Tippeligaen 17. runde – Ullevål Stadion 13.aug 2006 – 16.484 tilskuere
Jeg er litt splitta mens jeg nå skal begynne på dette kampreferatet. Var vi 100 prosent dyktige som slo Brann 2-1, eller var vi heldige som stakk av med alle poengene?
KAMPFAKTA
Vålerenga – Brann 2-1 (1-0)
Mål:
1-0 Jan Derek Sørensen 26.min
2-0 Morten Berre 51.min
2-1 Kjetil Wæhler (selvmål) 75.min
Gule kort:
Kjetil Wæhler 39.min
Allan Jepsen 84.min
Vålerenga: Arni Gautur Arason – Jarl André Storbæk, Kjetil Wæhler, Ronny Johnsen (Allan Jepsen 70), Tom Henning Hovi Morten – Berre (Thomas Holm 67), Ardian Gashi , Christian Grindheim, Alexander Mathisen – Daniel Fredheim Holm , Jan Derek Sørensen (Freddy dos Santos 79)
Brann: Opdal – Dahl, Bjarnason (Erik Huseklepp 64), Sigurdsson, Hanstveit – Knudsen (Charlie Miller 46), Andresen, Haugen, Vaagan Moen – Winters (Thorstein Helstad 71), Sæternes.
Hoveddommer: Thomas Skjerven
KAMPINNTRYKK
Grunnen til spørsmålet er at jeg ikke klarer å bli kvitt følelsen av at dersom vi hadde møtt det samme Brann-laget form-messig nå som i våres hadde vi ikke vunnet. Men var kanskje Brann dårlige fordi vi gjorde dem dårlige?
Brann best i gang
Vi starta med sikkerheten i førersetet. Vi skulle ikke rote oss bort i feilpasninger og billige baklengsmål. Vi skulle vise at vi kunne gå ut og spille med trygghet, og at vi ikke skulle få panikk over at vi ikke scoret tidlig. Det klarte vi også, selv om Brann strengt tatt hadde fortjent et mål.
Christian Grindheim, som hadde en grusom start på kampen, nærmest dempet ballen til Martin Knudsen etter 20 minutter. Brann-spilleren nølte ikke to ganger og fyrte av en kanon som smalt i tverrleggeren og ned på streken. Brann fortsatte trøkket og hadde nok en stor sjanse like etter.
Men så ville Jan-Derek Sørensen vise at han fortjener å starte kamper for Vålerenga.
Ballen triller… i mål!
26 minutter var spilt da Morten Berre vant ballen på kanten og la et nydelig innlegg som Sørensen kasta seg fram for å nå. Han klarte på utsøkt vis å vippe ballen til side for Håkon Opdal i Branns mål. Ballen trillet sakte mot mål… Jeg var livredd for å se ballen gå i stolpen, men heldigvis gikk den inn i nettmaskene, og Vålerenga hadde mot spillets gang tatt ledelsen 1-0!
Grindheim og Daniel Fredheim Holm kombinerte svært bra like etter, ballen havnet til slutt i beina til Berre som fra tre meter og skrå vinkel satt ballen i tverrleggeren. Vi har tatt over midtbanespillet, og det var et helt annet Vålerenga-lag på banen. Helt til klokka passerte 45 minutter, og vi lot Robbie Winters stå helt alene foran mål. Headingen hans gikk heldigvis i tverrleggeren, og Vålerenga kunne gå til pause med en noe heldig 1-0-ledelse.
Dobling!
Vi startet andre omgang som den første, det vil si litt reservert med fokus på kontroll. Men i motsetning til den første omgangen gikk vi på løp, vi angrep og det var åpenbart at vi ønska mål nummer to. Seks minutter ut i omgangen fikk vi den også. Til gangs.
Vålerenga spilte seg fram til 16-meterstreken foran Branns mål. Ingen tok ansvar, og alle forsøkte å spille ballen på tvers til en medspiller. Vi mista ballen, men vant den tilbake takket være høyt press med mange folk. Til slutt havna ballen til Berre som tydeligvis må ha tenkt «faen heller, nå skyter jeg bare». For skuddet gikk kanonhardt rett i mål!
Nå legger Brann over til en trebackslinje, noe som åpnet for Sørensen og Fredheim Holm. Samtidig får Brann flere folk med offensivt og begge lag skaper en del farligheter. Vi tok ut Berre og satte inn Thomas Holm, og senere måtte Ronny Johnsen ut med en liten skade, og ble erstatta av Allan Jepsen som overraskende mista venstrebackplassen til Tom Henning Hovi i denne kampen.
Drama
Et kvarter før slutt kommer det som (nesten) alle på stadion frykta: Brann tar over, vi blir pressa bakover og ikke uventet endte den med scoring. Bengt Sæternes skjøt, skuddet traff en uheldig Kjetil Wæhler i beina og ballen snek seg inn langs stolperota.
Ardian Gashi kom nesten aleine med keeper like etter, men skuddet gikk like utenfor. Branns største sjanse kom fem minutter før slutt, men Sæternes’ heading gikk heldigvis noen centimetere utenfor. Fire minutter ble lagt til, men Vålerenga beholdt roen og kunne strekke armene i været da dommer Tommy Skjerven blåste av for full tid.
Flaks?
Det at Vålerenga var heldig med at Brann ikke scoret på sjansene sine betyr ikke at Brann var uheldige i denne kampen. Hadde Brann vært bedre så ville de scoret flere mål enn det ene de fikk. Vålerenga startet kampen nølende, men fikk troa på egne ferdigheter etter 1-0-scoringen. Litt typisk Vålerenga at vi falt bakpå midtveis i andre omgang, og ut i fra Rekdals reaksjon på benken var det ikke slik vi var enige om å spille.
Vålerenga-spillerne sleit litt innledningsvis med å finne Sørensen, men når de først fant han ble det både mål og andre farligheter. Sørensen er en spiss som bør starte på topp, mens Fredheim Holm kanskje fortjener en pause slik at han kan bruke tid på å finne tilbake til formen. Dos Santos starta på benken, men gjorde et positivt innhopp. Det bør dog ikke være nok til å starte neste kamp. Gashi spilte en god kamp på midten, mens Grindheim kom seg utover i kampen men var langt fra den stjernespilleren vi så i fjor.
Forsvaret hang sammen bra. Jarl André Storbæk og Hovi spilte bra på backene mens Johnsen og Wæhler hadde god kontroll bak. Arason spilte også en god kamp. Berre var til tider anononym, men ett mål, én målgivende pasning og et skudd i tverrleggeren viser at han gjorde en positiv figur offensivt i hvert fall.
Men dagens blomsterbukett går til Alexander Mathisen. En ekte Vål’eng-gutt som fikk sjansen fra start imponerte. Han var kanskje ikke banens beste, men fremsto som langt fra den rookien som han tross alt er. Han finta, gikk på løp, jobba bra både defensivt og offensivt. Vel fortjent at han fikk 90 minutter på banen i dag og han ble også kåra til Vålerengas beste. Gratulerer!
Etter å ha skrevet meg til bunn i dette referatet har jeg bestemt meg for hva jeg synes om kampen: Vi vant fortjent.