Molde er historien om husmannsplassen som ble det beste laget i Norge og fremdeles ikke var noe mer enn en uinteressant husmannsplass med en stygg gågate. At vi kommer på besøk og setter farge og liv på stedet bedrer det, men kun midlertidig. På mandag har de bare minnene igjen om da de storbysofistikerte lagde samba i gågata, for det blir som å sette leppestift på en gris – når alt kommer til alt så er det fremdeles bare en gris.
Hvis du lurer på hvordan det er å bo i Molde ikke spør oss. Vi bor jo tross alt i Oslo. Vi kan se for oss at det er stusselig ettersom Molde er en nitrist og ynkelig liten plass. Skal du vite hvordan det oppleves å bo der må du nesten høre med noen som har vært nødt til å bo der. Marel Baldvinsson er en slik kar. Han kommer fra Island – en liten, nesten folketom, øy. Dette er hva han har å si om Molde:
«Dette er et grusomt sted å være. Molde er muligens OK hvis du er så uheldig at du er blitt født her og har venner og familie rundt deg, men for oss som kommer utenfra er Molde som en spøkelsesby. Her skjer det ingenting, og jeg hater å være her. Du skjønner noe er galt når besteforeldrene din kommer på besøk og klager over at det er for stille… Dessverre ser det ut som jeg må bli her ut kontraktstiden. Molde vil ikke slippe meg og kommer til å kreve mer for meg enn noen islandsk klubb kan betale. Hadde jeg kunnet bestemme hadde jeg tatt det første flyet bort herfra.»
Det er ikke bare Marel Baldvinsson som har hatt en sterk lengsel etter å komme seg vekk fra den nitriste fjordtarmen. Det er en grunn til at det er overskudd på menn med friserte øyenbryn og manbags i Molde, og damer i Oslo. Hva disse menna gjør i byn aner vi ikke, men damene er ofte i større grad villig til å flytte på seg for å få seg en utdannelse og et liv med en økonomisk trygghet som ikke baserer seg på NAV. De som er igjen i Molde er bygdeoriginaler uten motoriske basisferdigheter som gjør dem i stand til å sette en fot foran den andre, slik at de kan komme seg til rutebilstasjonen, og Marel Baldvinsson (Stakkars mann). Disse kara skal holde liv i en familiegård eller rett og slett bare henge med de samme drøvtyggende kompisene som de alltid har hengt med. Tydeligvis viktig å holde i liv aktiviteter som å supe kaffe fra skåla, sparke i jorden, mekke utrangerte kjøretøy, snakke dritt om Oslo og påstå at verdiskapingen skjer på landet.
Denne innstillinga gjør ikke Molde unik. Den preger hele regionen. Rett over fjorden for Molde ligger Tressfjord. Tressfjord heter på folkemunne Thaifjord ettersom halvparten av alle i bøgda har henta seg kone fra Thaiand. Hvorfor bare halvparten? Fordi den andre halvparten er Thaikoner. Det er tydelig at nøden er større i Thailand enn på Island.
Selv om det knapt bor folk i Molde så føler de seg ganske overlegne og bedre enn sine naboer. Mest går dette utover Fræna. Folk fra Fræna er å regne som lokale pakistanere for de fordomsfulle bygdeorginalene fra den marginalt større plassen Molde. Lokalavisen presiserer alltid bosted dersom det er negativt og snakk om en fra Fræna. Dette på tross av at hvis man virkelig har lyst til å holde seg opppdatert på det de mest juicy historiene så må man følge med hva som skjer i og rundt Molde fotballklubb. Hva er vel en traktorulykke i Fræna mot å møte opp drita på trening med kebab i hånden, fyllekjøre hjem fra klubbarrangement, utroskap som får Game of Thrones til å se ut som en sensurert versjon av Titten Tei og mere fyllekjøring. Gjerne med Norges dyreste jolle som ender oppå et skjær.
Når det gjelder fyllekjøringa så er det selvsagt den tilårskomne rundingsbøya Daniel Berg Hestad som stod for den. To dager etter at klubben hadde lansert sin handlingsplan som skulle styrke toppidrettskulturen i klubben arrangerer de en tilstelning der det serveres masse alkohol i losjen til Røkke. Berg Hestad, som den forhenværende langhåra blondina han er, viste at han ikke hadde glemt gamle kunster om å vrikke litt ekstra på stussen når han får påspandert gratis mat og drikke (også kjent som liggemedisin). Han forsyner seg med begge henda og mauler så mye pizza og øl at Gerard Depardieu ville ha vært stolt. Så setter han seg i bilen, kjører hundre meter og krasjer inn i gravemaskin. En gravemaskin som ikke er i nærheten av å være på veien. Grattulerer a! Toppidrettsutøver!
At moldensere ser ned på Fræna er med andre ord like logisk som at Svenn O. og Keith Richards kritiserer Idol-Alejandro for hans omgang med nytelsesmidler.
Når Moldespillerne ikke lager ramaskrik med sine væremåte prøver mannen som har skuslet bort talentet sitt, Tommy Høiland, å slå seg opp som twitterkonge. I motsetning til da Berg Hestad kjørte sveiseblind på fortauet i feil kjøreretning, er det ikke så farlig hva Tommy gjør på sosiale medier. Han er det egentlige femtevalget på spissplass og er uten injuerende kraft.
De siste årene har Molde slått seg opp og blitt storkar. Solbakken og Solskjær saumfarte landet for de største talentene og da sistnevnte stakk hentet de bare U-21 treneren slik at de kunne fortsette å fiske talentene i konkurrentenes dammer. Talenter som nesten utelukkende var i stallen til Solbakken. Merkelig det der. Det finnes de Moldesupporterne som vil påstå at de er flinke til å utvikle talenter, men det er like sant som at TV2 Sportskanalen er flinke til å utvikle baskettalenter bare fordi det er der du kan se basket. Spillerne utvikles andre steder og så støvsuger Molde markedet for unge talentfulle spillere før de finpusses til de er klare for selge dem utenlands. Med andre ord er det ikke veldig forskjellig for Lord Røkke drive en fotballklubb som det var å fiske havet tomt.
Når det gjelder supporterne til Molde, det såkalte Tornekrattet, er de en utrolig stakkarslig gjeng. Da jeg var der i ’98 ble vi møtt av en gjeng som trodde det kom skinheads oppover og ville forklare oss hvor mye bråk det kom til å bli «dersom Molde signerte en neger». I etterkant av det har jo vi jo sett et styremedlem sitte på pub og drikke øl for deretter å gå fysisk til angrep på rosenborgsupportere, og lederen deres har kjørt i fylla og prøvd å bagatellisere det i etterkant. Tar man med i betraktningen at det knapt bor mennesker der og de klarer å spa opp så mye dritt om seg selv og i tillegg føler seg overlegne sine naboer så kan man lett konkludere med at denne holdningen kun lever ettersom moldensere har en selvtillit som er omvendt proposjonal med selvinnsikten.
En kommentar til «Molde – Fortettet stakkarslighet i vakre omgivelser.»