18. juni er den internasjonale panikkdagen. Ølkraner stenges, vinflasker korkes og væskebalansen ordner vi med med vann.
Vi kaster engstelige blikk over skulderen og er stort sett på tuppa. Er det vår tur nå? Blir vi innhentet?
Det er opp til alle å få panikk, en slags menneskerett, særlig når etablerte rettigheter står på spill. Ikke ville vi være i Pedersens eller Barmens fotballsko for å si det sånn. Livet blir så kjipt. Alt var bedre før. Jeg vil være meg sjæl. Jeg vil ned i andre.
Brannspillerne kjenner panikken bre seg i garderoben. Uke etter uke har de spilt som fulle sjømenn, men nå er det slutt. Fotball sist – aldri trist. Fotball først – aldri børst. Forbudstida er tilbake i Bergen, og resten av fotball-Norge rister lett på hue. I Trondheim stoler brutter’n blindt på frihet under ansvar. Ta deg en pille – har du glemt Nicki Bille?
Vi må ikke tåle så inderlig vel de forbud som ikke rammer oss selv. Ja, tanken er tenkt, men vi tror ikke det har noen hensikt å slå ned på redaksjonsmedlemmer i VPN som er svake på egen grensesetting og som ikke har skjønt bæret av begrepet ”å ta en øl”. De som ikke begriper at det betyr noe sånt som ti, har lite i vår bransje å gjøre.
Om nivået på VPN ville blitt så veldig mye bedre eller dårligere med hus- og rusregler, alkoholforbud- eller påbud, tror vi alt om. Men om fotballspillere har lyst til å kalle seg toppidrettsutøvere får de ta konsekvensen av det. Eller la det være.
Vålerenga i dag
På 200-årsdagen for Napoleons nederlag tror vi Molde møter sitt Waterloo om få dager
Bildet av avholdssaken: All verdens historie, tema forbudstida.