vi hentet inn mange nye spillere og bygger opp et nytt lag med en ny spillestil. Det er ofte sånn at ting går dårligere før det blir bedre. Målet er å skape et lag som er i posisjon til å vinne seriegull neste år, sier Martin Andresen i dagens Aftenposten.
Dagboka sier at når Vålerenga stiller med «halve landslaget» på banen så forventer vi mer enn 3 poeng på de siste fem kampene, spesielt med tanke på motstanderene i disse kampene. Fem kamper skal gi mellom 6-7 poeng dersom man spiller litt under pari, og 10 poeng dersom man kjemper om gull. Ikke 3, tre poeng på de siste kampene er faktisk knapt verdig nedrykk.
Og dersom det er slik at Vålerenga har gitt opp alle ambisjoner utenom å holde seg i eliteserien, så skjønner jeg ikke hvorfor vi ikke bruker flere yngre krefter. Adnan Haidar, Harmeet Singh, Amin Nouri osv osv.
Bruken av halvgamle landslagstjerner tyder derimot på at man faktisk har lyst å vinne kampene og komme høyt på tabellen. Greit nok det, for all del. Men når det skjærer seg, og man ikke greier å omsette spillemessig overtak i klare målsjanser, ikke greier å omsette klare målsjanser i mål, og ikke greier å omsette mål i seier, så tyder det på at noe er galt. Det skulle vi gjerne høre en innrømmelse av, slik Aalbu kom med i dag i P2 sporten, der han beklaget lagets innsats i år. Vi vil høre det, også fra sjefen sjøl. For noe er galt, et lag som består av 5-6 langdslagsspillere skal ikke tape mot Strømsgodset hjemme.
Det verste av alt er at det de gamle stjernene som svikter, Daniel, Moa, Harmeet Sing (og til dels Freddy og Troy) greide seg helt fint i går, mens jeg til dags dato ennå ikke har sett hvordan Martin, Kristofer Hæstad, eller Lars Iver Strand fortjener forsesongshypen om norges beste midtbane, eller skjønner hvordan innleggene til Jarl André Storbæk kan regnes som et angrepsvåpen. Erik Hagen trenger kanskje en tre fire kamper på 2. laget før han kan kalles «fit for fight»? Posisjoneringsevnen hans i går var ikke akkurat Panzerminnene verdig. Alt mens Luton Shelton har brukt rekordkort tid på å falle ned på «Vålerenganivå».
– Vi må spille betydningsfulle kamper for at folk skal komme. Sånn er fotballen, men jeg har hele tiden sagt at 2008 er et byggeår for oss, fortsetter Andresen i Aftenposten.
Hadde vi vunnet i år så hadde vi spilt mange betydningsfulle kamper framover i denne sesongen i 2008, og Vålerenga hadde hatt en reell sjanse til å kjempe om 4. plassen. Nå er det kun en liten fadese mot Odd som skiller Vålerenga fra en komplett katastrofe i år (for ikke å snakke om hva som skjer om Stabæk skulle svikte i serien eller i cupen, da må Vålerenga vinne hele to kamper for å sikre europacup spill). Og den kampen skal dessverre gå på hjemmebane.
Møkk lei 2
Og mens vi er i gang. Hva er det med dømmingen i år. Greit nok at samme forseelse skal dømmes likt om det så skjer utenfor eller innenfor 16-meteren. Der har det vært syndet i mange år; lista for å få straffe har ligget litt høyere enn frispark midt på banen. I år så virker det som om det er motsatt, straffer dømmes der en må granske videobevisene i timesvis etterpå for å kanskje se en liten forseelse. Ikke planer om at Muris «felling» av Godsetspilleren hadde gitt frispark utenfor 16-meteren. Eller er det virkelig noen som tror Godset spilleren hadde gått ned dersom han hadde befunnet seg utenfor feltet?
Møkk lei 3
Ullevall stadion er et høl. Dersom en ser bort fra cupfinaler, første halvdel av 1988 sesongen, og høsten 2004 – våren 2005 har vel Vålerenga aldri spilt godt der. Det er vanskelig å få til ordentlig stemning, alt mindre enn 16-17 tusen tilskuere virker tomt. Gressmatta er elendig, og pølsene smaker dritt. Alle lag som sliter med borteformen kan komme og hente sårt tiltrengte poeng – vi gir dem bort, kom og hent.
Det er vel på høy tid spaden settes i jorden på Valle.
Vålerengas ti bud
Sidemannen og andre kampkompiser hadde en viss samtale i gang på Vestbredden i går. En av oss har kokt sammen de poengene vi kom fram til.
1. Du skal ikke slå ballen forover på banen, hvis du allikevel prøver deg, må du passe på at det for all del ikke står en medspiller der ballen havner.
2. Innlegg skal aldri slås mer enn en halv meter over bakken, eventuelt i en motspiller. Corner skal slås mot første stolpe. Hvis du vil variere kan den slås mot midtbanen eller så nærme cornerflagget på andre siden som overhodet mulig.
3. Hvis du er under 20 år, er du på banen for å få kjeft. Dette er uavhengig om du har gjort noe bra eller dårlig. Får du ros kan det føre til at du blir høy på pæra. Kjeft bygger karakter.
4. Hvis forsvaret har ballen, skal den slås til midtbanen. Hvis dette ikke er mulig er det bedre å vente og se om det blir en åpning senere enn å slå den ett annet sted. Det er lov å miste ballen i forsvar. Dette er faktisk å foretrekke framfor en klarering.
5. Vinner vi ballen og får en kontringssjanse, skal det ikke fylles på med folk bakfra. En eller to mann i feltet får holde.
6. Hvis en spiller har plass til å gå på ett løp forover på banen, skal ballen alltid slås bak denne. Dette fordi vi da kan slå ballen hjemover, hvor forsvaret så kan spille den til midtbanen så vi kan bruke litt tid.
7. Hvis det er en spiller på topp som er god på hodet, må ballen konsekvent ikke slås langt på denne. Det skal alltid siktes på den laveste spilleren. Hvis spissen derimot er god i bakrom skal ballen konsekvent slås hardt i beina hans. Det er viktig for lagmoralen at spillere lærer seg en allroundspillestil, og ikke har styrker vi kan bruke til vår fordel.
8. Hvis en spiller går på løp i bakrom, skal ballen slås ut på kanten. Har vi plass på kanten skal ballen slås i bakrom. Hvis alle spillere bare står i ro slipper vi denne problemstillingen.
9. Uansett hva resultatet er, og hvor mye vi presser, er det viktig å gi motstanderen sjansen til å komme tilbake de siste ti minuttene. Vi er jo hyggelige.
10. Er du uttalt landslagsspiller, trenger du ikke prestere for å få spille neste kamp. Åge Hareide er som kjent ett levende fotballorakel, så har han tatt deg ut, er du god basta. Dette gjelder også selv om du ved en glipp blir utelatt fra en landslagstropp.
Sånn
Det holder vel i første omgang.