En ung kvinnelig leser har sendt oss et emosjonelt leserbrev. En fin balansering mot gretne gamle gubber fra VPN. Vi syns det var fint, og deler det med deg. Her sitter jeg. Ofte er det dagen derpå for lagene som spiller søndagskampene. Det er ennå litt mer ventetid for de som spiller mandagskampen. Og for … Fortsett å lese «Leserbrev: Elsket og hatet»
En ung kvinnelig leser har sendt oss et emosjonelt leserbrev. En fin balansering mot gretne gamle gubber fra VPN. Vi syns det var fint, og deler det med deg.
Her sitter jeg. Ofte er det dagen derpå for lagene som spiller søndagskampene. Det er ennå litt mer ventetid for de som spiller mandagskampen. Og for de som hadde lørdagskampen har den kanskje kommet litt ut av minnet. Da kom jeg på den fantastiske idèen at jeg kan jo skrive til VPN.
Mitt liv som fotballsupporter, Enga og Liverpool sådan, startet vel da vi flyttet inn til samboeren til mamma. Han er ihuga Vål’enga og Liverpoolsupporter. Jeg har ofte sittet og tenkt på hva som gjorde at jeg valgte denne fantastiske klubben. Selvsagt, den er spennende. Jeg har aldri sagt jeg likte RBK når noen spurte. Alltid har det vært Enga. Og når vi klarte sølv i 2004 var hjertet mitt tent. Aldri skal den flammen slokke. Når vi tok gull i 2005 rant tårene, og jeg har aldri vært så stolt over å være en Engasupporter. Ikke nok med at vi tok gull. Rosenborg, som er laget til en stor del av mine venner og familie, gikk på en smell og havnet på midten. Langt fra nedrykk, men jaggu langt fra gullet også. Bronsen i 2006 var deilig, ettersom sesongen ikke hadde begynt slik vi hadde ønsket. I 2007 håper jeg selvsagt på en ny medalje, og jeg har ikke mistet troen på guttene ennå. Alle skjønner at tabellen kommer ikke til å se sånn ut når sesongen er slutt en gang tidlig i november. Når tok Brann gull i november, og ikke i april sist? Et hint, jeg var ikke født..
Jeg får ofte slengt etter meg at jeg ikke er en ordentlig fotballsupporter. Ofte kommer dette fra HamKam supportere, siden det faktisk er slik at det er det nærmeste laget. Jeg er bosatt på det stedet Gud glemte. Nemlig Lillehammer. Jeg drar ikke på så mange kamper. Kanskje det er derfor jeg, i deres øyne, ikke er ordentlig fotballsupporter? Jeg skulle gjerne troppet opp på Ullevaal annenhver søndag jeg. Men, som den fattige studenten jeg er, går nok ikke det. Ettersom jeg ennå er under 18 år, og har bestemt at jeg skal fullføre videregående der jeg har startet det, går det også dårlig å flytte.(Men snart.. Snart er ventetiden over). Siden jeg jobber som servitør i helgene, er det ofte vansklig å komme seg på kamp. Og om alt slår riktig og jeg har fri og at jeg har penger, ja selvsagt drar jeg til Ullevaal da.
Er man ikke en ordentlig fotballsupporter, fordi man ikke møter opp på alle kampene? Er man ikke en ordentlig fotballsupporter om man velger et lag i en by, som ikke er så nærme at det bare er å ta en halvtime i bil for å komme dit? Det har jeg lurt på. Men jeg lurer ikke lengre. For jeg føler meg som en ordentlig fotballsupporter. Jeg føler at jeg er inne i et miljø, jeg elsker å være i. Jeg omtaler alltid klubben som vi, ikke de. Det er noe eget med å være en Vålerengasupporter. Du blir elsket av de inne i klubben, du blir hatet sterkt av misunnelige, ganske ynkelige supportere fra andre småklubber. Man kan ikke unngå å elske det. Jeg vil alltid føle meg som en ordentlig fotballsupporter, uansett hva de små drittbøndene sier.
Marte
Fortsett å lese «Leserbrev: Elsket og hatet»