Årsbeste og tap

Hva er det som går og går, men aldri putter i kassa? Om du svarte Vålerenga på Ullevaal Stadion farlig sent en lørdagskveld så har du helt rett.

Vålerenga – Stabæk 0-2 (0-1)
Tippeligaens 7.runde – Ullevaal Stadion – 9.mai – 7560 tilskuere

Mål: 0-1 Diomande (35.min, straffe), 0-2 Asante (64.min)
Gule kort:
Hjemme: Grindheim (71.min)
Borte: Kassi (42.min), Kassi (Rødt, to gule, 56.min)

Bom, bom og atter bom
Igjen så starter vi kampen bra, vi styrer fra første spark på ballen og det kan virke som Rekdal har gitt alle gutta en god dose av fars proteinshot og kjeftskur. Når Fredheim Holm løper hjemover med livet som innsats og jobber inn alt som er å jobbe inn defensivt er det noen som har vært ute og ralja med sablene etter en rekke svake kamper på rad. Det er et nydelig Vålerenga som entrer Ullevaal-matta denne pisskalde regnværskvelden en lørdag tidlig i mai. Endelig ser det atter en gang ut som vi bedriver fotball som kjernevirksomhet.

Det er jo helt tydelig at NFF ikke liker norsk fotball. All den tid de gjør sitt aller ypperste for å hindre at publikum møter på stadion, med heller velger å slenge ræva ned i den allerede altfor utslitte godstolen foran televisjonsapparatet. Så kalte ”Spanske tider” har fått det navnet av en grunn, det funker i SPANIA. Er vi Spania? Nei. Ferdig prata. Kan vi få en eneste hjemmekamp søndag klokken 18:00? Det er flere kamptidspunkter å forholde seg til enn hva Tromsø by har av kjønnssykdommer.

Tilbake til Ullevaal Stadion så kjører Vålerenga over Stabæk, laget som ikke har sluppet inn mål på de siste 4 kampene før møtet med VIF virker å spille helt uten selvtillit eller mening. Men så skjer det som gjerne skjer når man heier på Vålerenga, noe skikkelig dust skjer i mot og vips er det straffespark etter en enda mer dust nedtupping fra Nation. 0-1. Nevnte vi at dette var skikkelig dust?

Herifra og ut så løsner Vålerenga nok skudd til å vinne en middels stor krig. Men treffsikkerheten er som den gjennomsnittlige skurken fra en James Bond-film og vi treffer meget dårlig. 10 minutter ut i 2.omgang blir Stabæk redusert til 10 mann og håpet blusser opp (Dårlig ordvalg i disse dager? Too soon?) for VIF.
Ikke før vi rekker å kose oss med tanken på at ene smurfen ble sendt i dusjen så sitter nummer to i kassa bak Langer.

Rekdal gjør noen meget offensive bytter og spiller i en 3-4-3 formasjon mot slutten, dette etterlater selvfølgelig en hel Autostrada å løpe i for Stabæk. Dette fører til en rekke farlige kontringer i mot, heldigvis for oss virker det som Asante spiller med skylapper. Byttene og omrokeringene gir god effekt, vi skaper enda mer forover og sjansene kommer som perler på ei snor. Selv om vi heller skulle sett Lindkvist inn for Brown samtidig som man dyttet Braaten inn i midten. Det schwinger ikke altfor mye av Brown for tiden, og den sykt raske 40-metern alle pratet om? Nei den har vi ikke sett. Akkurat nå fremstår han som en Luton Shelton uten fart, det sier vel sitt. Sett han på avslutningstrening og gi han litt selvtillit så blir det orden i sysakene. Samtidig virker vår nye islandske bestekompis å være pigg, kommer riktig nok inn mot veldig trøtte bein, men gjør sakene sine veldig bra på kanten der han kommer til et par gode innlegg og tvinger frem flere cornere.

Vi presser på mot slutten, men da ikke Grindheim klarer å putte på helt blank kasse fra 6 meter så er det håpløst. Stabæk vinner 0-2 på Ullevaal og fortsetter den meget sterke seriestarten. Smått imponerende og få så mye av et lag som består av så jævla lite.

Deilige VIF
Hæ tenker du kanskje nå? Deilige VIF som tapte 0-2? Ja. For vi skaper flere 100%-sjanser enn hva jeg klarer å få med meg, og i så måte er det kanskje ikke så rart at Asante gir et ekstra langt blikk opp i himmelen når han putter mål nummer 2 for Stabæk, for han vet at dette er ikke fortjent. Endelig så viser gutta hva de er gode for, her ble det lagt ned nesten like mange kilometer med løping som de siste 3 kampene til sammen. Om vi spiller sånn her fotball hver kamp så får vi grusomt mange poeng før resultatene skal leser opp på slutten. Akkurat her kan vi lene oss litt mot Nils Johan Semb sitt evige mas om at ”Det er små marginer i toppfotballen”, for det var intet annet enn marginer som hindret dette Vålerenga-laget å ta med seg poeng fra denne kampen.

Derfor er det trist når folk på Internett fortsatt klager på at spillere, trenere, ballgutter og maskoter må gå etter at vi resultatmessig skuffer, men spillemessig leverer en kamp som totalt sett er veldig bra. Her er det bare å håpe at denne typen spill sitter mot Tromsø, og at Kongshavn er litt ekstra gavmild mot gamle kompiser og beholder såpehanskene fra Mjøndalen-kampen.

Vi skal ikke tvinge noen til å dra til Tromsø, selv om det er fryktelig hyggelig om du gjør det. Sjansene er store for både 3 poeng og 3 forskjellige sorter med klamydia. Det vi dog skal tvinge folk til er å dra på Ullevaal Stadion 16.mai når vi tar imot Buskeruds stolthet, laget som har sjarmert en hel nasjon i senk. For kan man bli noe annet enn glad av en klubb som åpner garderoben i pausen, og som har en trener som før sesonger uttaler ”Gutta, i år skal vi kose oss, for på slutten av sesongen så rykker vi rett ned igjen!”.

Vi sees igjen på Ullevaal Stadion 16.mai!

Flere bilder fra kampen på grydis.no