Os – Vålerenga 2-3

Hoveddommer: Bjørn Gunnar Sælen, Arna-Bjørnar.

Assistentdommere: ?

Selv om Vålerenga var det helt klart beste laget, hang Os overraskende godt med. Vålerenga-spillerne virket ekstremt umotiverte, og skapte særdeles få sjanser mot tredjedivisjonslaget. Banen på Kuventræ så mer ut som en Norway Cup-bane, og det hjalp ikke teknikerne fra Vålerenga…

Kjetil Rekdal ga spillerne som ikke har fått mye spilletid hittil i sesongen en sjanse fra start i cupkampen. Det betød inn med Rekdal og Hovi sentralt som stoppere, Normann som venstreback og David Brocken på motsatt side. Påmidtbanen hadde David Hanssen fått plass på høyresiden, mens Ardian Gashi, Thomas Holm og Morten Berre utgjorde den øvrige midtbanefireren. Mest spenning var det imidlertid knyttet til Vålerengas bakerste og fremste mann; Øyvind Bolthof mellom stengene og Tor Henning Hamre på topp. Ingen av dem
imponerte.

Bolthof slapp inn to mål, men her må forsvaret ta på seg en del av skylda. Hamre virket treg og helt uten matchtrening på den andre siden av banen. Men takk Gud for at Freddy dos Santos endelig har funnet veien til nettmaskene.

Det var tydelig at Vålerenga ønsket å bygge på seg selvtillit på topp gjennom å score mange mål mot Os, men effekten ble heller motsatt. For mens Vålerenga sto igjen med to mann bak var det Os som tok ledelsen gjennom den tidligere Hartlepool-spilleren Tim Sperrevik, eller «The Donkey» som han ble kalt i den engelske klubben. Rekdals mangel på fart ble utnyttet, og Bolthof kunne ikke hindre at hjemmelaget gikk i ledelsen etter knappe 20 minutter.

Dos Santos fikk et skudd reddet på streken, men bare ni minutter etter Os-scoringen var det balanse i regnskapet. Hamre fikk avfyrt et skudd som keeper ga retur på, og raskest frempå var Vålerengas toppscorer i fjor. Sju minutter senere headet Hanssen inn ledermålet etter en corner, og de drøyt 2.100 fremmøtte regner med at eliteserielaget for alvor skulle ta seg til hektene. Så skjedde ikke.

To minutter før pause ble Rekdal nok en gang brukt som rundingsbøye. Jørn Vegard Berge rundlurte først Rekdal før han sendte ballen inn i feltet der Roar Hjelle kastet seg frem og styrte ballen i mål. 2-2 ble også pauseresultatet.

Andre omgang var et stort gjesp til tross for at nervene sakte men sikkert trengte seg på de 30-40 Vålerenga-supporterne som hadde tatt turen til bygda. Rekdal innså sine svakheter som forsvarsspiller og tok over plassen til Holm som ble sendt ned på stopperplass. Vålerenga styrte banespillet og det hele begynte å minne om Vålerenga Hockeys powerplay-spill. Laget kontrollerte ballen på 20 meter, men klarte ikke å trenge seg inn i Os’ 16-meter. Hovi headet knallhardt i tverrleggeren etter bare tre minutter. Tommy Edvartsen, som kom inn for Hamre 20 minutter før slutt, ble lagt ned innenfor straffefeltet, men dommeren vinket spillet videre.

I 1973 endte kampen 3-2 til Os, og det var ikke så langt unna nå heller. Rikspressen mener Os fikk en mål feilaktig annullert knappe kvarteret før slutt, men de «glemte» å si at dommeren hadde for lengst blåst i fløyta før Os satte ballen i nettmaskene. Likevel et skremmeskudd for Vålerenga som tok over initiativet i kampen igjen.

Sju minutter før slutt kom kampens femte scoring, og heldigvis var det Dos Santos som satte ballen i målet. Os-keeperen sendte ballen rett i beina på dos Santos etter mangel på kommunikasjon i de bakre rekkene hos Os, og Vålerenga-spilleren lobbet ballen i mål fra 20 meter. Scoringen var veldig lik den vi fikk mot oss i Fredrikstad mandag.

Vålerenga var tydelig fornøyde med å sikre ledelsen, og begynte å drøye tiden. Lars Øvrebø kom inn på overtid for Hanssen, og dommeren blåste av kampen til lettelse for de tilreisene Vålerenga-supporterne.

Alt i alt var dette en meget svak kamp av Oslos stolthet. Spillerne hadde tydelige vanskeligheter med å treffe med pasningene, og trakk seg ofte fra dueller. Rekdal hadde byttet ut nesten halve laget fra det som startet mot Fredrikstad sist, og det er neppe noen av nykommerne som blir å finne i
startoppstillingen mot Viking søndag.