1-1 er så jævla mye bedre enn å tape, men Vålerenga spiller ingen god fotballkamp mot et usympatisk Stabæk-lag.
Vålerengas lag (4-3-3): Marcus Sandberg – Robert Lundström, Jonatan Tollås Nation, Simon Andreas Larsen, Rasmus Lindkvist – Magnus Lekven (Vajebah Sakor fra 70.), Christian Grindheim, Sander Berge (Herman Stengel fra 29.) – Simen Juklerød (Daniel Fredheim Holm fra 55.), Henrik Kjelsrud Johansen, Ghayas Zahid.
Vi vinner kampen 10-3 i cornere, og vi har ballen totalt sett noe mer enn Stabæk. Likevel er Stabæk det laget som skaper flest farligheter – delvis fordi vi lar dem få lov til det, men også fordi vi må jakte scoring og selger oss derfor noe billig bakover.
Egentlig liker vi Stabæk. De stiller med en 17-åring på topp (lillebroren til Godsets Marcus Pedersen), og de får mye ut av lite. Det er bra.
Men stort sett huskes Stabæk bare for en ting i kveld: Et svært usympatisk lag. Drøying av tid når du leder og trenger poeng fordi du er på direkte nedryksplass, er naturlig. Men dette var på et svært usympatisk nivå, og dessverre tillater dommer Svein Oddvar Moen at det gjentatte ganger brukes provoserende lang tid. Hvorfor tillates dette? Hva med fair play?
Det er mange grunner til at Moen bare fikk en kamp i EM i sommer, og det fikk vi se i kveld. Dette var egentlig en veldig lettdømt kamp som han klarte å gjøre vanskelig. Dog har ikke Moen direkte skyld i resultatet, selv om han hadde flere merkelige avgjørelser.
Du ble sendt hjem fra EM, ble sunget mange ganger på Ullevaal.
Nok om dommeren – for det var nok å utsette på Vålerengas egne ferdigheter utpå matta. I starten så gutta nervøse ut, og da eks VIF-er Njie løper i keeper og får straffe, blir det enda mer nervøst. Keita scorte sikkert.
Etter hvert får vi på en måte kontroll på kampen, men det ble mye balltrilling uten å skape sjanser. Joda, vi hadde et par farligheter, men vi satt med en dårlig følelse til pause. Omgangen ble også skjemmet av at Stabæk tidlig begynte å drøye tiden.
NTB skriver at «Vålerenga nå står med seks strake kamper uten seier i serie og cup. Søndag var også neste års trener Ronny Deila på plass på trenerbenken uten at det hjalp nevneverdig. Vålerenga var et tannløst skue i store deler av kampen» – og vi kan si oss enig.
Rasmus Lindkvist reddet det som kan være et livsviktig poeng – viktig fordi Stabæk ikke fikk tre poeng – ved å skyte corneren rett i mål. Sykt rettferdig var forsåvidt ikke, men desto deiligere. Det er vanskelig å vinne fotballkamper når vi knapt har skudd på mål. Men vi skal ikke glemme Herman Stengels gode skudd i andre omgang, som ble slått til corner.
En annen bekymring var Sander Berges skade. Noen mumlet om menisken – uten at vi kan bekrefte det – i så fall ser vi neppe mer til Sander i årets sesong.
Dagens trøst er at vi fortsatt kan avgjøre dette ganske greit sjøl selv om det blir knalltøffe kamper mot Tromsø borte og Lillestrøm hjemme.
En kommentar til «Corner er mål med Rasmus»