Ny mandag, ny mandagskamp, ny sesonghalvdel. Dessverre ny sesonghalvdel som begynner med gammel tabellposisjon. Været vi har i Oslo begynner å bli lovlig gammelt det også, nå som vi er inne på tanken. Men som det er sagt før: ti, tolv seire på rad så kan det meste repareres.
Kamp mot Tromsø
14. serierunde er så godt som fullført og nå mandag morgen er det kun Vålerenga – Tromsø som gjenstår. God grobunn for dype kampanalyser av kveldens dyst i Oslo-pressen skulle en tro. Særlig. Det en Oslo-borger får servert er pangyriske hyllester av Branns og Rosenborgs seire, «Nå er snart RBK på gullsporet». Han må bla seg videre forbi krisestemning i Kristiansand og Skien, merkelig bortforklaringer fra psykopaten Nordlie før han endelig – dersom han er heldig – finner en analyse av Vålerenga – Tromsø. Særlig. Det vi finner om det tema som burde interessere lesere bosatt i Oslo er en lengre analyse av trenersituasjonen av Bertil Valderhaug i Aftenposten. Og der står det at Myhre må være inneforstått med at hans dager er talte, at han er såpass lojal at han ikke setter foten ned og hardt mot hardt, men heller sier seg villig til å ta en underordnet stilling i klubben, at det ikke er ende på hvor mange relativt store navn Vålerengastyret har hatt på blokka osv osv. Greit nok for meg, men jeg tror det først når jeg ser det.
Så vidt vi kan forstå så kan man sprelle i media alt man orker, men handling som løser et problem blir det først når noe skjer. Det vil si, har styret tillitt til Petter Myhre så er det deres jobb og skaffe ham de spillerene han trenger for å gjennomføre sesongen på en måte som er Vålerenga verdig. Dersom det forholder seg motsatt, det vil si at Myhre ikke har tillit i styret, så er det på høy tid og vel så det at erstatteren er på plass. Eller mener virkelig dagens styre at Vålerenga hører naturlig hjemme i den situasjonen vi befant oss i i slutten av 90-tallet og begynnelsen av 00-erene der en rolig 7. plass uten nedrykksfrykt var sett på som en drømmesesong. Ærlig talt, brett opp ermene, bli kvitt daukjøttet og gjør de grepene som trenges for å få Vålerenga opp i knestående. Å kjempe mot overmakten og av og til vinne var heroisk med den stallen og den klubbledelsen som styrte på 90-tallet. Å gjøre det samme i år, etter tre medaljeår på rad, og med en i prinsippet stjernespekket stall er bare patetisk.
Men det var visst kampen i dag jeg skulle skrive om.
– Det blir godt å komme i gang igjen nå, så vi kan snakke om fakta. Gjør vi jobben og vinner noen kamper nå vil det stilne litt. Samtidig vil media få vann på mølla om vi fortsetter og slite, sånn er dette gamet, sier Petter Myhre til vif.no og fortsetter der mye legges mellom linjene
– Når vi er på feltet tenker vi ikke på hva som skrives om oss, men det tar selvfølgelig litt tid ellers, selv om det ikke er noe problem. Vi får ikke gjort noe med rykter og spekulasjoner, og det beste er at vi lar det seile sin egen sjø. Det har uansett lite å si for oss inn mot kamp.
Vålerenga har bortimot skadefri stall, Kristian Brix sliter med ryggsmerter og blir ikke kampklar mens Jørgen Horn også er usikker, men Freddy dos Santos, Daniel Fredheim Holm og Kjetil Wæhler er friskmeldte og Dan Thomassen er endelig klar for kamp (det vil si med mindre NFF har rotet seg bort igjen, man kan aldri vite). Det vil si at selv om Andre Muri er utlånt til Odd ut sesongen og Arnar Førsund må sone for gule kort han pådro seg i spill for XXX så skal det være nok av midtstoppere av høy klasse å ta av.
Vi tror at en av nøklene til Vålerengas spill ligger i få litt mer skikk på midtbanen – eller for å si det med rene ord, Jørgen Jalland burde få hvile et par tre kamper, minst. Dersom Thomas Holm er i form mener vi han er et perfekt defensivt anker som kan tillate Christian Grindheim å konsentrere seg om å bygge opp angrepene. Thomas på banene synes å inspirere Daniel til bedre spill også – men det er selvsagt et godt alternativ å bruke Ronny Johnsen som defensiv midtbanemann også. Vi prøver oss altså på følgende lag:
Arni Gautur Arason – Jarle André Storbæk, Dan Thomassen, Kjetil Wæhler, Alan Jepsen – Morten Berre, Thomas Holm/Ronny Johnsen, Christian Grindheim, Daniel Fredheim Holm – jan Derek Sørensen, Rune Lange.
Et par av lagene bak Vålerenga krøp nærmere, men uansett hva som skjer i dag så kan ikke tabellposisjon endres til det verre – for de som måtte finne trøst i det. Skulle Vålerenga derimot gjøre noe så uvententet som å vinne – med flere mål – så kan man faktisk bykse forbi storhetene Aalesund og Tromsø og innta en hederlig 9. plass.
Ses på kamp, eller på Bohemen før kamp der jeg for egen del skal bedøve nervene vel og grundig på forhånd.