Kategori: Kampreferat

Fotball er en simpel sport; 22 menn jager en ball i 90 minutter, og til slutt vinner Tyskland. Når Vålerenga spiller er det ikke 22 som jager i fulle 90 minutter.

Vålerenga – Molde

Tippeligaens 21.runde – Ullevaal Stadion – 23.August – 9203 tilskuere

Mål: 0-1 Flo (En av dem) (13.min)

Om en jævel til nevner ordet «Medalje»

Det begynner å bli en stor klisje hele greia. Vålerenga gjør det bra, noen nevner medalje også går det til helvete rett etterpå. Denne gangen ble intet unntak. 3 tap på 4 kamper er fasiten etter at ambisjonsnivået for alvor ble skrudd opp til medalje, for ikke så lenge siden snakket man faktisk om gullmedalje. Det er helt Texas oppe på Valle, gullmedalje du liksom.x

I et foredrag i forbindelse med «esportdagen» til Gamer.no og Telenor forrige fredag sa Rekdal «Odd tapte 3-4 fordi de ikke forventet å lede 3-0». Dette sa han i forbindelse med det å bygge lag, og at for å være best må man alltid forvente alle scenarioer. Det kan virke som Vålerenga ikke forventer å kjempe om medalje, for hver gang man gjør det så synker kvaliteten i spillet betraktelig.

Denne kampen mot Molde var intet unntak. I hvert fall de første 45 minuttene.

«Vi vil ha øl»

Det eneste som fikk meg til å trekke på smilebåndet i 1.omgangen var når Klanen sang «Vi vil ha øl» under den første vanningspausen for spillerne etter rundt 25 minutter. Solen stod godt over Ullevaal Stadion og det er sånn sett helt greit at spillerne får drikke litt, lurer på om de også må betale 35 kroner for vann i likhet med supportene.

Alt annet som kom fra Vålerenga var ganske begredelig, det ble trillet mye ball og vi spilte såpass mange støttepasninger at om du klarte å telle antallet er sjansen stor for at du er autist. Stengel prøvde å strø pasninger høyre og venstre, men når samtlige kommer ned med snø og julehilsen på blir det for lett for Molde å demme opp. Og det var egentlig det vi hadde de første 45, mange rare pasninger og lite struktur.

MEN I HELVETE DA

To bytter og mer tempo var svaret i 2.omgang. Et svar som ga resulateter. Vi kjører over Molde i store deler av omgangen og skaper den ene fete sjansen etter den andre. En Moa i toppform hadde putta minst 5 kasser denne matchen, MINST. Men det blir bare med nesten, uten at det skyter noen av hesten. Farbror Melker gjør tingene sine bra, han er litt som en Zahid med pasningsfot. Er vi heldige kan han lære Zahid det trikset hvor han sentrer ballen før han vender nesen tilbake til Italia. Mot slutten presser vi voldsomt på og vi burde ha fått en scoring i denne kampen, samtidig som vi har litt tur med at det bare ble en netting imot.

Vålerenga hadde mer enn nok sjansen til å avgjøre denne kampen selv, så de som leter etter mer klaging på dommeren eller linjemannen må nok dessverre se et annet sted. I tillegg skulle vel Molde strengt tatt hatt et straffespark også.

Vi hadde skudd fra alle vinkler og avstander, headinger på åpent mål og folk som stod alene på 7-8 meter, vi hadde alt unntatt mål.

Det er klart det er små marginer som avgjør kamper, men er man god nok når det gjelder kan man gjøre seg selv uavhengig av de marginene, i dag var vi ikke gode nok til det.