Dagens kamp burde være grei skuring for Oilers. De har budsjett like stort de resterende lagene til sammen og møtte et Vål’enga som egentlig er på felgen sportslig og økonomisk. Heldigvis er det også noen faktorer i hockey som heter hjerte, stolthet, innsats og klubbfølelse. Dagens kamp markerte også at DNB Arena var 5 år gammel, så oppkomlingene fra Stor-Sandnes hadde invitert til barnebursdag i betongklossen sin. Det viste seg at den selskapsleken som fenget best var å sette halen på eselet, eller pucken bak trakta i Oilersdrakt som den også heter.
1. periode
Vålerenga hang bra med i 1. periode. Vi stod overraskende bra opp på egen blålinje og tillot ikke Oilers å etablere noe særlig i vår sone. Eneste virkelige sjansen fikk da da Greven be utvist for en interferencetakling midt i perioden. Vi rei av utvisningen, men det ble kløning da han kom innpå igjen og sekunder etter at vi fulltallige ble den tidligere Stjernenspilleren Curtis Gedig spilt fri av Saltsten og han satte skiva bak Søberg til 1-0.
Etter dette etablerte Oilers mere trykk i vår sone, men vi rei det av og kunne gå til pause med bare ett mål i sekken.
2. periode
Denne perioden var langt mer åpen enn 1. periode. Det ble mye mer flyt i midtsonen for begge lag og de fikk dermed langt mer fart inn i offensiv sone slik at det ble mer seerverdig hockey med masse avslutninger og målsjanser. For Vålerengas del så var det maks innsats og det var korte bytt hele veien.
Midtveis i perioden setter Ahlholm utligninga etter nydelig spill. Pasninga fra Ask var et rekepass med majjjones. Han stod i slotet og passa en no look ut i retning droppunktet som satt på teipen til Ahlholm. Ahlholm klinka til på dirra og satt’n utagbart for dovendyret med loffer.
Etter dette pressa vi Oilers og kunne ha satt ledermålet ved flere anledninger. I stedet for ledelse så avslutter vi på verst tenkelig måte med å slippe inn 2 sene mål rett for pause. 3-1 kom etter en klassisk tellefeil. 3-1 etter 2 perioder er småtungt.
3. periode
Roy Einar og Kjell Espen brukte pausa godt. De snakka opp spellera. I Oilersgarderoben var situasjonen en annen. Der satt de nok og spiste sjokoladekaka og pølser mens de ventet på å fiske opp hver sin godtepose, som man pleier å gjøre i barnebursdag. Oilers gikk på en klassisk sukkerblemme og de fleste satt mellom bytta og gapte mens de hadde sure oppstøt etter litt for mange kamferdrops på styrten. Vål’enga kom derfor inn i kampen igjen og 11:34 var det spenning igjen. Da putta Morten Ask etter pass fra Lindström. Et par minutter senere er vi frempå igjen. Denne gangen er det Thomas Olsen som tar ansvar. Han gjør alt sjæl og setter’n enkelt bak Holm. Sammen med Olsen på isen er Ulven og han blir overfalt mens de feirer. I tradisjons tro så går Oilersspillerne mot hodet til Vålerengaspillerne lenge etter at dommeren har blåst for mål. Forrige gang var det Strandfeldt som og øksa Tyler Donati etter en goal på Jordal. Denne gangen er det altså Spencer Humphries som ikke tåler at det ikke går Oilers sin vei og som avreagere med å gå etter hodet på motspiller. Ulven finner seg jo selvsagt ikke det og dytter knoke i trynet på’n i retur.
Begge må ut og det blir ikke flere mål i 3. periode. Det betyr sudden death.
Sudden death
I sudden er det 3 mot 3, men vi klarte å dra på oss en utvisning tidligslik at vi spilte 4-3 i 2 min. Gutta jobba for laget og klarte å unngå at Oilers satte vinnermålet og og med litt over et minutt igjen ble Gedig utvist for en hekting. Roy Einar tok timeout, men vi klarte ikke å lure inn en skive. Dermed ble det straffeslagskonkurranse
Shootout
2 av 3 straffeskyttere til Vålerenga bomma. Ahlholm og Lindström bomma, mens Thomas Olsen putta ei nydelig straffe etter å lurt ned Holm to ganger før vippa opp pucken i nettet. For Oilers putta Tony Romano en i feltehølet til Søberg slik at lagene måtte fortsette.
Ask putta 4. straffa for Vålerenga. Han kom rett på Holm og bare vispa den over snaphansken hans. Deretter kom det en bonde som bomma og Vålerenga kunne stikke fortest mulig hjem til sivilisasjonen med 2 poeng sammen med ca 100 fremmøtte storbysofistikerte og rettroende Vålerengasupportere.
Banens Beste: Morten Ask
Kampens stupedronning: Mats Larsen Mostue for å få vondt i tennene da han fikk et rapp over hofta.
Banens minst synlige: Josh Soares