Av til kan det være greit å stoppe opp, se seg sjøl i speilet og innse at du ikke er og kommer aldri til å bli noe fruktfat. Stedet Drammen og de som forsøker å lage en merkevare av dette stedet burde ha stoppa opp ved dette speilet for lenge siden.
Vi skal møte Strømsgodset fra Drammen. Stedet har i snart 15 år forsøkt å bli noe mer enn Norges største veikryss. Millioner har blitt pøst inn i veiprosjekter, byutvikling, kultur og annet som skal skape et bilde av et sted der det er fint å være.
Likevel så er det slik at Drammen alltid vil være et sted man kjører forbi eller gjennom for å komme seg et annet sted. Du merker liksom ikke at du er der før du allerede er ute eller forbi. Drammen er som et dårlig samleie, du bare venter på at det skal bli over slik at du kan rulle over på sida og drive med noe annet.
I Drammen blir dusinvis av ungpiker dopa ned på byens lugubre utesteder for så å bli voldtatt og dumpa langs den brune vannåra som deler byen i to. Drammen sprenger sykkelbander hus til småstein og psykopater får trakassere sine ofre fritt.
En gang i året fyller man gatene med snø slik at en gjeng med selvopptatte trikotkledde menn og damer kan fly rundt og leke skirenn. Det eneste som er fint med dette skirennet er at det skjer bare en gang i året.
Drammen er stolte av at de har en egen fjord oppkalt etter stedet som ligger innerst i denne fjorden. De eneste som reiser inn denne fjorden er båter som skal levere noe til Drammen. Ingen båtturister reiser frivillig til Drammen. Hva faen skal man der? Spør de. Man er jævlig stolte av havna si i Drammen. Hit kommer det biler fra hele verden sier de. Og 99% av dem blir frakta videre.
Denne merkevaren kaller de Elvebyen Drammen.Det er mulig at dette kan skape en slags identitet for drammensere flest, men at stedet noen gang blir noe annet Norges svar på anus er tvilsomt.
Og da har vi ikke nevnt Strømsgodset en gang.