Vålerenga – FK Mladà Boleslav 2-2(0-1)
Champions League, 2. kval, 2. kamp – Ullevaal Stadion 2. aug 2010 – 9.693 tilskuere
Derfor «tapte» vi: vi er slitne, vi vet ikke, vi gidder ikke, trenerteamet, sportslig ledelse. Her er kampreferatet fra tapet mot den tsjekkiske «storheten» Mladà Boleslav.
3-5 mot FK Mladà Boleslav sammenlagt. 1-3 der nede. 2-2 i Oslo. Vi er ute av Europa før vi engang hadde starta. Hvordan er det mulig?
Det er flere grunner til at vi ikke vant hjemmekampen. Her har du de i kronologisk rekkefølge:
- 8. minutt: Daniel Fredheim Holm blir spilt fri, ser ikke at linjemannen har flagget oppe og setter ballen i mål. TV-reprisen viste at DFH var onside.
- 41. minutt: Jarl André Storbæk strekker ut armen og stopper en tsjekker helt uten grunn. Frisparket blir slått inn i feltet hvor hodespesialisten dems lurer vekk Flo og scorer målet vi ikke skulle gi dem.
- 45. minutt: På overtid i første omgang får Freddy dos Santos ballen foran åpent mål. Helt åpent. Det var ingen mellom han og mål annet enn ballen. Ikke engang en gresstust. Men Freddy valgte å bruke breisida og presterte faktisk å skyte fem meter utenfor. En stor prestasjon.
- 84. minutt: Gashi mister ballen uten å ha forsvarere bak seg. En tsjekker får gå over halve banen før han lurer vekk Jepsen og setter inn 2-1-scoringen som punkterte kampen.
Så hvorfor blir det sånn? La oss se kampen i sin helhet, og ikke kun fokusere på de meget gode 15 minuttene vi hadde før vi fikk 2-1 i ræva:
Vi er slitne
Ikke så rart med tanke på at 14 spillere har stått for 95% av spilletida til Vålerenga (ikke kødd, sjekk det sjøl). Når vi insisterer på å bruke de samme 14 spillerne to ganger i uka, har vi ikke en god nok stall. Alle vet det. Alle ser det. Alle unntatt Rekdal og Bohinen som går ut og sier de er fornøyde med stallen. Når gutta er så slitne at dem ikke greier 90 minutter mot Odd Grenland tre uker etter sommerferien har vi ikke god nok stall. Før 2005-sesongen sa vi at vi skulle ha to gode lag som kunne spille. Etter det har vi slanka stallen så mye at vi trenger 3-4 spillere i vinter bare for å holde oss ajour med underbemanninga i år.
Vi vet ikke
Vi legger opp taktikken vår etter motstanderen. Uansett om den heter Rosenborg på Lerkedal eller Sandefjord på Ullevaal. Vi har ikke vår egen stil, men legger opp vår egen nye etter motstanderne. Spillerne våre kan neppe være spesielt smarte for vi glemmer ofte hvordan vi skal spille. Det ender igjen opp med at vi gjør grove taktiske feil som igjen resulterer i billige baklengs. Det hjelper ikke å ha ballen mest eller skape de største sjansene når vi slipper inn flere mål enn vi scorer. Det verste av alt er at motstanderen vet nøyaktig hvordan vi spiller, og har små problemer med å sette en stopper for oss.
Vi gidder ikke
Flere av spillerne er kjent som byløver, og tilfeldigvis er det de samme spillerne som har svikta mest i år. Når man er ung og kommer til en klubb som gir deg heltestatus så fort du har tuppa inn et mål, er det lett å miste bakkekontakten. Og når den sportslige ledelsen er mest opptatt av å kludre til kontrakter, får ikke de unge spillerne den støtten de trenger utenfor banen. Hvor er hjelpa før man ramler utpå og hvor er konsekvensene av det etterpå?
Trenerteamet
Kjetil Rekdal har berga Vålerenga. Vi var på vei ned i dypet, han tok oss opp til overflaten og gjorde at vi kunne sole oss i glansen av et seriemesterskap. Men er Rekdal mannen som kan feste en livbøye rundt oss og holde oss oppe som et topplag? Så langt ser det ikke slik ut. Dessverre. Han har vært sjef i seks år sammenhengende (mer enn noen annen trener i Vålerengas historie), men man begynner å se tendenser til at han ikke har den samme respekten i og rundt Vålerenga som han engang hadde. Dessverre igjen. Han henger seg ofte opp i detaljer, lar personkonflikter styre jobben hans i alt for stor grad, og han har ikke vært flink nok til å knytte til seg gode folk rundt seg. Men fremfor alt har han vist seg for dårlig rent taktisk. Det er lenge siden man uttalte ordene Rekdal og taktisk triumf i samme setning.
Sportslig ledelse
Da Rosenborgs nedtur begynte, og bytta trenere hvert år, skjønte jeg aldri hvorfor ingen så på Rune Bratseth og den sportslige ledelsen i klubben når man skulle finne ut hva som gikk galt. Litt av den samme følelsen har jeg med Vålerenga også. For i en tid hvor Vålerenga skulle være aktive på overgangsvinduet har vi heller lukka safen og kasta vekk nøkkelen. Rykter går om hvorfor, men de får vi spare til en annen gang. Faktum er at vi i sommer har kvitta oss med tre spillere, og erstatta de med en som ikke har spilt fotball på ett år. Vi roter med kontrakter, vi er mer opptatt av interne stridigheter enn sportslig fremgang, og da vil vi aldri kunne hevde oss i toppen.
Men uansett hvor bittert og surt exiten fra Europa var så klarer jeg ikke helt riste av meg følelsen av at dette kan ha vært en blessing in disguise. For hvorfor i huleste skulle vi overlevd fire kamper ekstra i Europa når vi er slitne allerede?
KAMPFAKTA:
Vålerenga:
Arason – Storbæk, Johnsen (Lange fra 69.), Wæhler, Jepsen – Gashi, Grindheim (Berre fra 64.), Holm, Fredheim Holm – Dos Santos (Sørensen fra 64.), Flo
FK Mladá Boleslav:
P. Kucera – F. Sevinsky, L. Vaculik, M. Palat, M. Matejovsky – M. Brezinsky, M. Kulic, T. Polacek, L. Pecka – J. Vit, M. Abraham.
Scoringer:
0-1 Milos Brezinsky 41.min
1-1 Selvmål 73.min
1-2 Marek Kulic 84.min
2-2 Fredheim Holm 87.min
Gule kort:
14. min Lubos Pecka
47. min Christian Grindheim
51. min Tore André Flo
66. min Thomas Holm
Rødt kort: Martin Abraham 66. min
Hoveddommer: A Scottish bastard