Det handler om den første kampen i 2009-sesongen i dag…
En dag da ordene ikke kan beskrive følelsen
Jeg har vært oppe siden sju i dag tidlig. Himmer’n åpna seg over Oslo i går, og det har ikke slutta å regne enda. Vanligvis ville jeg blitt liggende i bingen på en dag som denne, men ikke i dag. I dag stod jeg opp mens det var mørkt ute, luska meg ut til postkassa i t-skjorte og boksershorts, slo lens bak hekken og smilte mens regnet rant ned langs ryggen på meg.
Inne slo jeg på kaffetrakteren, skrudde på radioen og hadde det man kaller kvalitetstid med seg sjæl. Så stod ungene mine opp, alle var i kjempehumør, kona var blid selv om jeg kom hjem god og brisen i går kveld.
Vålerenga er Norgesmestere 2008. Jeg har prøvd å fatte omfanget av det, men klarer det ikke helt. Det er en super dag, men det er også en dag som sier oss at vi ikke kan satse på å beholde gårsdagens store menn – Daniel og Moa – veldig lenge etter det de vartet opp med i går. Jeg unner begge gutta suksess i utlandet, jeg gjør virkelig det, men jeg håper at de kan vente. At de vil være med å ta dette laget dit vi skal denne sesongen.
Tilbake til toppen. Så Moa og Daniel, det er enda en pokal å hente før dere stikker, eller rettere sagt det er flere pokaler innen rekkevidde, ikke bare seriegullet, men også pokaler av langt større kaliber. Nå skal jeg ikke sitte her og si at vi kan vinne Mesterligaen eller UEFA-cupen selv om vi tok cupgullet i år. Men det nytter å ha store, feite og hårete mål. Se bare på gårsdagens motstander. Hva har de ikke fått til der borte i bandybygda si?
Gårsdagens kamp var den første i 2009-sesongen, proklamerte Martin Andresen. Genialt. Rett og slett übersmart. Vi starter med den siste kampen, og med den så setter vi agendaen. Den skuffende tiendeplassen fra forrige sesong er allerede historie, nå skal vi fortsette i vinnersporet og målet til neste år kan ikke være noe annet enn seriegull og nye muligheter til å kvalifisere seg til Mesterligaen.
Fest uten skinnvest
Festen etter kampen i går ble av det fuktige slaget. Det ble vel satt ny rekord i sjenking på en søndag, min innsats alene sprengte nok ikke skalaen, men det var jaggu et godt bidrag.
Festen i teltet ble vel akkurat så «kræisy» man kan forvente når man hyrer inn et band som spiller coverlåter av Dum-Dum Boys, De Derre, Postgirbygget, deLillos, CC-Cowboys, Jokke og Åge Aleksandersen. Krydrer man så dette med Tommy Steine på syre har du vel egentlig fått nok etter en halvtime.
Jeg vet ikke om jeg er en gammal grinebiter, men jeg syns rett og slett dette opplegget var harry. Og da mener jeg ikke at det nødvendigvis er feil på en dag som denne, det er rølp, det er øl og det er fotball. Men det minner meg litt vel mye om «norske» supportere med vikinghjelmer, trompeter og trommer, en greie mange i Vålerenga har et anstrengt forhold til.
Men Herregud, på den dag som denne så tar jeg egentlig rennafart og driter i den surmaga fyren som sitter inni meg. Tommy Steine er en fin fyr han, men da bandet dro igang Levva Livet trodde jeg en stakket stund at det var RBK som hadde tatt gullet og ikke oss…
Denne uka kommer til å bli som en diger karamell, VPN skal se litt på sesongen, oppsummere og analysere. Vi skal kåre årets spiller og vi skal stort sett bare smile, og hvis vi ikke smiler skal vil bare være blide og greie og snille.
Skål for pokker – vi er Norgesmestere!