Personlig så mener jeg vel at kultur faktisk ikke sitter i veggene i det hele tatt, men mellom folka som er der.
Og sånn sett kan du nok og har nok litt rett i det. Men kultur kommer ikke bare fra lederen da, det er jo gruppas egen evne til internt å skape den kulturen som kreves. Men problemet vi har hatt og kanskje har er ikke noe kulturproblem. Det handler om manglende ferdigheter. Så blir jo hvordan vi løser det der med på å forme morgendagens kultur.
En annen ting er at kultur ikke skapes av det som blir sagt, men av det som blir gjort. Så når vi setter inn en unggutt for å gi han spilletid, så går det da på bekostning av det å vinne. Altså så signaliserer klubben at det å vinne bare er en av flere ting som er viktige. Og det er så klart også med på å forme en kultur.
Så først og fremst må vi vinner for å få en vinnerkultur. Og så må alt vi gjør dreie seg om å fortsette å vinne. Så skal man ha en ekstrem vinnerkultur så kan vi kun ha det som fokus, ikke noe annet. Så er jo det om en enorm vinnerkultur er det vi smarteste vi innfører, men det er en annen diskusjon.
Men jeg mener at det er et problem. For norske trenere kommer fra norsk fotball. Norsk fotball har ikke en prestasjonskultur. Alle som går gjennom den kverna der så er det fokus på utvikling. Så hvis vi ser på norske trenerne som gjør det bra i utlandet så er det trenere som har spilt fotball i utlandet og kjenner kulturen der.
Så kan vi si at Kjetil Knutsen har lykkes, men han har aldri prøvd seg i utlandet. Samme med Eggen. Genierklærte Horneland har vunnet 1 kamp siden han dro ut. Ronny Deila...tja. Han vant i Skottland uten Rangers og gjør det vel sånn nogenlunde i USA. Mens spillere som har kommet fra utlandet, Rekdal, Solkjær til dels også Henning Berg, klarer seg bedre. Martin Andresen mener jeg var bra, men han var aldri i noe norsk trenermiljø. Og både Rekdal og Andresen tok jo over som spillende trenere her, de var aldri gjennom kverna i norsk fotball.
Så jeg er i hvert fall med på at vi kunne ha hatt godt av noen impulser utenfra. Både vi som klubb og også norsk fotball generelt. Ikke bare noen spanske taktikkere, men folk som rett og slett vet og har erfaring fra hvor lista ligger i utlandet. Det er veldig arrogant og også veldig norsk å tro at vi står i front av noen som helst utvikling fotballmessig. Norge er en parentes i internasjonal fotball. I utlandet vet trenerne at de får sparken om det ikke leveres resultater, de driver ikke å ser bak resultatene og fokuserer på prestasajon.
Men skal vi ha en vinnerkultur så må vi i hvert fall gjøre det sånn at det å vinne fotballkamper er det soleklart viktigste vi gjør, og mye viktigere enn absolutt alt annet. Og jeg tror vel egentlig ikke det er sånn i dag. Vi fokuserer for mye på å legge til rette for utvikling og for lite på selve resultatet.
Så man kan jo se litt til USA for eksempel. De har en ekstrem vinnerkultur. Det går på bekostning av mye så klart, at de er så resultatfokusert som de er. Vinner du ikke uttakningsrennet til OL, så er du ikke med i OL. Selv om du har vunnet alt annet. De mister så klart veldig mange på den måten. Og det er ikke mulig å bare overføre det til Norge, som med 5 millioner, ikke har råd til å miste like mange. Men jeg mener likevel at den pendelen kanskje har svingt litt for langt. Heldigvis kan vi faktisk kjøpe den kompetansen som det så fint heter, med å hente inn utenlandske trenere og ledere.
Men frykter det er litt som med dommerne. De vil helst ikke bli profesjonelle fordi det er mye bedre å være amatører. Tror heller ikke det norske trenermiljøet eller kanskje ikke heller vi som klubb hadde syntes det var behagelig om det kom inn noen som satte fokus på noe og krevde mer.
Og sånn sett kan du nok og har nok litt rett i det. Men kultur kommer ikke bare fra lederen da, det er jo gruppas egen evne til internt å skape den kulturen som kreves. Men problemet vi har hatt og kanskje har er ikke noe kulturproblem. Det handler om manglende ferdigheter. Så blir jo hvordan vi løser det der med på å forme morgendagens kultur.
En annen ting er at kultur ikke skapes av det som blir sagt, men av det som blir gjort. Så når vi setter inn en unggutt for å gi han spilletid, så går det da på bekostning av det å vinne. Altså så signaliserer klubben at det å vinne bare er en av flere ting som er viktige. Og det er så klart også med på å forme en kultur.
Så først og fremst må vi vinner for å få en vinnerkultur. Og så må alt vi gjør dreie seg om å fortsette å vinne. Så skal man ha en ekstrem vinnerkultur så kan vi kun ha det som fokus, ikke noe annet. Så er jo det om en enorm vinnerkultur er det vi smarteste vi innfører, men det er en annen diskusjon.
Men jeg mener at det er et problem. For norske trenere kommer fra norsk fotball. Norsk fotball har ikke en prestasjonskultur. Alle som går gjennom den kverna der så er det fokus på utvikling. Så hvis vi ser på norske trenerne som gjør det bra i utlandet så er det trenere som har spilt fotball i utlandet og kjenner kulturen der.
Så kan vi si at Kjetil Knutsen har lykkes, men han har aldri prøvd seg i utlandet. Samme med Eggen. Genierklærte Horneland har vunnet 1 kamp siden han dro ut. Ronny Deila...tja. Han vant i Skottland uten Rangers og gjør det vel sånn nogenlunde i USA. Mens spillere som har kommet fra utlandet, Rekdal, Solkjær til dels også Henning Berg, klarer seg bedre. Martin Andresen mener jeg var bra, men han var aldri i noe norsk trenermiljø. Og både Rekdal og Andresen tok jo over som spillende trenere her, de var aldri gjennom kverna i norsk fotball.
Så jeg er i hvert fall med på at vi kunne ha hatt godt av noen impulser utenfra. Både vi som klubb og også norsk fotball generelt. Ikke bare noen spanske taktikkere, men folk som rett og slett vet og har erfaring fra hvor lista ligger i utlandet. Det er veldig arrogant og også veldig norsk å tro at vi står i front av noen som helst utvikling fotballmessig. Norge er en parentes i internasjonal fotball. I utlandet vet trenerne at de får sparken om det ikke leveres resultater, de driver ikke å ser bak resultatene og fokuserer på prestasajon.
Men skal vi ha en vinnerkultur så må vi i hvert fall gjøre det sånn at det å vinne fotballkamper er det soleklart viktigste vi gjør, og mye viktigere enn absolutt alt annet. Og jeg tror vel egentlig ikke det er sånn i dag. Vi fokuserer for mye på å legge til rette for utvikling og for lite på selve resultatet.
Så man kan jo se litt til USA for eksempel. De har en ekstrem vinnerkultur. Det går på bekostning av mye så klart, at de er så resultatfokusert som de er. Vinner du ikke uttakningsrennet til OL, så er du ikke med i OL. Selv om du har vunnet alt annet. De mister så klart veldig mange på den måten. Og det er ikke mulig å bare overføre det til Norge, som med 5 millioner, ikke har råd til å miste like mange. Men jeg mener likevel at den pendelen kanskje har svingt litt for langt. Heldigvis kan vi faktisk kjøpe den kompetansen som det så fint heter, med å hente inn utenlandske trenere og ledere.
Men frykter det er litt som med dommerne. De vil helst ikke bli profesjonelle fordi det er mye bedre å være amatører. Tror heller ikke det norske trenermiljøet eller kanskje ikke heller vi som klubb hadde syntes det var behagelig om det kom inn noen som satte fokus på noe og krevde mer.