Vi ser bakover, inn i krystallkula og stikker finger’n i jorda.
Treningskamp
Vålerenga slo Nybergsund i fredagens treningskamp. En kamp som vår eminente referen oppsummerer slik:
«Etter en ikke så altfor sterk kamp rent kvalitetsmessig så sitter man igjen med en helt grei følelse. En følelse av at Dawda er på vei tilbake, en følelse av at Oussou kan stå for mye moro i tiden som kommer og en følelse av at vi ligger helt greit an i forhold til hvor laget har lyst til å være ved sesongstart. Martin har vel sagt at resultatene så smått begynner å telle når vi spiller kamper i Tyrkia – så da følger vi den tankegangen og legger liten vekt på tallene.»
Vi kan vel ikke si noe annet en at vi er enige i denne analysen. Forsvaret begynner i alle fall å bli bedre (selv om de redder på streken to ganger) og det er gledelig at Dawda så smått begynner å finne fram til godformen igjen. Vår mann på lekterne sier det slik:
«Dawda gjør en sterk kamp hvor han gang på gang kommer seg forbi sin spiller, kommer til gode posisjoner og får lagt en del gode legg.»
Om et par andre spillere har vå rmann med penn og papir følgende innspill:
«Ousson er et stadig uromoment for forsvaret til sundet og viser masse gode kvaliteter som man ikke kan gjøre annet en å glede seg til de blir litt mer polerte. Stoor blir litt anonym i dag da spillet for det meste foregår på venstresiden, men han gjør en grei kamp med det lille han er involvert i. Alt i alt en helt ok kamp.»
Hele referatet finner du fra forsida på VPN – det kan du jo lese mens du venter på at siste episode av hybelnetter ruller over skjermen og håpe på at vi skal fyre med tungt kaliber
Tyngre skyts, eller nye presisjonsvåpen
Vi skal snart nedover til Tyrkia for å spisse formen og komme opp på et nivå som forhåpentligvis skal krones med heder og ære i løpet av årets sesong. Vi har som motto (i alle fall her i VPN) at i år så tar vi alt.
Og skal vi ta alt må vi vinne. Helst alle kamper – selv om vi vet at det ikke er veldig sannsynlig. På den andre side: Rosenborg tapte ikke en eneste seriekamp i fjor – det er med andre ord mulig.
Da er det greit å vite at det spirer og gror i våre yngre rekker. Klubbens junioravdeling er i Albir denne uka og ifølge klubbens sider er det kamp om plassene og målet om å spille seg inn på rekruttlaget.
«Målet med denne treningsleiren er å spleise gruppa sammen. Vi delte troppen i to før årets sesong, en rekruttgruppe og en juniorgruppe. Spillerne som fikk plass i juniorgruppa er naturlig nok litt skuffa over at de ikke kom med i rekruttgruppa, men det er bare en ting som gjelder nå, å jobbe knallhardt for å kvalifisere seg oppover i systemet, sier Vålerenga-trener Raymond Mikkelsen til vif-fotball.no.»
Vi kan ikke si annet enn at talentutviklingsarbeidet i klubben burde vært patentert og solgt med skyhøy fortjeneste til andre som ønsker å få det meste ut av sine unge og lovende medarbeidere.
Den berømte fingeren og sånt
Veldig mange supportere er ganske så avventende til Vålerenga og lagets prestasjoner.Stikk finger’n i jorda og orienter deg om hvor vi står, pleier disse folka å si. Vel, hvem er ‘folk’ i denne sammenhengen spør vi da.
Her er dagens supporterbeskrivelse:
TYPE: Surpomp, grinebiter, kranglefant:
De sitter som regel på gjerdet og venter før de velger hvilken side de skal hoppe ned på. Og det som regel til siste stund.
De spiser syrenøytraliserende som IFA-pastiller, de drikker bittert øl og justerer middagen med Fernet, Underberger eller Gammel Dansk.
De skriver lange velbegrunnede analyser i forumet og baserer sine argumenter på historiske data.
De går som regel i flokk med andre med samme holdninger.
De liker ikke å stå tett sammen med andre supportere og trives litt ute på kanten der de kan stå og ergre seg over elendig spill, dårlig ballmottak og håpløse strategiske valg fra benken.
Innerst inne er denne supporteren – som i 99,9% av alle tilfeller er en mann – en litt følsom person. Han bruker mye tid på internett, han studerer formkurver, han fører statistikk og dypt inne i seg selv så har han mye kjærlighet. Det skal imidlertid mye til før han viser denne, men når det kommer så kan det komme som den berømte demningen som brister. Han ble sist sett i en slik situasjon da seriegullet ble vårt. Da stod han på tribunen og grein så snørr og tårer rant. Etter det har han pakka seg inn i skallet sitt og venter på neste forløsning.
Dagen i dag
Er Valentinerdagen og hva er da mer naturlig enn å sende sin kjærlighet til klubben i våre hjerter?