Ett lag på banen nesten hele veien

Etter 4 poeng på de tre første rundene kan man si at Vålerenga har fått en ålreit start på sesongen, med seier over Sandnes-Ulf på Ullevaal Stadion 2.påskedag gikk starten fra ålreit til bra. For det var veldig lite tvil om hvor poengene kom til å ende opp, bortsett fra en liten periode i 1.omgang der Sandnes yppet seg hadde vi kontroll på kampen. Vi har tross alt aldri tapt mot Sandnes, hvorfor begynne nå?

Null følelser

Jeg har lenge hatt et spesielt hat for klubben som kalles for “lillebroren” til Viking, når storebror har dårlige gener er det greie sjanser for at lillebror lider samme skjebne. Jeg har ikke hatet dem for hva de er, men for at lenge huset norsk fotballs kanskje aller største hatobjekt, men med solariumskødden borte er det ikke lenger noe som gjør at man trenger å tenke på Sandnes. Du vet du er trist når du er så anonym og trist at folk ikke engang orker å ta seg bryet med å hate deg.

Den eneste funksjonen dette sjelløse laget har er at de fungerer som et jævlig godt argument for at 16 lag for mye i Tippeligaen.

Ett lag på banen nesten hele veien

Vålerenga startet kampen slik de skal mot et bunnlag. Vi spiller dem både ut, ned og til siden de første 20 minuttene og at det ikke står minst 1-0 i denne perioden er et like stort – om ikke større – påskemirakel enn Jesus. Vi kan gå med på at keeperen til Ulf gjorde et par gode redninger, såpass rause er vi.

Tradisjon tro slipper vi motstanderen inn i kampen, Vålerenga blir i en lengre periode spilt veldig lave og det ender med en enorm sjanse i mot der det 10 av 10 ganger blir mål. Det er dog sånn at når du spiller for Sandnes-Ulf må du ha mer enn en 100%-sjanse for å score, 10 av 10 er ikke garanti for mål for den gjengen der. Det eller så så gjør vår nye keeper en gigantredning, kan godt hende han burde få litt av æren for at vi ikke havner bak.

Som ekspertene på TV sier: «Det er gunstig å score mål rett før pause». Personlig vil jeg si at det er relativt gunstig å score når som helst. Men om jeg havner på TV2-sporten står det nok ikke «Fotballekspert», men heller «Gått seg vill» – vi lar eksperter være eksperter også får vi tro på at Kjartansson sitt 1-0 mål rett før pause er mer gunstig enn om det kom ti minutter før.

Forøvrig poetisk rettferdighet at vår nye islandske kompis scorer det målet. Skal vi dømme etter de 4 første kampene kommer han til å få mye juling, kakker i ankler og albuer i hodet og nakke. Sandnes sine forsvarsspillere spiller mer grisete enn tysk hardporno og at ikke Kjartansson fyrer seg opp mer er til tider et under. Man trenger kanskje ikke reagere altfor mye og heller la målene tale for seg. Vi tenker også at det er straff nok å måtte spille for et slik drittlag.

Farlig 2-0-ledelse

Det sies også at 2-0 er den farligste ledelsen, derfor ble jeg dritsur da Lindkvist scoret 2-0. Hvorfor spille seg rett inn i den farligste ledelsen når vi hadde en mye tryggere ledelse på 1-0. Virker fjernt for meg, men han er svensk og de har kanskje ikke like gode eksperter i Sverige.

Heldigvis hadde nok Rekdal gitt dem en klar instruks om å score 3-0 fort som faen slik at vi ikke levde helt på grensen. Grei kule fra Gunnarsson som hamrer ballen i lengste og legger dermed på til 3-0. Coaching i verdensklasse nok en gang, men så er vel også Rekdal en slags ekspert siden han leverer tippetips.

For dere som er opptatt av sykkel kan vel de siste 25 minuttene beskrives som en liten «champs elysees», for dere som ikke er opptatt av sykkel er det helt greit at dere ikke tok referansen, bare ikke forvent en forklaring på den.

Ekte fotballglede

Virker som Vålerenga i år lever litt i bakvendt land i forhold til i fjor. Plutselig er det vi som løper i 90 minutter og motstanderen som står med kuken i hånda og ser 2 poeng forsvinne på overtid. Det er vi som kombinerer flott i øst og vest mens motstanderen står i pølsebua og sutter på en lang wiener.

For denne skribenten er dog høydepunktet denne solfylte mandagen når Gunnarsson dundrer inn 3-0. Ikke fordi jeg blir våryr av å se de deilige guttene mine i blått behandle ballen like godt som de profesjonelle gjør i 18-årsgrense filmene jeg har under sengen min. Men fordi den gleden Gunnarsson viser er så ekte, så genuin og så smittsom. Det samme gjelder jubelen til Stengel etter assisten hans på 2-0, man skulle tro han hadde puttet målet selv, det er ekte idrettsglede.

Det er noe Vålerenga har manglet en god stund.

Vi skal dog ikke ta helt av fordi vi klemte inn tre susere mot Sandnes-Ulf eller fordi vi nesten har klart å sanke inn Rekdals magiske «to poeng i snitt». Men solen skinner over Oslo, Vålerenga tar tre deilige poeng og vi spiller for første gang på lenge med det forbanna hjertet litt utenpå drakta – og vi spiller i tillegg ganske lekkert. Da må det være lov å koste på seg et smil.

Vålerenga – Sandnes-Ulf 3-0

Tippeligaens 4.runde – Ullevaal Stadion – 21.04.2014 – 9092 solgte billetter

Kampfakta:

Mål: 1-0 Kjartansson (45.min),2-0 Lindkvist (59.min), 3-0 Gunnarsson (61.min)

Kort:

Gult: Malaury Martin (12.min), Diego Rubio (20.min)

Rødt:

Lagoppstillinger:

Vålerenga: Langer – Gunnarsson, Larsen, Muri, Mathisen (Fredheim Holm, 71.min) – Nilsen, Grindheim – Zahid, Berre(Stengel, 54.min), Calvo (Lindkvist 45.min) – Kjartansson.

Benken:Kongshavn, Lindkvist, Iqbal, Stengel, Blårud, Kastrati, Fredheim Holm.

Sandnes Ulf:Halldórsson – Pepa, Frejd(Jaiteh 45.min), Decamps, Sola – Lennon, Skjølsvik, Raskaj, Martin(Midtsjø, 81.min) – Helle(Langås 57.min), Rubio.

Benken:McDermott, Aanestad, Jaiteh, Tønne, Midtsjø, Eriksen.