I morgen veit vi hvem vi skal slå i tredje runde. I dag skriver vi historien om hvordan vi kom dit, samt uvanlig mye piss
Vålerenga herja i hønseflokken i går, spesielt i første omgang. To kjempesjanser og ett annullert mål før Zahid avslutta et nydelig femtrekks klikk-klakk-angrep fra høyre med sikker skåring etter et kvarter. Sjanser ble skapt i fleng, særlig fra venstre kant der Lindkvist briljerte i bakrom og med lekker pasningsfot som gang på gang serverte Brown som til slutt klarte å omsette et av innleggene i mål fem-seks minutter seinere. Nydelig heading utakbart i krysset. Vålerenga pøste på, og det burde stått langt mer enn to null ved pause, men Deshorn er stort sett uvenn med ballen og Ghayas, som til tider glitret, har aldri vært kjent som den største avslutteren.
To null er visstnok en farlig ledelse. Så også i går. Ti minutter etter hvilen, frispark fra tjue meter. Lompa klaska i stanga og Leiv Vidars banka returen i hønsenettingen. Vålerenga-spillet satt ikke som i første omgang. Slurvete balltap og farlige kontringer for hjemmelaget, minst en av dem hadde fortjent en utlikning. Å si at seier’n var trua er vel å overdrive, men vi pusta letta ut når vår brune italiener fra Juventus viste seg fram i hønsegården og skåra sitt første mål i kongeblått. Om det var beinet eller hue til Sakor som var sist på ballen husker vi ikke, men corner’n var perfekt slått. 3-1 og klar for neste runde 4. mai.
At tredje runde ikke blir trukket, men satt opp av forbundet, skjønner vi ikke meninga med. Interessen for cupen er mildt sagt dalende. For å bøte på dette kunne trekning føre til flere godbiter i de 16 kampene enn det NFF klarer å konstruere, og samtidig hjelpe flere askeladder på vei til Ullevaal. Prøv engelsk modell fra neste år!
Vålerenga har vunnet alle sine fire cupkamper mot Hønefoss-lag etter krigen:
Fossekallen 3-0 (1953) og 4-2 (1959), begge i første runde. Hønefoss 1-0 (2001) og 2-1 (2006), begge i tredje runde. For den overtroiske nevner vi at Vålerenga ble slått ut runden etter møtene med Fossekallen, mens vi i 2006 kom til kvarten der underdog Fredrikstad sendte oss på hue og raua ut av cupen og Reka ut av Vålerenga, da var han «lei av å reise rundt land og strand for å bli pissa på».
A propos piss
I vår forhåndsomtale før avspark i Hønefoss nevnte vi Carina Hegelund som grunn god nok til å dra til Hønefoss. Det vi ikke nevnte var hva Carina selv nevnte i et Facebook-innlegg i vinter:
I dag tok jeg bussen fra Hønefoss til Nedre Klekken, hopper av bussen og ser at det står en annen buss parkert i busslommen. Denne også fra nettbuss (nr 498), dette var rett over kl 14 -så jeg regner med at det var skolebussen.
Når jeg skal passere den parkerte bussen, så ser jeg busssjåføren.. Han står og urinerer..PÅ bussen.
Han tittet opp på meg i det jeg passerte han og nikket litt forsiktig.
Heldigvis slapp jeg å se peilepinnen hans, men jeg synes jo kanskje at han i det minste kunne funnet seg en busk eller noe? Sånn om du virkelig måå tisse liksom, jeg veit at det er fælt altså..men er det virkelig nødvendig å stå midt der folk går? Og tillegg spyle ned bussen med urin?
Jeg var vel ikke veldig imponert av rutebussene her fra før, men det hjalp ikke veldig å se denne eldre karen med kjeppen fremme.
Vi håper hun lot seg imponere mere av supporterbussene våre og av at vi stakk kjeppen i hjulet for Hønefoss.
A propos imponere
En som verken er imponert over Vålerenga eller Hønefoss er Erik Foss. Han var garantert ikke på AKA Arena i går, Hønefoss er jo som han som ekspertkommentator på TV sa «bare et sted man kjører forbi». Den gamle helten har ikke fått kommentere så mye i det siste, men siden media kappes om å skrive drit om Vålerenga, klarte Dagbladet for noen uker siden å børste støv av ham og lokke ham til klaging på klubben som fikk ham opp og fram, samtidig som han fikk skryte av hvor mye bedre alt var den gangen han var stjerne. Det er ikke sånt Vålerenga trenger nå. Gamle guder står for fall.
A propos guder
Daidalos konstruerte to par med vinger fra voks og fjær for seg selv og sin sønn. Daidalos forsøkte sin vinger først, men før de lettet fra øya, advarte han sin sønn om ikke å fly for høyt og for nær solen, og isteden følge hans egen flyrute. Overveldet av svimmelheten som flygningen ga ham, søkte han himmelen med nysgjerrighet og ungdommelig overmot, men i dette kom han for høyt og for nær solen som smeltet voksen som fjærene var festet til. Han flakset med vingene, men oppdaget da at han knapt hadde fjær igjen, og hans egne armer var ikke stand til å gi ham oppdrift. Han falt nedover og stupte i havet hvor han druknet. (fra Wikipedia)
Og hva så?
Vålerenga i dag
Hemmeligheten med kneet til Moa er avslørt i Nettavisen. Vellykket operasjon i Tyskland sist mandag. Spilleklar etter EM. Jippi!