Lyn vs Vålerenga, lørdag 20. april 18:00, Ullevaal Stadion

[NilsDN]

Synes Bakke fremstår tafatt, lite fouks på hva det er vi gjør/ikke gjør på banen som gjør at vi ikke vinner kamper og mer sentrert rundt å finne unskyldnigner. Det virker å være modus operandi for alle trenere som kommer inn i klubben. At man ganske fort begynner å forberede grunner til hvorfor det er vanskelig å vinne kamper. Og den "åpenheten" alle har er ikke med på å dra oss opp/videre.
Disse ungutta har nå hørt over flere år og med forksjellige trenere at de er årsaken til at vi ikke vinner, kanskje ikke den beste medisinen for å bygge fremtidige vinnerskaller.
en annen ting som er satt i system, er at alle gode spillere skal løftes opp på et nivå høyere enn det de egentlig er klare for. Så i stedet for at man spiller på et nivå hvor laget beholder sine beste spillere, og vinner noe så tar man de beste spillerene fra et alderslag og flytter opp på neste nivå som svekker begge lag og disse spillerene går gjennom store deler av den tidlige delen av karieren sin helt uten følelsen av eller gode forutsetninger for å vinne noe. Om man skal fremelske en vinnerkultur så tenker jeg at et godt sted å staret er å la juniorene bygge erfaring fra og sug etter å vinne, igjen og igjen. Selvtillit og vinnermentaliet er det langt mellom på dette laget fra unge til de eldre etablerte spillerne.

Det med Bakke er jeg enig i. Han fremstår tafatt. Jeg ønsker ikke at trenere skal fortelle meg hvorfor de ikke vinner, jeg ønsker at de skal vinne. Men etter en litt ellevill start i OBOS så får vi se hvordan hverdagen blir. Borte mot Mjøndalen blir nok interessemessig en nedtur i forhold til byderbyet. I Eliteserien var Mjøndalen et lag som spilte med stor innsats. 

I fjor endte Mjøndalen på plassen over kvalifisering. Det var riktig nok jevnt, og de var bare 7 poeng unna den siste kvalikplassen. Men det har vært en del støy der, deres nye daglige leder trakk seg etter et par måneder og stortalentet Granaas ble solgt til Molde. Så får vi se da, om Mjøndalen er overkommelig. Vi er allerede 2 poeng bak Stabæk, som også har en kamp til gode på oss. Vi er også 3 poeng bak xxx, som også har blitt nevnt som et opprykkslag, og taper vi mot dem hjemme på 16.mai så er jeg litt redd for at toget er i ferd med å forlate perrongen uten at vi er med.

Når det gjelder unggutta så er jeg uenig. Det er ikke konkrete unge spilleres skyld at vi ikke vinner kamper. Det er balansen i troppen. 

Jeg, og noen andre her, har jo lenge kritisert den retningen vi har gått med Tuva, Espeseth og Fagermo, der det er overforbruk av penger som skal dekkes inn av spillersalg. Samtidig som vi skal konkurrere på toppnivå, ikke investerer i speidere som kan finne erstattere for de vi selger og bruker førstelaget vårt som en utviklingsarena for unge spillere. Med dertil svake sportslige resultater, en utarming av kvalitet i spillertroppen og at vi tiltrekker oss unge taltenter ved å love dem spilletid og en kjapp ekspedering ut i Europa så fort noen kommer med et bud.

Men den kritikken, og også det jeg hører fra Bakke, Jokke og andre nå, er ikke retta mot enkeltspillere. Det er balansen i troppen, altså rett og slett hvor mange det er av dem. Kontra spillere som er i mer riktig alder og som er på banen og i klubben for å prestere, ikke for å lære. 

Martin Andresen snakket om spillerhjulet, der vi til enhver tid skulle ha rundt 4 spillere som kunne bli solgt for en sum i løpet av 0-24 måneder. Han mente det var en riktig balanse mellom det å skulle prestere og det å utvikle. Problemet nå, og forsåvidt også før, er at det er for mange av dem. I fjor solgte vi Christensen (22), Odin (20), Jatta (20) og Osame (21). Men vi har likevel Dicko Eng, Hammer Kjelsen, Riisnæs, Thorstensen, Thorvaldsen, Bully, El-.Abdellaoui og Sjøeng i troppen. Men det er ikke dem kritikken retter seg mot. Det er bare det at hele sammensettingen av troppen blir feil. Men det er ikke noen av spillerens skyld, det ansvaret ligger ene og alene på følgende personer.

Erik Espeseth, som ønsket å selge masse spillere, sånn at det ble overskudd og stjerne i margen hos Trøim. På den måten kunne han fortsette å heve millionlønn og prate om klubbygging.

Tuva og styret. Som i mangel på sportslig kompetanse bare antok at denne strategien var gjennomførbar og ikke brukte tid på å kvalitetssikre verken dette eller realismen i resten av den strategiplanen som ble vedtatt. 

Fagermo, i egenskap av også å være øverste sportslig ansvarlig og som skulle advart mot det her. Men som i stedet ikke skjønte sin egen rolle og som, i følge seg selv, ble alt for opptatt av å bruke unge spillere og selge dem. 

Det er dem kritikken går mot. Den går ikke mot unge talenter, som ikke har gjort noe mer feil enn å være svært talentfulle fotballspillere med ambisjoner om spill i større serier.