Vålerenga karret til seg ett poeng på bortebane mot Ålesund. En prestasjon bra nok til å holde nedrykk på en slags avstand, men langt fra bra nok til å tilføre laget entusiasme og oss livsglede.
Ett poeng
– Vi var det beste laget og skapte nok til å vinne. Dette var en bra bortekamp av oss, sier Tor Ole Skullerud i dagens Aftenposten.
Forsåvidt riktig det der, men ærlig talt.
Vi begynte å skjønne tegninga når Luton Shelton ikke greide å sette stikkpasningen fra Martin i første omgang, blildet ble klarere når Martins dytt fra 4 meter ble reddet på mirakuløst sett. Etter 60 minutter var konklusjonen støpt i betong: Vålerenga kommer ikke til å score i denne kampen. Dessuten spiller laget dørgende kjedelig fotball, og det blir bare verre og verre for hver uke som går. Vi forlanger ikke topp 3 og Champions League hele tiden, men gi oss i hvert fall noe – et dribleraid, et angrep, en kjapp og spydig kommentar, en heroisk opphenting, ja endog et heroisk tap – som vi kan glede oss over.
Bertil Valderhaug har en del betraktninger om hvor mye lykkeligere vi hadde vært om Erik Hamrén hadde endt opp på Valle i dagens Aftenposten. Esten O. Sæther er ute i lignende ærend i Dagbladet. Vanligvis kan vi flire av de gutta der når de er kritiske, nå tar vi oss i å nikke med. Vi er ikke fullt villige til å gå så langt som de foreslår ennå, men den indre stemmen har vanskeligere og vanskeligere å finne motargumenter.
Det jeg kommer til å huske tydeligst fra denne fotballhelgen er faktisk Terje Hauges latterlige røde kort i kampen Viking – Stabæk. Hadde Vålerenga vært seg selv hadde jeg ikke giddet å se den kampen en gang. (Og forresten, begynner ikke hans favorisering av Viking å få klokker til å ringe i NFF? Han har jo holdt på med slikt i bortimot 20 år nå…)
Sesongen står og faller nå på kampen mot Odd. Og vi vet hvordan Odd spiller på bortebane: nøyatiktig slik Vålerenga gang på gang har vist de ikke takler. Forvent et kompakt forsvar, uthaling av tiden fra første sekund, og en vanvittig voksende frustrasjon når time passeres uten scoring. Beklager, men jeg har alt annet enn klokketro på at Vålerenga på hjemmebane er i stand til å få skuldrerne såpass langt ned at de er favoritter i den kampen.
Vennligst vis meg at jeg er på jordet.
To nye unge
En liten gladnyhet: Vålerenga er fortsatt i stand til å tiltrekke seg unge håpefulle. Skeidspillerene Dawda Leigh og Mostafa Abdellaoue skal visst nok være klare til å underskrive kontrakt med klubben i vårt hjerte. Enda bedre, så viser det seg at overgange er gratis i og med at deres kontrakter med Skeid går ut i år. Og jepp, Mostafa er lillebroren.