Dagboka mandag 13. juli 2009

En musikalsk dagbok for dem som finner tonen og klikker på de rette strengene som er blå.
Det er mandagskamp i Tromsø, men vi starter med London.

Laurie London

Lenge før mP3 og iPod, var det noe som het 78-plater. Digre pannekaker av sjellakk som ble skifta ut med vinyl som snurra rundt i jukeboksen bare 45 ganger i minuttet. Vi snakker om slutten av femtitallet da Terje og Bruno triksa i landsdelseriens østland/nordre og stort sett ga faen i å høre på barnestjernen Laurie London, som tross sitt uomtvistelige talent aldri fikk prikka inn mer enn den éne hiten sin, He’s Got the Whole World In His Hands

Nottingham Forest var den første fotballklubben som grabba tak i låta, og etter hvert sneik den seg inn på flere tribuner. Til oss kom den ikke før Daniel kom fra Skeid. Og nå forsvinner den samtidig med samme Daniel, som kanskje lider samme skjebne som fjortisen Laurie London som blåste liv i sangen. Stjernen som slokna, eller i hvert fall som aldri ble den supernovaen som de fleste spådde.

Sist onsdag opplyste Statistisk Sentralbyrå at 14229 personer i Norge heter Daniel. I dag er tallet nedjustert til 14228, men dansk økning sørger for skandinavisk likevekt og status quo. Med Stena Line og en times busstur som springbrett til Europa, vinket vår eminente DFH farvel til Vålerenga for denne gang.

Prisen var et par skarve millioner, og når det gjelder omstendighetene rundt overgangen er det mange som finkjemmer mosen for ugler, for Daniel burde være verdt langt mer enn som så. Lite vi kan gjøre med det. Vålerenga har fått det de får og vi er ferdig med saken.

Mange mener Daniel er moden for noe større enn Aalborg Boldspilklub. Til dette svarer hovedpersonen selv :

– Det er mange som har meninger om hva jeg burde gjøre eller ikke. Dette er en avgjørelse jeg har tatt helt selv, uten innblanding fra noen andre. Det er viktig for meg å gå til en klubb jeg vet vil satse på meg, der jeg kan være ganske sikker på spilletid. Dette er en klubb som har sett meg lenge, i motsetning til andre klubber som ikke helt vet hva de ville ha kjøpt.

Se og hør hele intervjuet med Daniel på VIF-TV

Vi har ingen vanskeligheter med å fordøye ordtaket om at det er bedre med en hel Aalborg i hånda enn ti halve Rennes som renner ut i sanden. Vi tar utsagnet fra Daniel som god fisk, og hekter oss på hva sportsdirektør Truls Haagensen sier til Vålerengas nettsider:

– Vi har vært forberedt på å miste Daniel nå, og vi føler vi har gode nok spillere i stallen til å erstatte han. Det blir andre spillere som kommer nærmere en plass på laget.

Yess! Sånne toner liker vi! Men så vekkes vi opp av realitetene: Nigerianere på prøvespill og så videre og så videre og så videre….

Livet går videre. Daniel får ikke hilse på en god, gammel venn på Ullevål søndag 8.november, men han kan få vist seg fram i Europa denne høsten. Torsdag spiller AaB første kamp mot Slavia i kvalik til Europaligaen, og søndag starter dansk serie. Daniel er bare 24 og verden er ennå ung. Noen får lite, andre får alt. Hva Daniel får, er vanskelig å si, men alle barna har laga vitser om det:

– Alle barna fikk hver sin kattunge unntatt Daniel, han fikk en Cocker Spaniel

Pengegaloppen

SøndagsVG i går fylte to hele sider av det rosa sportsbilaget med Pengeklanen og innledet storyen med påstand om at Klanen har gått fra å være en øldrikkende rølpegjeng til en suksessfylt forretning. Saken dreier seg om vellykkete prosjekter som Sjappa, Bohemen og nå nylig Vålerenga Vertshus, men det var ikke der Dagboka festa blikket. Vi var mest interessert i hvordan medlemsmassen synker og hvordan vi har mista hegemoniet på tribunen.

Tydeligvis fins det nok av medgangssupportere rundt Vålerenga også. I gullåret var det femtentusen medlemmer i Klanen, mens det nå er under titusen. Dette i følge medlemswebben og ikke i følge talsmann Knutsen som i VG antyder 13 tusen medlemmer per i dag.

Men ellers er det ikke vanskelig å være enig med Espen Knutsen:

– Vi var overlegne på tribunen. Det er vi ikke lenger. Vi har vært lokomotivet og funnet opp kruttet for de andre supporterklubbene i Norge. Men nå begynner lampa å lyse. Vi må få folk tilbake på kamp, ikke bare når laget vinner og spiller bra.

Et annet sted på VPN-sidene har vi en sak om Klanen anno 2009, en stemningsrapport som lurer på hvorfor vi har blitt så hårsåre, hvorfor har vi blitt så sytete og misfornøyde?. Dagboka tror mye av svaret på hvorfor det har blitt sånn, er penger. Neida, ikke gryna i «Penge-klanen» og forretningsvirksomheten. Det er pengene i fotballen generelt. Det er det samme hos oss som i alle de store ligaene.

Med alle pengene kommer berettigede krav om resultater. Og vi begynner å mislike spillerne siden de ikke lenger er deltidsarbeidende helter som elsker vår klubb, men proffe folk som tjener store penger og ikke blør for klubbene slik de gjorde før.
De blør for seg selv.

Jo flottere og finere satsing og klubbene har, jo mer hårsåre blir folk. Det ødelegger fotballen. Vi sier ikke at vi syns det er riktig at folk er blitt så duste, men det er forståelig.

Vålerenga i dag

Joda, vi skal til Tromsø. Det kan du lese om på klanen.no eller vif-fotball.no.