Øl, damer og hornmusikk. To av VPNs aldrende skribenter har vært på ølfestival i Tyskland. Og Vålerengarelevansen??? Vel, les og finn ut…
Snørr og barter
To dager på den tyske mamut-utgaven av Titanofestivalen gjør noe med deg. Tenk Oslo, tenk 17. mai, legg til en cupfinale og vi nærmer oss folkelivet. Høres fantastisk ut, vel vi får dempe det noe med en gang. Se for deg at det er Rosenborg som møter Stjørdalsblink, barter, grisefyll og DDE.
Folka
Trodde du at det bare var nordmenn som drakk seg bæsjeibuksafulle så tok du feil. Det ligger tyskere i alle aldre og alle fasonger strødd gatelangs. Folk som kunne vært fedrene våre, krabber og slepes i retning hjem. Ikke mange, men nok til at du legger merke til dem. Vi er egentlig litt skuffa over antall barter her nede, vi hadde forventa mer ansiktshår, men Fritz, Jürgen og Otto har oppdaget Gillette. Trøsten får være at blant de krabbende, krypende slepende, er i hvertfall bartekledde overrepresentert. Barter i alle størrelser og fasonger med unntak av den klassiske tyske, du vet, den lille svarte smale. Denne berømte tyske ansiktspryden forsvant av en eller annen merkelig grunn ut av motebildet på sent 40-tallet…
Ølteltene
Telt med 5000-7000 mennesker stuet inn på langbord, svære langbord og benker. Festen begynner klokka 10-11 om morran og de siste telta stenger ved 01-tiden om kvelden. Det er fullt, det er stemning, det er riktignok også harry, men jeg synes det er greit. Du styrer nemlig mengden med harry sjøl, når du er lei kan du gå. Vel jeg forsikrer deg, du blir ikke lei. Die Wenche med «Ein knallrotes gummiboot» og andre tyske hits fyller ørene med påfølgende allsang og skåling. Du begynner sittende og på slutten av kvelden står alle 7000 oppe på benkene og synger med til tyske og internasjonale hits fra før årtusenskiftet. Sigarettene stumper du på tregulvet, tyskera foretrekker det fremfor askebegre. Askebegre lukter nemlig dritt, opplyses det vennlig fra brystfagre Gretchen som serverer oss. Og det er lov til å stå på benkene, men ikke på bordene. Og hva skjer om du likevel står på bordet? Jo, da får man gult kort! En myndig mannsperson møter da opp på enden av bordet, blåser i ei fløyte og vipper opp kortet som er så kjent fra fotballverdenen. Og to gule er som kjent likt med rødt og utvisning. Så ønsker du å fortsette med å synge «Take me home, country roads», «Sweet home Alabama», «YMCA» og andre schlägere utført av tyske ompa-band så står du tryggest på benken.
Jur
Det er vanskelig å snakke om oktoberfest uten å snakke om jur, hyller, bryster, eller hvilket annet eggende navn du har på disse kvinnlige kosekjertlene. Det er et rent og vakkert glockenspiel hvor hen du snur deg av duvende bryster og kaldt øl bare centimetre unna… Poenget er uansett at mens menn kan komme i hva som helst av antrekk, så virker det som om det er en kleskodeks for kvinnene. De kan komme i hva de vil bare jura bys frem. Utrigningene er passende nok dype som ønskebrønner. Om tyske damer generelt er svært godt utrusta, eller om størrelsen på jura skyldes at de har stuet valker, sideflesk og pupp i samme pakka vites ikke, men lekkert, ja bevares. Rent øyegodt for oss gamle griser.
«Don`t mention the war»
Dette reisetipset var det mest brukte fra venner og familie før avreise. Vær forsiktige, og ikke kødd med krigen. Det gikk bra, veldig bra, veldig lenge… Men er det overhodet mulig å la være å nevne at noen vant krigen og at det ikke var tyskera, spesielt når man har fått nok øl i hodet. Vel frykten for represalier er oppskrytt, vi er hjemme like hele. Krigen bringer oss over på søndagens motstander Ham Kam. Den stående vitsen for VPNs utsendte var «Krigsinnsatsen i Hedmark» etterfulgt av latter, mye latter. Det er helt ubegripelig hvorfor ikke Ham Kam er pålagt å spille i stripete drakter for å minnes krigsinnsatsen i fylket. Bare kast et blikk på tampa som kommer til Oslo i dag og du vil huske hvor uttrykket «By mot land, mann mot mann» kommer fra. Motstanden i dag, blir omtrent som den gang, det er ikke mye å skrive hjem om.
God kamp, eller som vi sier i Tyskland:
«Keine angst Rose-Marie ich habe gummi im meine tasche»