Så er den her: den nye CDen. VPN har fått gleden av å lytte – for deretter å anmelde. Det er slippfest for plate på Gamla idag kl.2100. Men først kan du lese om plata her:
VPN om KlansCDen 2006
I samarbeid med C+C records gir Klanen i dag ut Klanens CD 2006: ”Mange motstandere ingen motstand – en hyllest til Vålerenga” VPN har fått høre på plata, og her kommer vår vurdering av resultatet.
Du får 13 låter på plata, forhåpentligvis ikke et ulykkestall:
Gatas Parlament: ”Vi er alle fra Vålerenga”
GP har laget flere sanger i Vålerenga-sammenheng før, men dette blir nok vår favoritt-låt. Gutta har lånt refrengkompet til Rammstein på ”America” og byttet ut ordene med deres tittel ”Vi er alle fra Vålerenga” akkompagnert med gitaren. Genialt, og her har vi definitivt en evighetssang som burde synges fra tribunen gjennom sesongen. Ellers er det en ganske livlig hiphop-låt. Flinke gutter.
The Foes: ”Vi er Klanen”
En grei rockelåt med catchy refreng. For å si det sånn, det var denne som jeg nynnet på i dag da jeg dro på meg sokken. På minussiden handler denne sangen om Klanens sterke forhold til….seg selv? Det blir litt mye hyllest av Klanen: ”Vi er tolvte mann på banen, vi er Klanen”. Men melodien sitter som et skudd. (øh)
The Retardos: ”Overalt og over alle”
Tredjelåta på plata er en sang i Vålerengas rettfram-rocketradisjon. Med hes stemme synger vokalen ”Vålerenga overalt og over alle”, mens både Bohemen og GG nevnes. En låt som passer på bussen og i bilen på tur.
TH4 feat Paperboys, Madcon og Nico: ”Detta har dere bedt om”
Et av platas desiderte høydepunkt. Når det kommer til hiphop er jeg en av de som mener det skal være litt hardt. Mye av dagens hiphop preges altfor mye av skryt om smykker og gnikking på damer. Det er bare kjedelig. Hiphop skal i mine øre ha føttene i en litt mer sinna tradisjon. Thomas Holm, (jepp: Thomas Holm på a-laget) er TH4, sammen med kjente norske hiphopere som Paperboys og Madcon.
Thomas er kompromissløs på banen for Vålerenga, og det er befriende lite politisk korrekt at han ikke legger fingra imellom på mikken heller. Han drar i gang med lyrikk som: ”Vestkantfaen, tror du er bedre, fuck deg, ikke meg, bare deg”. Med trøkk fra de andre, ett deilig monotont og drygt komp, samt en herlig hyllest til østkanten og Vålerenga kommer denne sangen til å bli spilt så høyt som jeg kan så ofte som mulig.
The Dirty Callahans: ”Det er nå vi lever”
Ta litt Gluecifer-inspirert rock med en sterk vokalstemme og et greit drivende øs og du har denne godsaken fra Dirty Callahans. Energisk og kult.
Warlocks: ”Bønda skjønner ingenting”
En litt mer rolig hiphoplåt fra veteranene i Warlocks. Det sangen mangler i energi tar de igjen i ganske så kule rim: ”90 minutter så drar vi til byen for å bli full, pirattaxi hjem klokka fire etter ferdig feira gull, og bønda drar hjem for å mjelke kua og spinne ull, og det er greit, bønda er flinke med henda, men de får deng når de skal sparke ball med Enga.” Finfin bondedissing, rett og slett.
Astroburger: ”Laget vårt”
Astroburger bidro også på den forrige plata med en punkinspirert låt. Dermed blir jeg akkurat passe overrasket over denne muntre visesangen. ”Laget vårt taper overalt” synger Astroburger med blid selvironi. Orgelet kan vi jaggu høre og. Muntre saker som ender med at det røpes at sangeren er Kanarifugl, LSK rykker ned og at Vålerenga vinner serien. Eller er det bare jeg som hører det jeg vil? Morsomt.
Black Debbath: ”Ibsen vår Vål`Enga fan” (og byens første Klansmann)
Nok et høydepunkt. . For hva med en Ibsen-hyllest, som Vålerenga-fan? Black Debbath er spesielt, og ja, de er det her og. Herlige gitarakkorder og falsettsak: ”Hvem hadde trodd at Ibsen var fotballidiot? Norges første hooligan, en ekte patriot?” De klarer jammen å synge om Vålerengabrødet også. Selv om teksten kvalifiserer til store smil alene, må vi også konstatere at dette er bra heavy også. Skulle ønske jeg hadde hår å bange med.
Cam N`Ali: ”Rank people”
Enda en hiphop-låt med et. Som starter med en griseprat og dissing av Steffen Iversen. Han trenger ikke oppmerksomheten, syns jeg. Men det er morsomt. Sydlandsk inspirert komp og greit tempo gir en grei låt til.
Borderline Bitches: ”Ære være Vål`Enga”
Vinner av demokonkurransen kjører det nærmeste vi kommer god gammel punk på denne plata. En helt utrolig hes sanger synger om de gamle tingene: hat mot Lyn, stadig drikking, opp på kampen osv. Ikke nyskapende, men velkjent tekst. Men musikken rocker den, og bruken av ”Øl og vold og skamslåtte bønder” i allsangmodus kvalifiserer til å vinne demokonken.
Tonna Brix: ”Ingen tøtsjer Enga”
Den andre vinneren av demokonkurransen er en hiphop-låt, som ikke står tilbake for de mer etablerte hiphoperne på plata. Akkurat det riktige kompet med akkurat de tunge trommene og akkurat det irriterende hornet sitter bra mot den sedvanlige teksten om øl, overkjøring på banen og at du ikke kødder med Enga. Breialt, og helt ok. Og med platetittelen ”mange motstandere, ingen motstand” i rimet.
Khold: ”Slakterenga”
Endelig. Death/Trashmetal-låt (litt usikker på korrekt bås her, men det dreit vi i) for Vålerenga. Ojsann som det går. Mye, mye gitar og en vokal som definitivt ikke er melodisk, bare gutteral. Og en tekst som ikke er for småbarn: ”Når dere løper på dødens eng, ender dere som slakt. Blodslit, blodsmak – velkommen til slakterenga. Mørkeblå skygger på blodrøde lik….”
Gåttabanen, dette er ganske heftig. Spiller laget denne pluss TH4 før kampen mot Lyn blir det mange gule kort. Og skader.
Frank Znort Quartet: ”Seriens siste slag”
Etter trommehinnedirringen til Khold kommer platas siste låt. Og det er defintivt et høydepunkt. Det er altså Louis Armstrong som sitter med en piano, dram, trombone og synger om livet med Vålerenga. Vel, det er ikke Louis, men den norske versjonen. I en enda mer avslappet innpakning.
”Sitter her på Cornern, med en liten dram, brukt opp hver ei krone, er en meget fuktig mann. Gjestene forsvinner, natta er på hell, bommer til billetten, tar bussen hjem. Serien er forbi, gullet det tok vi.” Nydelig. Kan ikke la vær å smile når man hører denne.
Dommen:
Som du skjønner er dette en virkelig variert plate. 5 hiphop-låter, 3 rockelåter, en nesten-punk, en deathmetal, en visepop, en heavy og en blues(?)låt. Jeg syns det er en styrke å vise slik bredde, men man kunne også tenke seg at Klanens musikkomfang er stort nok til to plater som er mer retta mot hver sine publikum. En annen ting er selvhylling av Klanen som ikke akkurat et «problem» i dag, men i generelle drag skal vi advare mot å se altfor mye på oss selv fremfor laget vi faktisk følger og elsker, alle som en. Det gjelder ikke bare på disse CDene, men generelt. Musikkmessig savner jeg kanskje litt mer punk og Oi på plata, slik som Whalers el. Men alle kan ikke få alt.
Derimot er det slik at alle får noe her. Det er egentlig ikke en eneste låt som jeg skipper over på CD-spilleren her. Og med dette har Klanen kommet ut med enda en bra plate. Terningkastet er en sterk femmer, for å si det sånn.
På slippfesten i dag kl.21 på Gamla hører du både Warlocks, TonnaBrix og geniale Frank Znort Quartet. Det kan bli riktig bra.