Royal League – Bislett 3.12.2006 – 3.269 tilskuere
En herlig kveld på Bislett en desember ettermiddag. Strømmet målene inn for Vålerenga. Derek var som klarest, da han satte in to mål, mens Wæhler putta ett, og Alex likeså. Det var en del som stod der å så, at Vålerenga herjet med AIK.
KAMPFAKTA
Vålerenga – AIK 4-2 (1-1)
Mål:
1-0 Mathisen 9.min
1-1 Burgic 15.min
2-1 Wæhler 54.min
3-1 Sørensen 55.min
4-1 Sørensen 61.min
Vålerenga:
Bolthof – Storbæk, Muri, Wæhler (Dos Santos 65. min), Jebsen – Mathisen, Johnsen (Grindheim 46. min), T.Holm (Fellah 46. min), Berre – Sørensen, Lange
AIK:
Nicklas Berg – Jimmy Tamandi, Daniel Arnefjord, Nicklas Carlsson, Robert Åhman-Persson – Mattias Moström, Pierre Bengtsson, Daniel Mendes, Daniel Tjernström, Mats Rubarth – Miran Burgic.
Gule kort AIK: #13 etter 37.min og #23 etter 79.min
Hoveddommer: En danske
Assistentdommere: To dansker
KAMPINNTRYKK
1. Omgang:
Vålerenga starter best, som de har hatt en fin tendens til den siste tiden. Og vi skulle ikke vente så lenge før det resulterte i uttelling.
Med en gloheit Morten Berre, som får ballen rett utenfor 16 meter’n, drar med seg ballen lekkert mellom 2 AIK-forsvarere, og med falkeblikk ser han en noe bedre plassert Alexander Mathisen, og legger alt til rett for unggutten. Alex smeller ballen i mål, det har ikke gått mer enn drøye 8 minutter, og 1-0 er et faktum.
AIK våkner litt, og har et par skuddforsøk. Bolthof står i veien, og ser ut til å ha kontroll på det meste.
Lange tar sats og fyrer av et langskudd fr drøye 25 meter, ballen suser 5 cm over tverrligger’n.
AIK legger større press fremover, og de får dessverre uttelling etter 15 minutter. Jeg må innrømme at jeg ikke fikk med meg hele hendelsen, men det kom et innlegg fra kanten, og inne i feltet var det noen tumulter, men AIKs Burgic setter pannebrasken på kula, og det står 1-1.
Man skulle tro at AIK ville ta mer over i en periode nå. For det er litt typisk Vålerenga å slippe motstandere inn i kampen, for så å ta igjen litt senere.
Men jeg kan ikke akkurat si at det skjedde. Vel, AIK utliknet og hadde tatt over noe av styringen i kampen, men forbausende nok, var det Vålerenga som er nevnt flest ganger på blokka mi resten av omgangen.
Naturlig nok, siden jeg tross alt er Vålerengasupporter, men det var faktisk St. Halvards Menn som hadde trykket.
Derek var som alltid på hugget, og samarbeidet mellom han, Alex og Berre var strålende. Derek scorer faktisk også, men blir dessverre avblåst for offside drøye 26 minutter ut i kampen.
Storbæk vil også være med på moroa, og fyrer av et frispark fra laaangt hold, etter at Berre ble kasta i bakken. Ballen suser ca 10 cm over gresstuppene, og rett i klypene på AIKs sisteskanse.
Jeg må innrømme at jeg fryktet uavgjort og en relativt slapp kamp etter drøye halvtimen på Bislett i går. Det var ikke spesielt varmt, dvs. det var faktisk spesielt varmt i forhold til årstiden. Men det var surt, og sikkert ikke digg å slite utpå en våt Bislett-matte.
Jeg øynet et håp da en AIK forsvarer handser godt innenfor egen 16-meter. Men vår Danske venn vinker det bare videre. Dette skjedde helt på tampen av 1. omgang.
2. Omgang:
Vi tar ut Thomas og Ronny i pausen. Grindheim og Fellah kommer inn. To karer som alltid er sultne, var sikkert et godt bytte i dag. Ronny og Thomas gjorde en god innsats i første omgang, men de har spilt mye den siste tiden, og det er helt greit å hvile de litt.
Det skulle bli Dereks omgang. Og han viser seg frem igjen allerede etter bare 3 minutter ut i omgangen. Et forrykende skudd fra 20 meter, som AIKs keeper så vidt får feid unna.
Berre, som fortsatt er gloheit, får en stikker fra Lange, og Berre avslutter nestet perfekt. Det blir corner.
Derek Silkefot legger corner’n perfekt inn som vanlig, og Wæhler gir alt og ballen finner veien inn i målet. Bislett eksploderer med de få, men tettpakkede tilskuerne stappet sammen på Store Stå. Det står 2-1 på tavla. For en åpning av 2. omgang!!!
Jeg rakk ikke tenke tanken på at vi nok en gang skulle gi fra oss overtaket, før det smalt igjen. Fellah spiller Derek nesten gjennom, Derek drar vekk to AIK forsvarere på egenhånd, og kommer aleine mot AIKs keeper. Derek gjør absolutt ingen feil, og klinker ballen via tverrliggeren og i mål. Tviler på at den tverrliggeren har roet seg ennå.. 3-1 er et faktum.
Og som ikke det var nok. I det 58. minutt, sender Lange en pasning til Alex som står pent plassert inne i feltet, han får dessverre ikke kontrollen, og AIK forsvaret avverger.
Men hva gjør vel det? Derek er heitere enn sola i dag, og jammen skulle han ikke sette en til, og dermed punkterte han kampen. Det står 4-1 og drøyt 60. min på tavla.
Dessverre, eller dvs. samme faen.. AIK får et trøstemål til. Rubarth setter inn kampens siste mål i det 72. minutt. Og som jeg skrev over.. samme faen.
Ingenting kunne ødelegge guttas store kveld, avansementet er sikret, og det med et par kamper igjen. St. Hallvards Menn holder koken helt til siste tillagte minutt, og seieren 4-2 over AIK er et faktum.
Hvem sa forresten at Royal League var kjedelig??
Banens desidert beste spiller: Jan Derek Sørensen
En god nr. 2: Morten Berre