VPN skulle snakke tidlig seriestart og sånn med toppfotballsjefen på hans egen hjemmebane der samtalen tok en overraskende retning…
Den tidlige seriestarten har vært et hett diskusjonstema rundt de fleste middagsbord i Norge denne våren. Den ene etter den andre har klaget over dårlige baneforhold, og skyteskivene har i første rekke vært NFF og Norsk Toppfotball. I den anledning oppsøkte vi en travelt opptatt Nils Johan Semb i hjemlige trakter i Åsgårdstrand. Hjemmet til Edward Munch, en annen mann som gikk sine egne veier – en mann med visjoner, for ikke å si hallusinasjoner, utenom det vanlige. Det må være noe med det stedet, tenkte vi. Noe som former store, visjonære menn.
Vi møter Nils Johan – eller Nilser’n som naboene kaller ham – en bitende kald, glassklar februardag på tunet på Semb Gård i Åsgårdstrand.
– Huj hvor det går! Jeg kjørte akkurat av veien. Jeg skulle ta rundkjøringen i 60km/t, men det gikk litt dårlig med de nye sommerdekkene jeg akkurat har kjøpt. Jeg taka cabrioleten i snøfonna ved avkjøringa til E18. Det vil si, taka og taka, taket var jo nede for anledningen, hehe, håret må få flagre, veit du, hoho.
– Det hørtes jo dramatisk ut.
– Jaja, ikke noe problem, det eneste var at det ble litt kaldt å gå hjem i sandaler og shorts, sier en glad og sporty toppfotballsjef, for anledningen i en kledelig, kortermet hawaiiskjorte.
Nils Johan Semb begynte å spille fotball først da han var blitt 17 år. Han gikk rett inn på A-laget til Ørn Horten og fikk 9 sesonger for bruntrøyene. Hans bakgrunn som bondesønn var viktig for ham. Faren hans sa alltid at «ting og tang kan spire og gro både her og der» og «follow your dreams, boy, det ække gull alt som glimrer» for ikke å snakke om «det ække så fali når du starter, bare du starter før han jævla nabo’n over veien».
– Faren min var en klok mann, en vis mann, en av disse tause menn som gjør ting. Han gikk i døden med en spøk. Han savnet, sultet, seiret. Vokste større i det heles storhet.
– Akkurat. Godt sagt, sier vi.
– Jeg sier som han far: Ja visst er det godt, när knopper brister!
Rundt oss på tunet er det hektisk aktivitet. En polakk er i ferd med å legge nytt gressteppe i hagen. En annen pløyer en snødekt åker.
– Er det ikke litt tidlig å plante nå? Det er jo minus 20 grader og en meter med snø, spør vi.
– Her på Semb gård starter vi våronna tidlig, serru. Når snøen smelter under gresset får det vanning fra unnersia sånn at det får den brune, fine fargen det skal ha.
– Men, gress er vel grønt?
– Gress er brunt. Brunt og jævlig vått og mjukt, sier en bestemt Semb. Jeg har tross alt vokst opp på denna gården. Vi setter kålabien i desember, like etter at tæla har satt seg. Høster i slutten av mars. Det blir Kålabi, det, skal jeg si deg!
– Men…
– …nå trur jeg du skal høre litt på en kar med internasjonal erfaring, sier Semb med glimt i øyet. Jeg sier som a oldemor: Du skal ikkje sova bort vinternatta, ho er for ljos til det!
– Javel, akkurat.
– Her på gården har vi sauer som er sprengkåte i midten av mai. Så går de drektige hele sommern og spiser seg gode og feite til de skal føde i slutte av november. Da får vi ferskt pinnekjøtt til sankthans. Magert, deilig pinnekjøtt på sankthansbålet. Så sitter vi der til langt utpå lyse sommernatta og koser oss med gløgg og krumkaker, ikke noe som kan måle seg med det!
Nils Johan blir salig i blikket. Sommertradisjonene er gamle og sterke i familien Semb.
– Sommern er travel her på Semb gård, ja. Familien vår har i generasjoner stått for salting av badestranda her i Åsgårdstrand, vi salter i hele juni og juli, og så svipper vi oppom eldresenteret og barneskolen og salter litt foran inngangene der. Ingen som sklir på isen, da, nei!
– Det høres jo litt…
– Men bare vent, gutter, det skjer ting her på Semb gård. Snart er vi like store som han naboen sørpå som jeg er i møte med i det internasjonale bondeforbundet hvert år! Mark my words, som dem sier. Yes we can, som dem sier. Change, som dem sier. Nei jeg sier som a bestemor: svalene flyr lavt, vi smører med rødt klister!
En kommentar til «Semb – en visjonær bonde!»