Vi har litt mer å melde, sånn når vi har tenkt oss om litt. Nattdagboka etter tapet mot Viking er klar.
Vi har satt oss ned litt, tatt en skarp en og tenkt litt. Selv om frustrasjonen er like stor er tankene mer ryddige nå. Vårsesongen har vært bortimot en katastrofe. Vi er på 11. plass før den siste runden i forkant av ferien er ferdigspilt. Vi har vunnet tre kamper, spilt fire uavgjorte og tapt seks. I noen kamper har vi vært temmelig triste (f.eks Brann og Aalesund borte), i noen har vi vært strålende, (LSK borte og RBK hjemme), og i noen få har vi vært bra uten uttelling – som mot Fredrikstad borte. Men i de fleste har vi prøvd uten å lykkes. Bortimot bånnsolide bakover, men sørgelige framover. Sesongen så langt har uten tvil vært en skuffelse, men det skal kanskje ikke altfor mye til for å få det bedre.
Petter Myhre har gjort enormt mye bra. Han fungerte godt som assistenttrener og viktigere enn det: han har gjort en kjempejobb med satsingen på unge talenter i Vålerenga. Det kan ikke benektes at det arbeidet har faktisk resultert i mer enn vi har sett på noen tiår i Vålerenga. Det siste skrittet videre mangler for mange av de unge spillerne, men Myhre har skapt en ganske frodig åker med spillere som et potensielt klare for storhet.
Høsten 2006 fungerte Myhre også som en ypperlig løsning når Rekdal var borte. Bronsemedaljen som ble levert med det laget Rekdal skapte viste at Myhre gjorde mer enn man kunne forvente av han. Vi har mye å takke han for, og han er definitivt en ressurs som Vålerenga trenger fremover også.
Men det har bare ikke fungert godt nok denne vårsesongen. Vålerenga må gjøre noen valg og de burde skje nå. Det viktigste er om man skal satse på at skuta kommer på rett kjøl med Petter ved roret eller om en annen skal ta det og Petter kan stå litt til siden. Slike valg bør taes nå ganske raskt, både for Vålerenga og Myhres egen skyld. Det er ikke ønskelig at han skal måtte stå med sverdet dinglende over hodet hver kamp utover høsten. Enten står man ved han last og brast ut eller så må noen annen ta over. Vi er takknemlige for det han har gjort, og vi håper han bidrar fremover også, med de tingene han har vært så god til. Det hadde f.eks vært en tragedie om ungdomssatsingen ble ødelagt nå.
Men vi tror at det er best for Vålerenga om noen annen tar over ledelsen av A-laget vårt denne høsten. Hvem vet vi ikke, men det finnes kvalifiserte folk som tar utfordringen vil vi tro.
Til slutt: Selv om det er Petter Myhre som må ta ansvaret siden han er hovedtrener er det faktisk ikke han som bærer det alene. Spillerne er selvfølgelig blant de som har ansvar. De er trenerens redskap i krigen, men de plikter selv å være skarpladde og finpussede. Ikke alle har vært det. Og siktene har ikke akkurat vært riktig kalibrert heller.
På den andre siden av hierarkiet har vi de som leder klubben, de facto eller indirekte. Her er det et større ansvar som hviler. Det var andre som bidro til at Rekdal tok sin avskjed og forlot Vålerenga. Det var andre som ikke ga tillit til Rekdal og som startet den prosessen som ledet til at Myhre er hovedtrener. Myhre var tøff nok til å stille opp etter at Rekdal ble skvisa. Men ser vi på det som har skjedd deretter er det flere enn Petter Myhre som har grunn til å evaluere de valgene og den prosessen de startet. Og hva det leder til fremover.