Tippeligaens 7. runde – Ullevål Stadion søndag 14. april 2016, Kl. 20:00
Solgte billetter: 6.371
Lagoppstillinger:
VIF: Aslak Falch, Simon Larsen, Sander Berge, Enar Jääger, Rasmus Lindkvist (84. min Nedrebø), Christian Grindheim, Herman Stengel, Ghayas Zahid, Niklas Castro (45. min Arvidsson), Daniel Fredheim Holm (25. min Sakor), Deshorn Brown
Benk: Adrian Møller, Jesper Arvidsson, Vabejah Sakor, Simen Juklerød, Elias Omarsson, Anders Nedrebø, Sander Pettersen
Start: Håkon Opdal, Tapio Heikkilä, Henrik Robstad, Eirik Wichne, Rolf Daniel Wikstøl, Robert Sandnes (79. min Segberg), Chidiebere Chijioke Nwakali, Espen Børufsen, Gudmundur Kristjansson, Espen Hoff (45. min Rasmussen) og Lars-Jørgen Salvesen (71. min Sigurdsen)
Benk: Who cares
Dommere: Svein Oddvar Moen, Kim Thoma Haglund, Frank Andå og Martin Lundby
Mål:
1-0 Deshorn Brown
2-0 Deshorn Brown
Gule kort:
32 min Niklas Castro (VIF)
Kampen:
1. omgang
Det var med nærmest skrekkblandet fryd jeg tok i mot denne kampen med åpne armer. Start er seriens store dumpekandidat og er mere lekk enn pumpen til Tanya Hansen, men akkurat i denne kampen så var skadeproblemene våre ekstra tydelige, for til denne kampen var Wæhler utestengt pga 3 gule kort. Vi har allerede trukket Lindkvist ned fra kantplassen til venstreback og trukket Jääger inn fra back til midtstopper og fylt på med Larsen på høyre back. Nå skulle altså klubbens eneste skadefrie midtstopper ut i karantene – og på hans plass hadde vi i stedet en 17 år gammel havremoped som liker å raide….
Kampens start starter som de sikkert fleste hadde forventet i og med at Vålerenga tar et tidlig grep om kampen. Det blir ikke til noe mer enn noen frispark og cornere helt i starten, men etter 5 minutter så smeller det. Vi vinner kula sentralt og spiller kjapt i lengderetning før Zahid trer igjennom Brown. Ballen ser lang ut, men Brown er akkurat rask nok og klarer å flikke ballen forbi en utrusende Opdal og i mål.
I det 31. minutt får Start sin hittils største mulighet da de slår inn i vår boks fra sin venstrekant og Jääger mislykkes med klareringen i feltet. Ballen dupper ned på bakre stolpe og der står det en bibeltro og tror han får en gave fra himmelen. Fra kort hold fyrer han løs på dirra, men Falch er lynhurtig oppe med polvottene og får slått den over. Dette skjer i en dårlig periode for Vålerenga. Vålerenga hadde grei kontroll etter målet og frem til Daniel Fredheim Holm måtte kaste inn håndkleet i det 25. minutt. Etter det overtok Start både banespill og evnen til å skape halvsjanser. På topp har de eviggamle Espen Hoff og en figur som heter Lars-Jørgen Salvesen. Han ser ut som en usynlig versjon av Elias Omarsson med manbun.
Dette skiftet i spillet endrer også tribunens sanger. Der det tidligere hadde vært de litt mer bekymringsløse supportersangene som «rusla rundt i Olso by» og lignende gikk Klanen over til å messe «kom igjen Enga» o.l. og er et herlig bevis på autentisk stemning som følger spillets gang knuser konstruert stemning av den typen man finner blant publikummet til Stavanger Soilers som sitter og gasser seg med kiss cam og klappere.
Vi kommer etter hvert mer inn i det og vi kommer oss med Castro ned til dødlinja blant annet, uten at vi får frem et skikkelig innlegg. Rett før lagene skal i garderoben får vi også et frispark sentralt i banen midt på Starts banehalvdel. I stedet for å pole en ball i feltet spiller vi kort på en møtende Zahid som vender og spiller i bakrommet. Der har Brown gjort et bra bueløp og i tillegg kommer Lindkvist på løp fra dypet inn samme rom. Av de to er Brown i Offside og han velger å avslutte. Han smeller inn en vakker goal, men til ingen nytte. Da linjemannen markerte for offside. Hadde han latt Lindkvist ta den hadde han kommet i en posisjon identisk med den han putta i mot Tromsø.
2. omgang
Vålerenga gjør et bytte i pausen og det er at de tar ut Niklas Castro og setter innpå Jesper Arvidsson. At Jesper er tilbake er en gladsak. Han var solid før han ble skadet. Arvidsson tar venstrebacken og Lindkvist blir flyttet opp på høyrekanten. Så da har vi en svinaktig hurtig og venstrebent spiller på høyrekanten. Her lukter det å utfordre backen i høy hastighet og skjære inn i banen for skudd i lengste eller for å dytte ball i langs bakken i mellomrom eller bakrom til henholdsvis Zahid eller Brown.
I andre omgang har vi overtaket fra start og når vi har det s fremstår Start som stusselige. Da ser de ut som det førstedivisjonslaget de er om noen måneder. Hjelper lite at treneren har tidenes mest ufortjente Champions Leaguetittel, når laget hans tidvis fremstår som et guttelag.
Der vi hadde forventet å se Lindkvist i raske kliv opp langs kanten så er det Arvidsson som tar ansvar. Han blir med opp og får ballen og slår inn fra dødlinja. På bakre står Lindkvist som header ballen ned til Stengel. Stengel får ballen på halvspretten på 6 meter og dundrer ballen opp på tribunen med en ryggsekk så stor og mannevond at Lars Monsen garantert ble litt våt i trusa si om han så det.
Før kampens sluttfase gjør lagene en del bytter og ettersom Start bare ligger under med ett mål så prøver Start å flytte laget høyere og det gjør at vi kan prøve å slå i bakrommet. Vi har byttet ut Lindkvist, men det er fremdeles gode arbeidsforhold for Deshorn Brown og han klarer å fange opp en lang ball. og utfordrer egentlig hele Starts bakre rekke før Zahid og Skor fyller på. Brown finner Sakor om på sin side finner Zahid, men begge skuddene blir blokkert.
Med 2 min igjen av kampen kommer på nok en gang opp langs venstresiden og de samme gutta kombinerer nok en gang før Zahid spiller 45 grader til Brown. Brown banker til og nok en gladlaks ligger i garnet bak Opdal. Den tidligere prügelknaben til TV2 og dagspressen er tydelig godt vant med å score, for han gidder ikke engang løfte henda i noe som begynner å bli en ganske hverdagslig hendelse.
Kampen ebber etter dette ut og dommeren blåser av kampen til en stolt versjon av analtoget.
Vi takker også NFF for en flott TV-avtale som umuliggjør at det kommer bortesupportere på kampen. Med kampstart kl 20 på en søndagskveld og med 4,5-5 timer hjemtur så blir det vanskelig å kombinere en tur til tigerstaden med noe så alminnelig som en jobb.