Tippeligaen 25. runde – Briskeby 24.10.2004 – 8045 tilskuere
Ham-Kam klarte ikke å stoppe Vålerenga i dag. I en jevn kamp der begge lag hadde muligheten til å stikke av med seieren, var det Vålerenga som hadde det lille ekstra for å ta med seg tre nye poeng hjem fra en lettere overfylt Briskeby Stadion. Morten Berre satte inn kampens eneste mål.
Vålerenga:
| Arni Gautur Arason | ||||
| David Brocken | Erik Hagen | Tom Henning Hovi | Freddy dos Santos | |
| Morten Berre (Kjetil Rekdal 92) | Per Egil Swift (Daniel Fredheim Holm 77) | Thomas Holm | Jørgen Jalland | |
| Ardian Gashi | ||||
| Steffen Iversen |
HamKam:
Haagenrud – Sørum, Sørensen, Ståhl, Storbæk – Bjerke, Michaelsen, Haug, Vaagan Moen – Abiodun, Olsen, Inn etter 75 minutter Gullerud, Ademola og Dokken.
Mål/Kort:
| GK | Abiodun | 8 min | ||
| 47 min | Morten Berre | 0-1 | ||
| GK | Sørensen | 74 min | ||
| RK | Abiodun | 80 min |
Hoveddommer: Roy Helge Olsen
Før vi skrider til verket så kan vi smake litt på dette:
Vi kan ikke bli «dårligere» enn nummer to i årets Tippeliga. Vålerenga gjør sin beste sesong på 20 år. Vi har like stor sjanse til å bli seriemestere som Rosenborg. Om mindre en seks dager kan vi bli legendariske: Det kan bli vi som vipper RBK ned fra tronen!
Det er rett og slett ikke til å tro. For et snaut år siden var vi 6 minutter fra å rykke ned.
Nå er vi klare for Royal Leauge, vi skal spille kvalifisering til Champions Leauge neste høst og vi skal sette Oslo på hodet neste lørdag!!!
Kampen slik vi så den ble akkurat slik de fleste hadde spådd. Tett, intens, sjansefattig og tøff. Thomas Holm påstod at Ham-Kams spillere hadde egna seg bedre i en bokseklubb enn i en fotballklubb…
Første omgang
Vålerenga tar avspark og legger seg ut i en 4-4-1-1 formasjon, med Steffen som spiss og Ardian som hengende spiss. (Hvorfor det heter det vet vi ikke, men alle sier det så da er det sikkert ikke så dumt.) Samme oppskrift som tidligere, der vi møter lag som satser mye på dueller og lange baller.
Etter ett minutt får vi corner. Brocken slår inn fra høyre, noe lavt og ballen klareres ut til 30 meter. Her vinner vi ballen igjen ved Swift, som på sin side blir felt og får frispark på 28 meter.
Brocken lader sin Belgiske kanon og blåser til, men dessverre rett i muren.
Ham-Kam går rett i angrep og Abiodun får en pen stikker, men linjedommeren signaliserer for offside. Dette er helt korrekt, vi står faktisk på linje med linjedommeren, og ser at mannen er en meter offside i det pasningen slås. Om dette satte sitt preg på hodet til Abiodun vites ikke, men mannen «tiltet» en smule noe som fikk stor betydning for kampens videre gang.
Det er spilt fem minutter og Ham-Kam har ikke satt inn noe stormløp mot Vålerenga. Det vi som kontrollerer midtbanen, og vi vinner de fleste duellene. Sørensen har hatt et godt tak på Steffen, men han bruker nokså harde metoder. Steffen sa selv, til VPN etter kampen, at det var tøft men fair spill. De gangene Sørensen gikk for hardt til verks, se da fikk Ivers frispark. (Nesten bør vi vel si, men Roy Helge var brukbar i dag han.)
Etter sju minuttter spiller Ham-Kam Abiodun i gjennom, men Hovi er der og har kontroll. Abiodun «tilter» litt til og spenner Hovi ned bakfra. Det blir kun frispark.
Frisparket tas, og Ham-Kam vinner andreballen, de kontrer (noe de er sabla gode til) men Panzer rydder opp.
Abiodun er fortsatt i siget, og ligger hele tiden på grensen til offside. En spiller jeg hadde vært livredd for å møte – hvis jeg hadde vært proff fotballspiller vel og merke – det er ikke jeg, men det er Hovi. Etter 7 minutter klipper vår venn ned Tom Henning for andre gang. Denne gangen får han korrekt Gult Kort, og burde roe seg litt, men neida.
Så er det Panzer sin tur til å møte Abiodun. Nok en gang klipper Ham-Kams lynraske spiss en forsvarsspiller ned bakfra. Lista til Panzer blir utvidet med nok et navn, mens spillet homper litt fram og tilbake.
Ingen av lagene klarer å spille seg til noen store sjanser, og Ham-Kam er veldig tamme på eget gress. Vålerenga maler videre i samme spor som tidligere:
Pent spill gjennom midten, ut på siden, inn i midten, ut på siden, innlegg osv. Innleggene fra Brocken og Swift er dessverre ikke presise nok. Mulig at det har med banens størrelse å gjøre, mulig at det har med det sleipe underlaget, eller så var det bare ikke dagen for å spille slik.
Ham-Kam på sin side har to typer angrep: Den ene varianten innebærer at man slår stikkere til Abiodun, den andre varianten kommer når Ham-Kam har frispark på midtbanen. Da løfter/lomper (lømper?) de ballen inn på 14 meter. Der hopper hele laget opp i lufta i håp om å treffe ballen.
Det er mulig at det fungerer mot andre lag. Mot det laget som har sluppet inn færrest mål i årets Tippeliga fungerer det ikke.
Det er spilt et kvarter. Vi får corner fra venster. Swift slår en pen skruball innover, den klareres og vi vinner andreballen. Etter 18 minutter får Ham-Kam frispark. De lømper inn og ballen klareres. Gashi stikker og Jalland slår en nyyyydelig pasning. Linjedommeren ødelegger moroa, og det blåses feilaktig offside.
Det bølger ikke akkurat fram og tilbake på Briskeby denne kvelden. Det blåser frisk på toppene, men begge lag er tydelig preget av alvoret. Det blir mange frispark, og lite flyt i spillet.
Etter 25 minutter får vi frispark på 30 meter. Swift legger inn mot Steffen, som stusser ballen til side for mål. Småpent og småfarlig, men ikke mer. Det mangler den siste lille tøtsjen, som det så fint heter.
Vålerengas midtbane har kontroll forover på midtbanen. Ham-Kam har kontroll bakover på midtbanen. Espen Haug (som ble kåret til Ham-Kams beste spiller) tar sin jobb for Ståle alvorlig. Det innebærer også disse lømpeballene (lompe, lempe, løfte), noe som vi har konstantert at ikke fungerer mot Vålerenga.
Vi er gjerrige. Vi har Tippeligaens beste forsvarspillere. Og vi tar ikke store sjanser. Dette vet Ståle, og han burde ha klart å pønske ut noen alternative trekk. Men er man Drilloskolert så er man vel nettopp det…
De få gangene Ham-Kam utgjør noen trussel, ordner Panzer selvsikkert opp. Virkelig farlig blir det i det 38 minutt da Abiodun kommer gjennom og får skutt. Panzer er heldig/dyktig og får en fot på ballen. Den går til corner. Denne klareres og Vålerenga går til angrep. Ham-Kams spillere er nokså uortodokse til tider. Wrestling har jeg til gode å se på en fotballbane, men spiller nummer 5 hos hjemmelaget kaster seg i alle fall inn som en «flyver» (armene inn i kroppen først) mot Gashi etter førti minutter.
Noen minutter senere slipper Panzer og Brocken Abiodun, men Arason er påpasselig og dribler likegodt av spiller nummer 9 før han klinker ballen opp på Ham-Kams 16-meter.
Så blir Gashi revet ned på 27 meter. Denne gangen slår Brocken mot Hovi på bakerste stolpe, han skal bare legge ballen ned i boksen der Berre, Ivers, Gashi, Jalland står klare, men han blir avblåst for offside.
Omgangen ebber ut, uten at noen av lagene imponerer. Vålerenga har ikke vært presise i spillet. Rekdal som har stått 3 meter bortenfor meg er ikke fornøyd. Det ryker av hodet hans i det han går mot garderoben i klubbhuset.
Andre omgang
Vi har ikke kommet på plass før Vålerenga har etablert seg på Ham-Kams halvdel. Blekket er litt kaldt så det eneste vi har skrevet ned er MÅL!!!
Berre scorer etter at Ham-Kams keeper må gi retur på Gashis skudd. Forarbeidet gjør Brocken og Ivers. Klanen går bananas på tribune, hekk og kratt. Ham-Kam supporterne truer oss med juling…
Etter dette tar tempoet seg opp, men det er Vålerenga som sitter bak rattet. Selv om Abiodun er gjennom etter femti minutter blir det ikke farlig. Men litt etter litt lar vi Ham-Kam komme inn i kampen. Vi blir liggende lengre og lengre bakpå, noe som skaper muligheter for Ham-Kam lømpene. På den andre siden gir dette oss muligheter til mer kontrollerte overganger.
Etter seksti minutter spiller Freddy til Gashi som slår inn en nydelig stikker til Berre, bakfra kommer Swift og Berre serverer på fat, men av grunner som Per Egil sikkert ikke får sove av på noen dager, blåser han ballen 1 meter over fra åtte meter. Der og da kunne kampen vært en helt annet.
Det blir den ikke. Ham-Kam må framover på banen. Dette burde vi klare å utnytte, men vi blir liggende for langt bakpå. Ham-Kam presser, og mange i Klanen aner hvor dette bærer. Rekdal ser det samme og flytter laget oppover. Dermed blir det mer likevekt, og vi får bedre kontroll.
Etter 75 minutter bytter Ham-Kam inn tre spillere. Dette er offensive karer, og det blir større rom for kontringer fra vår side. Dette klarer vi ikke å utnytte, det blir mye måking av ballen opp mot Steffen, men når måkene blir så lange at de lander på Ham-Kams 16-meter sier det seg selv at Super-Steffen ikke når disse klareringene.
Etter 77 minutter kommer Daniel Fredheim Holm inn for Swift. Det blir mer fart i venstresida vår. Daniel er en mester til å få meg seg ballen, han «sklir» avgårde på en måte som ikke kan beskrives – den må oppleves. Der Berre bruker kropp og muskler for å skjerme ballen, bruker Daniel balanse og smidighet.
Ham-Kam er klar over faren, og de bruker ufine måter å stoppe han på. Og her må man jo spørre om det er greit å ta «Heimlich-grep» på motstandere i fotball. Hvis så er tilfelle så er det greit, hvis ikke så burde Roy Helge ha blåst.
Etter 85 minutter kombinerer Daniel og Jørgen pent på midtbanen. Ardian starter på løpet, Jallan slår pasningen, linjedommeren vifter som en gal mann med flagget. Roy Helge blåser offside. Det var det ikke. Jeg står tre meter unna situasjonen og om Gashi var offside der så er jeg like blind som ei ku fra Ås.
Roy Helge blåser for n-te gang mot Abiodun tre minutter før full tid. Nok er nok, han får dagens andre gule kort og dermed marsjordre.
Kampen går mot slutten, Ham-Kam presser på for en utligning. De klarer det ikke i løpet av 90 minutter.
tillegg 4 minutter
Fjerdedommeren legger til 4 minutter. Hvordan han regnet seg fram til det vites ikke, det er mulig at klokka går fortere på Hamar…
Rekdal kommer innpå for Berre. Brocken blir skadet og hjemmepublikummet piper.
Så er pluteslig Dokken gjennom, han skyter, men der der Arnien vår og redder vakkert.
Roy Helge blåser av. Vi kan juble over tre nye poeng.
Oppsummering
Alt i alt en kamp som forventet. Ham-Kam var tammere enn det vi trodde, etter at de hadde annonsert at de skulle gi oss bank. Det kunne ha blitt 0-2 og det kunne ha blitt 1-1.
Men ballen er rund, Rekdal en luring, uflaksen vår er brukt opp og Ståle Solbakken har gjort alle nedrykksprofetier til skamme.
Nå blir det fem dager med neglebiting, dårlig nattesøvn, side opp og side ned om innspurten, kampen mot Stabæk.
Vi gleder oss!!!