Jøss. Plutselig spiller Vålerenga fotball, og med 4-1 seier over Odd Grenland er det fire seire på rad. Hold dere fast, Vålerenga ligger nå på 5. plass. Laget har til og med begynt å score rikelig med mål og Morten Berre nærmer seg de magiske 10 målene med stormskritt. En kunne blitt i godt humør av mindre, og verden hadde sett ganske så perfekt ut om det ikke hadde vært for at en fullstendig udugelig dommer fant å måtte utvise Daniel Fredheim Holm i sluttminuttene.
Odd Grenland – Vålerenga 1-4 (0-2)
Tippeligaens 22.runde, Skagerak Arena, 30.september
KAMPFAKTA: se referat på vif-fotball.no her
KAMPINNTRYKK:
Jeg våkner opp søndag morra klokka ti. Etter å ha funnet veien hjem fra byen sånn i sekstia litt før på morran. Så jævla klein at jeg ikke klarer og bestemme meg for hvordan det var man fikk skrudd på TV-en, og ikke helt i form til å legge meg videre. Tar lissom ikke sjansen på det når det er kamp.
Etter noen timer med intens konsetrasjon foran TV-en rusler man seg av gårde, tar en pils på Bohemen og setter seg på bussen. Bussen begynner og kjøre og etter et par stopp så kommer den fram til det som må være den dølleste byen noensinne ever. Fy faen for ei møkkabygd! Havna på pub sammen med masse oddinger, som ble litt halvprovosert av at jeg mente det ikke hjalp å bytte trener.
Det gjorde det heller ikke. For Vålerenga feide gresset med Odd. Så jævla gode var vi egentlig ikke, men Odd var så dårlige som barebønder kan være. Dem klarte absolutt ikke noe som helst. Måla våre kom lekende lett og inntrykket jeg satt igjen med etterpå var at detta var enkelt gitt.
En ting som var særdeles gøy var jo at Bojan scora.Vi prøvde å få med folk på sangen, graver gull i Serbia, Bojan speller for Vålenga. Men Bojan! Bojan! Bojan! rocka egentlig mest. El Capitano er på vei tilbake for fullt også.
Med tanke på at jeg var ganske nedsatt i perioden søndag morgen til og med mandag kveld og disse nissene som drifter nettleveransen her i huset forventer at man betaler regninger man ikke får (heia heia halvstatlig supertelegigant) så har jeg ikke fått sett den i reprise sånn som jeg pleier. Men det jeg sitter igjen med er et jævla bra inntrykk.
Man går ut i et bra tempo og setter kampen i sitt spor med en gang. Utover i førsteomgangen slakker man litt av uten at Odd har sjans i snøball på noe som helst. Utover i andreomgang så slipper de til mer og mer, uten at de klarer å lage noe som helst. Det lille de får til tar Arason seg enkelt av, bortsett fra en corner der ingen andre enn Espen Ruud fulgte med. 1-4 er jævla greit og Vålerenga ligger nå på femteplass, med fire kamper igjen. Et LSK i total oppløsning på søndag blir en enkel kamp for oss.
André Muri har forstått det vi andre har vist hele tia, at det er bedre å være reserve i Tippeligaen, fremfor å være fast i Adecco. Et lekkert selvmål starter ballet, før Bojan gjør alt sjæl. Så var det pause, og jeg var på dass på tredje gollen, men det var vistnok en fin scoring av Berre. Jalland knaller inn spikeren i kista og vi rocker oss tilbake til Oslo.
Unge Fredheim begynner dessuten å ligne på det man kan mistenke for å være en god spiller. Personlig er jo ikke jeg den som er mest happy med en spiss som bare roter bort ballen, men nå begynner han å skyte. Om det blir Royal League så kan det hende han fortsetter med det og treffer målet litt innimellom også. Hvorfor han ble utvist er det kun dommeren som vet noe om. Vi skjønte ingenting og i følge Vif.no ble Daniel såpass provosert over Espen Ruuds oppførsel at han mulignes kunne ha lagd mos av Ruuds nøtter og spist dem til middag etter kampen.
Storebror Holm kom også innpå og virker å ligne på sitt gamle jeg. Vi trenger en overbreial drittsekk på laget (litt jackass på banen altså, ikke ellers). En som kan ta i litt og tåler litt juling.
Altialt så er høsten blitt mye lysere nå. Gutta begynner å ligne på et topplag, om enn et halvt år for seint. Om Rekdal får sparken, så bør vi kanskje vurdere å hente han tilbake. Det hadde vært storveis altså. (Vi heter da ikke RPN for ingenting…)