Et være eller ikke være for begge lag hevdet helgas dagbokforfatter. Å være eller ikke å være det er vel svaret etter det som (nok en gang) ble den mest begredelige kampen levert av Vålerenga i 2007.
Aalesund – Vålerenga 1-0 (1-0)
Tippeligaens 12. runde – Color Line Stadion 23.juni 2007 – 10.778 tilskuere
KAMPFAKTA: se referat på vif-fotball.no her
KAMPINNTRYKK:
La oss konstatere det med en gang. Vi er et bånnlag. Vi hadde muligheten til ta 3 poeng mot Aalesund. Laget som ikke har vunnet på hjemmebane i år. En staistikk som før eller siden måtte ryke. At det var Vålerenga som sørget for dette var jo ingen bombe.
Vi hadde mulighet til å tangere fjorårets begredelige vårsesong. Da hadde vi 19 poeng før sommerferien. Nå har vi sannsynligvis 13 usle poeng på like mange kamper. Rekdal tok med seg snusboksen, hårgeleen, treningsbagen og gikk ut døra etter den dårlige starten…
Vi har fått 8 baller inn i nettet på 12 av disse, og det er intet, absolutt intet som skulle tilsi at Vålerenga skal komme på banen mot Viking og spille festfotball. Det er – med utgangspunkt i kampen mot Aalesund – ingenting som skulle tilsi at vi tar tre dødsviktige poeng i denne kampen. Med mindre det skjer et mirakel.
Kampen på lørdag viser hva som er galt med dette laget:
– Forsvaret gjør en grei jobb, men tabbene blir skjebnesvangre. Borte er guts og hardt arbeid. Man rygger, rygger og rygger. Sutrer fordi angriperen er over to meter høy, og gjør en laber figur.
– Midtbanen kriger og kjemper, men spiller stort sett tvers eller bakover. Freddy skal ha pluss – han var vå beste spiller, og det sier vel egentlig det meste. Freddy har vel aldri vært outstanding.
– Spissene – de som skal score mål – får ikke til noe, siden de ikke får noen baller å jobbe med. Berre hadde en sjanse han hadde satt i 99 av 100 tilfeller. Nå sklir han og mister ballen. Lange kommer alltid 20 cm for seint/tidlig. Og går gutta på løp kommer pasningene 2 sekunder for seint.
I sum har du da et lag som spiller helt uten samhandling, uten plan og uten strategi. Og da scorer man ikke mål.
Det hjelper heller ikke at enkeltspillere gjør en god innsats når kollektivet svikter. Og skulle denne svikten fortsette, er fottballens mekanismer styrt av markedet. Fotballspillere er enkle sjeler. Vi kan oppleve spillerflukt, og ei mørketid for klubben på linje med åra etter forrige opptur for klubben – og da snakker vi om den på åttitallet.
Derfor er årets justerte mål å overleve i Tippeligaen. Fra medaljekandidat til dumpekandiat på tre måneder. Ikke akkurat det man kaller et «Stort hårete mål» – men så er jo ikke vi kjente for å være så breiale da…
PS: Jeg kan i alle fall informere våre lesere om at der «rakna» for flere innad i VPN etter kampen på lørdag. Vi skal ikke legge skjul på at vi sliter med å se noe positivt med helgas opptreden, men vi prøver å stå fast ved klubbens side. Går det som vi frykter mot Viking på lørdag, er vår tålmodighet slutt.