Alfheim Stadion – 1.05.2005 – Tippeligaen 4. runde – 6564 tilskuere
Tromsø-spillerne freste etter kampen mot Vålerenga. Ikke bare ble de snytt for et straffespark, men Vålerenga spilte anti-fotball og stjal med seg tre poeng fra «Nordens Paris».
| Tromsø 0 ( 0) – Vålerenga 1 ( 1) | |||||||||||||||||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||||||||||||||||
Lagoppstilling Tromsø: Bo Andersen – Ole Andreas Nilsen, Benjamin Kibebe, Daniel Torres, Morten Pedersen (Janne Hietanen fra 77.) – Patrice Bernier, Bjørn Johansen (Kim Larsen fra 72.) – Karim Essediri, Lars Iver Strand (Jonas Johansen fra 46.), Hans Åge Yndestad – Ole Martin Årst.
Hoveddommer: Per Ivar Staberg, Harstad IL
Assistentdommere: Ole Hermann Karlsen, Tverrlandet IL og Dag Roger Nebben, Åsa IL
Syke av egen medisin. Tromsø-spillerne freste etter kampen mot Vålerenga. Ikke bare ble de snytt for et straffespark, men Vålerenga spilte anti-fotball og stjal med seg tre poeng fra «Nordens Paris». Så sinte var de at de ikke innså at Vålerenga spilte på samme måte som Tromsø som regel gjør på bortebane. Hva VPN synes om kampen leser du her.
Det var ganske så fornøyelig å lese Tromsø-avisene dagen etter kampen. Spillerne mente Tromsø ble snytt for straffe og avis-kommentatorene mente pengene er årsaken til at Vålerenga tok sin andre seier borte mot Tromsø i historien – sin første siden 1987. Men spilte Vålerenga anti-fotball, og var de så kyniske man fikk inntrykk av etter å ha hørt sytingen til Tromsø-spillerne?
Ja, til dels.
Men Gud så deilig det var likevel.
Genial start
Dagen startet på best mulig måte: Sola skinte og hele byen flagget for at de fikk Oslos stolthet på besøk. Det viste seg å ikke være helt korrekt. For selv om sola skinte så var det noen som hadde glemt å skru på bryteren som ga varme. For det var iskaldt. Og flaggingen kom som en konsekvens av at det var 1. mai – arbeidernes dag. Og hva passet vel bedre enn en real arbeidsseier mot de røde og hvite fra 70 grader nord?
Sju minutter var spilt da Daniel Fredheim Holm fintet seg rundt på venstrekanten. Angrepet ble belønnet med en corner som Vålerenga skapte en trippelsjanse på. Først klinket nevnte Fredheim Holm ballen i tverrleggeren, returen klinket Steffen Iversen mot mål, men keeper Bo Andersen fikk reddet. På returen var Morten Berre på plass og satte ballen inn på enklest mulig måte.
Og da startet kampen med å forsvare seg.
Defensivt
Selv om Vålerenga tydelig opererte mer defensivt, klarte de å hindre Tromsø i å komme til avslutninger. De tvang Tromsø til å spille høye lange baller mot Årst, men der var som regel André Muri og Kjetil Wæhler på plass med luftstyrken sin. Spesielt Muri imponerte i denne kampen. Tromsø hadde et par småfarlige halvsjanser, men klarte ikke å skape de virkelig store mulighetene. I stedet kunne Ardian Gashi øke ledelsen rett før pause, men skuddet gikk høyt over fra god vinkel.
Thomas Holm kom inn for broder Daniel etter en times spill, og det var et godt bytte. Fredheim Holm hadde ikke fått til noe særlig etter raidet som ga corneren Vålerenga scoret på tidlig i kampen. I Holm fikk man inn en kriger på banen som gjorde livet surt for Tromsø-spillerne.
Straffe?
Tromsø hadde en stor mulighet åtte minutter før slutt, men Årst klarte ikke å få hodet på ballen foran blank kasse. Minuttet etter hadde Steffen Iversen to sjanser til å punktere kampen. Med skuddet han fyrte av fra 16 meter gikk rett på keeper, og lobben noen sekunder senere gikk like over.
På overtid kom situasjonen hele Tromsø snakket om etter kampen. Etter mye klabb og babb i Vålerenga-feltet, ble det løsnet et skudd som traff armen til Freddy Dos Santos. Ballen ble liggende død på mållinja før Wæhler fikk en lang tå på ballen og klinket den ut over sidelinja. – Ballen søkte hånda. Ikke straffe, sa Dos Santos til Nordlys etter kampen. Og hadde selvsagt rett i det. Like etter denne situasjonen blåste dommeren av kampen, og Vålerenga-spillerne jublet som om de hadde vunnet cupfinalen. Ikke så rart, for med tre poeng mot Tromsø føyk laget rett opp på andreplass på tabellen.
Nøkkelgrep
Vålerenga har blitt et fighter-lag i den siste tida. De jobber og sliter for nesten hver eneste ball. De hindrer motspillerne å spille sitt spill, og får kampene inn i sin egen bane. Ja, de saboterte noen flotte kontringsmuligheter til Tromsø, men ble også belønnet med gult kort for det. Arason fikk til og med gult kort fordi en av ballguttene bak mål ikke klarte å gi fra seg ballen fort nok så Arason fikk sparket den ut. Dommeren klarte seg bra, til tross for at han ga Tromsø et par lette frispark. Når skal dommerne skjønne at de ikke må gi frispark til Tromsø selv om Bjørn Johansen krever det?
Noe av det mest gledelige med denne kampen var å se spillerne etter at dommeren blåste av etter drøye 90 minutter. De hoppet opp på hverandre og hadde en konkurranse om hvem som kunne smile bredest. Seieren satt langt inne, men var langt i fra ufortjent. Tromsø skapte kanskje en sjanse eller to mer enn Vålerenga, men måten Oslo-laget forsvarte ledelsen på var alene nok til at seieren var fortjent.
Og Tromsø? De bør se hvordan de selv spiller på bortebane før de begynner å klage på Vålerenga.
Dagens kaktus til Tromsøs Alfheim Stadion. Det å betale 145 kroner for å stå på noen stålbjelker på kortsiden under åpen himmel er et ran. Når stadion ikke er ferdig kan man heller ikke ta full pris på billettene.
Spillerbørs
Arason 5
Hovi 4
Wæhler 4
Muri 5
Dos Santos 4
Fredheim Holm 2
Grindheim 4
Skiri 6 BB
Berre 6
Gashi 3
Iversen 3
Innbyttere
Holm 4
Ishizaki 4
Johnsen for kort tid