Hva gjør du nå – Knut Arild Løberg?

VPN kommer i tiden fremover til å trekke frem noen gamle Vålerenga-helter, under tittelen «Hva gjør du nå?». Først ut er den tidligere Vålerenga-spilleren og -treneren Knut Arild Løberg. Spesielt aktuell denne uka, siden han har spilt for både HamKam og Vålerenga.

Knut Arild Løberg er mest kjent som spiller og trener i Vålerenga gjennom 16 år.
Men han er oppvokst på Hamar og spilte for Hamkam fra 1980 til 1983 før han skapte overgangsrekord i norsk fotball.

Han kom til Enga som 23-årig u-landslagsspiller i 1984 og ble umiddelbart seriemester.

– Jeg tror det var rundt 150.000 koner klubben måtte ut med. Ganske mye på den tiden, men Gunder Bengtsson ville ha meg. Det passet fint å spille for Vålerenga og flytte til Oslo samtidig som jeg begynte på Politiskolen, sier Løberg på telefon til VPN.

– Ikke rart at vi ble seriemestere, det var nesten utelukkende landlagsspillere i Vålerenga i 1984. Det var et knall-lag, og jeg var heldig som fikk med meg den tiden. Jeg var tre-fire år i Vålerenga før jeg spilte litt for Brann (Brann kjøpte Løberg samtidig med Per Egil Ahlsen, Jan Halvor Halvorsen og Odd Johnsen, red. anm.). Så kom jeg tilbake til Vålerenga igjen og la opp allerede i 1991, som 30-åring.

Løberg fortsatte imidlertid samarbeidet med Vålerenga. Han ble spurt av styret om å overta juniorlaget, et lag han trente i to år samtidig som han bygde opp junior elitesatsingen i klubben. Så fulgte seks år i forskjellige trenerfunksjoner rundt A-laget sammen med Vidar Davidsen, Lars Tjernås og Drillo. Han fullførte 1999-sesongen som hovedtrener da Drillo forsvant til England – så forsvant han fra klubben.

– Jeg var innom Lyn et par sesonger som trener, men jeg spiller fremdeles for Vålerengas old boys lag. Nå har det vært et par mellomår hvor jeg ikke har hatt formelt treneransvar for noe lag, men jeg har påtatt meg mange analysejobber.
Jeg har reist rundt og sett fotball og analysert både for aldersbestemte landslag og lag i Tippeligaen, deriblant Vålerenga. Jeg ser fremdeles masse fotball og kartlegger motstandere, sier D-treneren.

I tillegg har han enkelte jobber for Canal Pluss som kommentator.

– Det er vel ikke verdt å nevne, det er nesten litt harry. Flere som kommenterer fotballkamper på tv enn det finnes trenere, nå om dagen.

– Du er altså fra Hamar – hva synes du om det Ståle Solbakken har fått til med Hamkam?

– Strukturen i klubben lå til rette for den treneren som overtok etter 2002-sesongen. Det vet jeg, for jeg var selv i noen samtaler med folka på Hamar angående trenerjobben. Jeg er imponert over det Truls Haakonsen, Erik Stensrud og Ståle har fått til. Men det viser bare hvor viktig ledelse er. Ståle har vært utrolig dyktig på å vite hva det er han vil oppnå, hvordan laget skal settes sammen og ikke minst sette spillerne i den rette stemningen. Det syns jeg kom bra frem i den dokumentaren som ble vist på tv.

– Ja, der hadde han blant annet et oppgjør med Geir Frigård.

– Slikt skjer hver eneste uke i fotballen, det er fighting på hver eneste trening. Akkurat som pressens fokus på Carew: For folk som har vokst opp i dette miljøet er det helt naturlig med slike fighter. Men får man en scene på skjermen tatt ut av sin sammenheng, virker det selvsagt helt annerledes.

– Vel, tilbake til Hamkam. Hva synes du om laget?

– 2003-sesongen deres var god, og i fjor fulgte de opp med å ta noen flere steg.
Jeg tror Hamkam kan overraske positivt igjen i år hvis de unngår for mange skader. Førsteelleveren er bra, men når de må bruke 14. og 15. mann i stallen, blir det verre. Men de har en herlig, bra og tøff aggressivitet og en dyktig trener.

– Det blir sjelden underholdende spill og drøssevis av målsjanser når Hamkam og Vålerenga møtes?

– Jeg så kampen i fjor høst, den var jevn og tett. Hamkam er nok litt bedre fremover på banen i år, mer komplett. Det kommer til å bli enda vanskeligere for Vålerenga å vinne i år, ikke minst fordi Vålerenga ikke har fått satt laget ordentlig ennå. Jeg er særlig spent på midtstopperne og om deres samarbeid med keeper blir like bra som i fjor høst. Akkurat midtstopperne og keeper er på en måte limet i laget.

– Men jeg er overbevist om at Kjetil kommer til å ha fokus på dette i tiden som gjenstår før seriestart. Det er egentlig helt umulig å tippe resultat i en slik kamp, men jeg får si 1-0 til Vålerenga. Viktig med en god åpning på sesongen for Vålerenga. Jeg skal opp og se kampen – det er jo en fin og intim stadion.
Synd at Klanen ikke har fått flere billetter.

– Folk fra Vålerenga blir ikke akkurat mottatt som helter på Hamar…

– Ja, jeg merker det jeg og. Etter 16 år i Vålerenga blir man liksom ikke akseptert i alle miljøer på Hamar. Det har alltid vært et hat-elsk forhold til Vålerenga, mye skyldes nok rivaliseringen i hockey. Dessuten var det noen spesielle fotballkamper mellom klubbene på 80-tallet, og det har gått en del spillere frem og tilbake mellom klubbene opp gjennom årene.

VPN vil ikke påstå at dette er alle som har spilt for begge klubber, men følgende har i alle fall gjort det i tillegg til Løberg: Tom Jacobsen, Pål Jacobsen, Jan Erlend Kruse, Erling Ytterland, Marvin Arnesen, Petter Belsvik, Jon Eirik Ødegaard, Kent Karlsen, Tom Henning Hovi og Kenneth Nysæter.

– Hva har skjedd med Vålerenga?

– Først og fremst vil jeg si at de som virkelig var med og redde klubben i 1995, som Nordbrekken, Spetalen og Krogstad, har fått for mye pepper og for lite kreditt for det som skjedde. Stupet var utrolig nært. Det sportslige fundamentet ble lagt da – selv om det gikk mye opp og ned og bare ble noen cup-gull før det stabiliserte seg. Egentlig var det jo først i fjor, på grunn av gode spillere, at det tok skikkelig av.

– Når det er sagt må jeg si at jeg har utrolig tillit til Kjetil. Han har fått lov til å trene laget over en periode og han har fått penger til å handle. Han har riktignok kjøpt og solgt mange spillere, men han har hatt en klar plan i forhold til hvordan det skal se ut – og lykkes med den. Kjetil og trenerteamet har vært tydelige. Dessuten har Kjetil åpenbart gode kontakter når han får Ivers og Arason til klubben. Og han traff utrolig bra med kjøpet av Gashi.

– Igjen: Det handler om ledelse. Dessuten er han en seig jævel, det skal han ha.
Han er også flink til å uttale seg i media. Han står fast på hva han har bestemt seg for, en sterk og klar sjef. I tillegg har han altså fått en matchvinner i hver ende til klubben. Vålerenga er solide bakover og har dyktige enkeltspillere på topp.

– Men til og med i Klanen, for ikke å nevne VPN, har det murret og vært misnøye med Kjetil Rekdal, særlig i 1. divisjon i 2001?

– Han tok over etter Nordlie, og uten at jeg vet hvordan jobb Nordlie gjorde, måtte Kjetil begynne på nytt. Da må du få litt tid på deg som trener. Det tar tid å bygge et lag, også Rosenborg brukte fire-fem år fra 1988 før de fant Champions League-formelen. Nå er Vålerenga der at de kan ta det neste steget, et gjennombrudd der vil bety enormt mye.

– Likevel vil jeg påstå at det sterkeste Kjetil har gjort i Vålerenga var kampen mot Sandefjord. Han skrudde inn frisparket på stillingen 0-2 og fikk en redusering på et utrolig viktig tidspunkt. Dessuten gjorde han da en av de beste kampene han noen gang har spilt – da det gjaldt som mest. Jeg vil gi masse skryt til han.

Løberg kjenner Geir Bakke som trener, men har mer kontakt med Lars Bohinen.

– Jeg spilte jo sammen med han i Vålerenga. Vi treffes innimellom og har god kontakt, sier Løberg, som tror dette om årets serie:

– Rosenborg, Vålerenga og Brann kommer til å være i en særklasse i Tippeligaen i år. Det kommer til å være jevnt i begynnelsen, men så vil trioen skille seg ut.

– Siste spørsmål: Hva er den fotballfaglige forskjellen på Eggen og Drillo, og hvor havner Rekdal og Mjelde i den sammenhengen?

– Eggen og Drillo er jo ytterpunkter i forhold til hvordan man vil angripe.
Eggen vil ha masse forskjellige alternative spillemønstre, og når det fungerer er kantene mye involvert. Mens Drillo i Fredrikstad, ja, det er ikke tilfeldig at vi ser oppslag i avisa om at midtbanespilleren Roger Risholt vil vekk. Da går ballen mye over midtbanen.

– Kjetil er flink til å variere det offensive spillet, og han er flink til å tilpasse det til motstanderen. Brann spiller mer typisk 4-4-2 hvor spissene deres beveger seg litt annerledes. Brann har nok en litt mer offensiv 4-4-2-variant, Vålerenga har ofte mange folk bak ballen før de har vunnet den høyt oppe.

– Defensivt er det ikke så stor forskjell på noen av lagene, men Vålerenga spiller med veldig liten risiko. 22 baklengs i fjor sier jo alt om det. Med så få baklengs havner du på pallen i alle ligaer i Europa. Nå er det viktigst for laget å få satt firer’n bak, sier Knut Arild Løberg.

En politimann som ikke lenger jobber med etterforskning, men lederutvikling i politiet. Så om han ikke tilbys trenerjobb i fotballen med det første, har han utvilsomt mer enn nok å henge fingra i.