Enda en hjemmeseier, igjen altfor få tilskuere og Føkk Ullevaal Stadion. Vi banka Sandefjord og er igjen nummer to på tabellen.
Vålerenga – Sandefjord 3-0 (0-0)
Tippeligaens 21. runde – Ullevaal stadion, 23. august 2010 – 10.965 tilskuere
Kampfakta:
Mål: 1-0 Luton Shelton (51), 2-0 Luton Shelton (56), 3-0 Mostafa Abdellaoue (90)
Vålerenga (4-3-3): Hirschfeld – dos Santos (82. min Nouri), Stranndberg, Muri, Nordvik – Singh, Hæstad, Fellah (87. min Haidar) – Zajic (71. min Mos), Berre, Shelton
Sandefjord: (Drøy-Drøy-I kroppen på Muri) Han fra Sarpsborg 08, han med smittehullet, 2’ern, ukjent, ukjent, ukjent, ukjent, ukjent, ukjent, Maliks Kebab og han som var for dårlig for Odd.
KAMPINNTRYKK
Først av alt:
FØKK NFF! I hvor mange år har vi ikke måttet lide oss gjennom elendige gressmatter da de pengeglade sullikene i Ullevaal Stadion AS og NFF ikke har giddet å legge ressurser i sitt eget gress? I år kom endelig en fornuftig utbedring, men den kom først etter at Vål’enga hadde sagt at dersom det ikke ble en markant bedring så ville deler av leien bortfalle og det skjedde etter at de samme sullikene først legger nytt gress for deretter å spare penger på å ikke under- og overvarme gressteppet lenge nok i forkant av en idiotisk tidlig sesongstart midt på vinteren som de selv var beslutningstageren på.
Nå hadde vi endelig en matte med en jevn flate og grønt gress. Borte var månelandskapet, kjerrehjulsporene, de store brune ørkenene, grønnmalt grus og annet piss. Endelig.
Hva gjør de?
De booker A-HA, rigger en 80.000 tonn tung scene, inkludert vekten av Morten Harkets ego på ene kortsiden og legger plater med ben eller spikes over resten av gresset. Dette fordi de ønsker at 27.000 mongiser skal hoppe disse bena og eller spikes langt ned i gresset.
Resultatet er like vakkert som de store byllene under øynene til tidligere fotballpresident Sondre Kåfjord. Brunt og jævlig der scenen hadde stått og matten så ut som utkastet til en chesterfieldsofa.
Dette er det endelige beviset på at Ullevaal Stadion er et horereir i tillegg til å være en totalt usjarmerende arena som på veldig få måter gavner klubben. Gud bedre som jeg gleder meg til vi får egen stadion. Når flytting til egen stadion er klar og dommeren blåser av siste kamp på Ullevaal skal jeg la buksen falle, sette meg ned på huk og klemme ut en svær, varm, fuktig og på grensen til klebrig Willy Wonka ut av min egen sjokoladefabrikk. Det er en passende takk for meg til horereiret og dets halliker.
Så over til kampen:
For et ubrukelig lag Sandefjord er. Deres taktikk før kampen bestod sannsynligvis av 2 punkter: 1)hindre Muri å stusse lange innkast videre inn i feltet, og 2) drøye tid. Alt annet som kunne minne om taktikk er egentlig bare krav fra forbundets side i form av et regelverk; 10 utespillere, 1 keeper og et draktsett osv.
I første omgang var Sandefjord flinke til å holde seg til taktikken. De drøyde tid og gikk i kroppen på Muri de gangene de han var inne i deres 16-meter. Vi burde ha puttet et par goaler i denne omgangen. Bojan var ytterst nærme da han skrudde blæra i innsiden av stangea på et frispark og han fra Sarpsborg 08 klarte å avverge et selvmål for å nevne noe.
Lagene gikk til garderoben for hvile, ømme ord og XL-1 uten å ha utrettet særlig mye. Berre var litt over alt. En gang hjalp han til og med til som sikring bak Nordvik. Vel og bra det, men det var nå engang midtspiss du var i denne kampen.
Ellers ble spillet hemmet av forbundets horematte.
2. omgang starter bedre. Vi kommer raskt til første store sjanse da Shelton blir sendt på luftetur i kjente jaktområder. Pasningen fra Singh er bra og avslutningen mer i klasse med Lyns økonomiske muskler. Etter det kom det to raske fra den raske. Bojan shower og får lempet ballen på mål. Fra 20 cm tupper Shelton den inn til 1-0. Minutter senere blir samme mann spilt fri av Fellah og runder han fra Sarpsborg 08 og setter den kontrollert i åpen kørj. 2-0 og game sett and match. Eller som Nils Johan Semb ville sagt det; Nå er det mange jappanesere i hasses sone.
Etter dette kontrollerer vi alt. Sandefjord hadde ingenting å komme med – fordi de ikke har noe å komme med. Når de klarer å hente inn – og sette rett inn på laget – Arnold Juklerød fra Odd Grenland og Faresgrillen så sier det sitt. Det er talent det; Tung, treg og teknisk begavet som en steinblokk. Hva hjelper det da at han kan skyte? Han er som en treig og ubrukelig versjon av Åge ”rundingsbøya” Ellingsen.
På slutten klarer vi også å utnytte noen overganger og den siste ender i en pen goal. Singh fører 50 meter mens han er flankert av en bataljon av stramme soldater i blått mot 2 tapere fra Sandefjord. Da Singh er på ca 20-25 m dytter han ballen til høyre og Mos limer’n kontrollert i lengste.
Ellers en liten reprimande til vår kjære inder: Hvis du vil pådra deg kort går du umotivert inn i en tåpelig krangel og er aggro. Hvis du vil ha rødt kort fister du en to’er i trynet. Mislykkes du med å få rødt kort for dette og i stedet ender opp med gult for situasjonen kan du alltids gå inn med strake ben og knottene først i en hodeløs takling i det kampuret viser 93 minutter. Hvis du derimot har lyst til å spille neste kamp da settes ikke hjernen på 850 watt i micro’n hver gang det skjer noe på banen. Vi får bruke deg i neste kamp da du på uforklarligvis klarte å unngå rødt i denne kampen.
Da er det bare å ta imot neste lag. Molde står for tur, og om Limer’n fremdeles er skadet så tipper jeg han står sammen med oss. Lykke til Thomas Holm. Resten av Molde: Brenn! Det skal bli deilig å slå Kjell ”Kuken” Jonevret igjen.
Børs:
Hirschfeld 4
dos Santos 5
Strandberg 5
Muri 7
Nordvik 4
Singh 4
Hæstad 5
Fellah 5
Zajic 6
Berre 4
Shelton 6
Mos: For kort tid til å bli vurdert
Haidar: For kort til til å bli vurdert
Nouri: For kort tid til å bli vurdert
Hirschfeld hadde ikke mye å gjøre, men var ikke på topp. Holdt ikke skudd, ikke kontroll i feltet mer enn en gang osv. Trekker også Singh en pinne for hodeløs oppførsel ved 2 anledninger. Muri spilte en meget god kamp. Hadde få problemer med Arnold Juklerød, var god med ballen i bena og var for meg banens gigant i en kamp der vi ikke ble satt på spesielt mange prøver. Karakterene kan virke noe lave, men med tanke på motstanders elendige nivå presterte vi ikke noe mer enn det man kan kreve av laget.