Hagen hjem, Wæhler til RBK? Fleip eller fakta? Og så banker Europa på døren. Hører vi den bankingen, eller tenker vi: bah, bare en dørselger?
Hagen vil hjem, men hva vil Wæhler?
Sånn mens overgangsvinduet har vært åpent har vi sett flere tilfeller av hvordan handler henger sammen slik at når et lag selger noen må de kjøpe som igjen åpner for nye dealer. Nå har Zenit St.Petersburg skaffa en ny stopper, og da er det igjen fart i praten om hva Erik Panzer Hagen skal gjøre. Han sier selv til Nettavisen at han vil bort fra den russiske klubben:
– Jeg ga dem beskjed om at jeg ville til en ny klubb nå som de hentet inn en ny stopper. Jeg spiller på landslaget, og føler jeg er mer enn god nok for Zenit, men blir ikke satset på. Derfor vil jeg bort, sier han til nettsiden.
Han bekrefter at han har vært i regelmessig kontakt med Vålerenga, og at følelsene hans for klubben vår er sterke. Dette skulle da ifølge Nettavisen åpne for at Wæhler skulle dra til Trondheim. Noe han må gjøre før torsdag da Vålerenga spiller mot Flora, noe som ville gjøre Wæhler mindre interessant for RBK (og andre lag) siden han da ville være avstengt fra å spille i Europa for andre enn Vålerenga.
Nettavisen synes å vite mye. De mener det bare er ”detaljer” som gjenstår før Hagen er tilbake i Oslo øst. Og sier de ”vet” at Wæhler ønsker overgang til RBK for ”å spille seg inn på landslaget og spille i Champions League.”
Men hele historien virker ikke spesielt godt fundamentert. Først og fremst sier ikke Vålerenga noe om at de har snakket med Hagen:
– Nei, verken jeg eller noen andre har pratet med ham, sier Aalbu i samme artikkel. Mens Myhre sier han hadde tatt Hagen, men at han har ikke snakket med han.
Dernest virker det ikke som Wæhler skal selges sett fra Vålerengas synspunkt:
– Kjetil vil spille på torsdag, da han ikke er til salgs. Og jeg har heller ikke fått noen ønsker eller instrukser ovenfra på at de ønsker at jeg ikke skal benytte ham, sier Myhre til Nettavisen.
Og på toppen av det sier RBKs forhandler Bjørn Rime at det ikke virket som om Vålerenga var så interesserte i å selge Wæhler til dem på spørsmål om RBK vil heve (det komiske) budet sitt på vår midtstopper.
Med andre ord: det eneste som ikke tilbakevises av Nettavisens påstander i artikkelen er Wæhlers egen påståtte interesse for å dra til barteland. Dersom han virkelig vil ser det ikke ut til at Vålerenga vil slippe han. Hva som skjer med det vil fort bli klart, med tanke på at vi spiller på torsdag.
Historien er jo forsåvidt interessant. Dersom Panzer virkelig var på vei hjem ville det være mer forståelig om vi ville selge Wæhler, kanskje til RBK med ønske om å få en spiss tilbake på kjøpet? For selv om det ville være vakkert å tenke på Kjetil og Erik sammen i midtforsvaret igjen har vi også Thomassen og Johnsen. Fire klassemidtstoppere er for mye, selv om Ronny kan spille midtbane.
Men vil virkelig Kjetil til Trøndelag da? Blir noen spennende dager fremover nå…
Døra til Europa
Bare en dag til vi er i gang. Aftenposten skriver i dag om mangelen på suksess de siste årene for norske klubber i Europa. I fjor snørra vi mot brukbar motstand i Mlada Boleslav, Molde tapte for Rangers og Start for Ajax. Mens Lyn tryna mot Flora Tallinn, og Brann tapte for svenske 1.divisjonslaget Åtvidaberg. Ajax og Rangers kan man forstå. Mlada til og med, alle vet at tsjekkisk fotball ikke er ræva. Men allikevel. Også Lyn og Brann da…
Det kjipe (eller det rettferdige) er at alle de norske lagenes resultater henger sammen. De slåes sammen og bestemmer rankingen til Norge etter UEFAs koeffisient. Som igjen bestemmer hvor mange norske lag som skal spille i hvilke europeiske mesterskap i kommende år. Selv om vi kan le av Brann og Lyn burde vi heller ha bannet for at de feilet, det går nemlig utover oss om vi skal ut i Europa.
Det er lissom så rart at det som virkelig er stort, suksess i Europa, er noe som ikke henger høyt blant folk flest i Norge. Matchene blir ikke utsolgt om ikke det er ManU eller Liverpool man møter. Mediene gjør mindre ut av de kampene enn de gjør ut av tippeligaen. Ei heller spillerne virker som de bryr seg, siden de viser så ofte at norske lag snubler mot antatt svakere motstand. Motstand fra såkalte bakgårdsklubber. For Vålerengas vedkommende er listen lang nok. Sportsdirektørene vet det, og egentlig burde spillerne visst det også: Europa er ikke bare sportslig suksess, det kan bety penger. Mye penger. Samt et utstillingsvindu for spillerne, som i sin egeninteresse (og den er stor i den moderne fotballspiller), burde se at muligheten ligger der. Noen ganger har vi glimtet til, mot rumenerne og senere mot Besiktas. Mot polakker og østerikere før viste styrke mot Newcastle. Og sist da vi var to straffespark fra å komme til Champions League.
Vi kan ikke bidra med så mye annet enn at vi ber spillerne gå i tenkeboksen og selv tenke over hva avansement mot Flora vil bety for å få høstsesongen i gang med positive fortegn. Og ikke minst hva det kan bety dersom vi virkelig skulle sette utpå en Europatur som varer lenger enn 90 minutter…
Vålerenga i dag
Drøm.